Har dere fortalt det på jobben?

[Millamolly]

Jeg skal i gang med mitt 3. forsøk nå, og har ikke fortalt på jobben at jeg holder på med dette. De siste månedene har jeg naturlig nok hatt flere sykemeldinger pga kontroller, uttak og litt komplikasjoner etc. og synes det er litt vanskelig å "plutselig" bli syk hele tiden. Nå lurer jeg på om jeg skal fortelle det. Men det som holder meg tilbake er at jeg synes det er så deilig å ha jobben som "friområde" der ingen lurer på "hvordan det går", "hva skjer nå", "når skal du ha uttak igjen" etc. fordi selv om det bare er godt ment av alle de søte vennene våre så er det allikevel litt slitsomt å oppdatere alle hele tiden. Spesielt siden det hittil ikke har vært så gode nyheter heller... Hva gjør dere? Takk for tips

[kreps77]

Kjenner meg igjen. Har foreløpig kun vært gjennom et forsøk, men merker allerede at jeg føler det er litt vanskelig å være sykemeldt langt mer enn normalt. Har foreløpig bare sagt det til en kollega, nettopp av den grunn at det er godt å ha et fristed. Men jeg har vurdert å fortelle det til sjefen siden det tross alt er han som får sykemeldingene. Siden han har taushetsplikt regner meg med at det ikke hadde generert masse spørsmål, og jeg merker at det er viktig for meg å ha et sted hvor folk ikke skal være forståelsesfulle og omtenksomme.

[Rose69]

Nei,har en sladrekjærring av sjef så her er jeg taus.Men d r litt godt å ikke ha noen som spør hele tiden om hvordan d går etc etc.

D r nok at venner og familie spør.

 

[Millamolly]

Ja, selv om sjefen har taushetsplikt så får jeg følelsen av at det fort kan glippe ut likevel. Hm.. Nei, jeg tror vel at jeg får holde det for meg selv litt til

[♥ lillemin ♥]

Jeg kviet meg for å nevne noe i begynnelsen, men jeg fant ut at det beste for min del - og de andre ansatte sin del, var å fortelle det. Jeg begynte så smått å fortelle det til sjefen, deretter tok jeg det litt og litt til med andre. Nå jobber ikke jeg i en veldig stor bedrift, men vi er nå 15 kvinnfolk samla under ett tak, så klart man blir litt redd for prating og "utspørring".

 

Men ved å snakke mer åpent om det på jobben, så har jeg fått en større forståelse for fravær, og jeg har også muligheten til å tilpasse arbeidstidene mine i større grad ut i fra humør, formen min og alt det praktiske rundt dette.

 

 

[meg83]

Jeg har faktisk jobben som fristed, og venner og familie vet stort sett ingenting. Går greit å skjule det for familien, for vi bor langt unna de fleste. Syntes det begynte å bli ubehagelig på jobben å hele tiden finne på historier om hvorfor jeg ble dårlig, hvor jeg var når jeg var borte osv. Fortalte med en gang at jeg ikke ønsket så mye fokus og spørsmål rundt dette, og det har folk respektert. Nå snakkes det bare om det når jeg selv tar initiativ til det. Skal sies at på vår lille arbeidsplass (13 faste), så har flere vært gjennom IVF-forsøk, så de er kanskje mer vant til å forholde seg til slikt enn mange andre steder... For oss har det vært viktigere å en gang forhåpentligvis kunne overraske familie og venner, som ikke engang vet at vi har lyst på barn. Har bare valgt ut et par venner og søsken så vi har noen nære å snakke med underveis også.