Lar dere barnefar være med på fødselen?

[Anonym bruker]

I vårt tilfelle har vi skilt lag som gode venner, og begge ønsker barnet.

BF ønsker å delta i svangerskapet, noe jeg naturligvis er veldig takknemlig for.

 

Men her om dagen kranglet vi så busta føyk, fordi han ville være med på ultralyd. Skal på tidlig ultralyd pga jeg har mistet flere ganger, og det blir da en innvendig UL.

 

Jeg sa da at jeg ønsker å dra aleine ettersom det er innvendig, og jeg føler at det blir rart å ta han med da vi bare er venner. Dette kunne han ikke skjønne, siden vi har sett hverandre nakne så mye før. Men for meg personlig føles det unaturlig å vise meg uten klær for han da vi ikke er sammen.

 

Da jeg var gravid sist, sa han at han ikke ønsket å være med på fødselen fordi han ikke takler blod o.l., så antok derfor at han heller ikke ønsket nå, men det vil han plutselig.

 

På en måte vil jeg jo ikke nekte han heller, det er tross alt hans barn som skal komme til verden, men samtidig føles det helt rart å ligge der og føde med han i rommet.

 

Hvilke løsninger har dere kommet frem til?

[Anonym bruker]

Jeg synes du er heldig som har en BF som vil stille opp. Jeg har ikke hørt en lyd fra BF siden han fikk vite at vi skulle ha barn sammen. Jeg personlig ville latt BF vært med på alt han hadde hatt ønske om under svangerskapt. Vil også gjerne at han skal være med på fødselen.

Du kan jo kanskje la han få være med en stund, men si til han at hvis du etterhvert synes det blir litt rart og feil at han er i samme rom så be han gå på gangen til alt er over. Skjønner jo at han vil være der og ta imot barnet sitt.

 

 

Lykke til med valget:)

 

[Storegull og lillegull i magen]

Hei Anonym.

Jeg var i din situasjon for noen måneder siden..

Ble gravid med ex'n, og hadde mildt sagt et utrolig turbulent svangerskap.. Som så mange andre her, så fikk jeg beskjed om at jeg hadde lurt han, han ble sammen med ei annen ganske kjapt etter at jeg ble gravid osv.. Men tiden gikk, og han ble vel voksen.. På slutten av graviditeten var vi faktisk ganske gode venner igjen..

Jeg tenkte også mye på om han skulle være med på fødselen.. Han var egentlig den eneste jeg ville ha der, siden han er pappaen til barnet mitt.. Samtidig så var det så turbulent mellom oss, at jeg ikke visste om jeg ville ha han med..

Det endte opp med at han ble med på fødselen..

Jeg bodde hos han de siste dagene før fødselen, vi skjønte at noe var på gang..

Han var helt fantastisk under fødselen, jeg kunne ikke hatt med en bedre hjelper;)

Jeg vet at han satte utrolig stor pris på det, og at det var en utrolig opplevelse for oss begge.

Jeg synes virkelig at du bør la pappaen være med på fødselen!

[las chicas]

hei.

 

vet ikke hva som er riktig eller galt, men jeg har tenkt at jeg skal la min BF være med på fødselen hvis han virkelig ønsker det. men likevel se det ann når det hele står på. hvis jeg føler underveis i fødselen at det blir helt feil å ha han der kommer jeg nok til å sende han ut. om han vil eller ikke. dette der DIN fødsel. det er DU som skal føde. ikke han. om du føler at fødselen blir lettere uten han synes jeg absolutt ikke han skal være med. han kan vente på yttersiden og komme inn med en gang nurket er kommer til verden.

 

er selv usikker på hvordan jeg vil takle å ha en x sammen med meg under fødsel. men jeg er innstilt på å prøve

 

lykke til ihvertfall

 

[Can I keep you...]

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre i forhold til BF og fødsel. Min eks er så ustabil. Han skifter mellom å skjelle meg ut for så å trygle om godt vær for deretter å beskylde meg for alt mulig rart. Får høre at jeg er egoist som har kastet han ut. Men jeg har finni meg i hans nykker lenge nok. Jeg er gravid og orker ikke å ha det så ustabilt. Har finni ut at i min situasjon har jeg lov å være litt egoist. Har ikke bare meg selv å tenke på, men mine barn og mitt ufødte barn i tillegg. Jeg blir bare gørr sliten og oppgitt av hvordan han holder på. Håper han roer seg litt når fødselen nærmer seg. Skjønner godt at han ønsker å være med. Men slik det har vært mellom oss i senere tid er ikke han den jeg har mest lyst til å ha der. Vi får se.....

[Stephanie_]

Det komme vell helt an på hvordan forholdet er mellom deg. Er veldig enig med hun som sa at det er DIN fødsel og dermed ditt valg, du må tenke på degselv akkuar der. Det er en veldig tung tid, og dine behov kommer absolutt før hans.

 

I mitt tilfelle skal ikke BF har noe del i fødsel, han har gitt klar beskjed at han ikke er interessert i å ta noe ansvar eller være med på noe av det tunge. Han ville derimot gjerne komme på besøk en gang i måneden hvis jeg har det helt fint, være med på UL hvis barnet var frisk og kanskje fødselen. Han er utrolig ustabil også, først sier han at jeg burde tatt abort (jeg fant ut av graviditeten i uke 12) for deretter å true meg med å kjempe for 50% samvær!! det er absolutt ikke en jeg trenger å ha med på noen del av svangerskapet eller fødsel. Han skrev på sms til meg idag at han ikke skulle ha noe ansvar. Så jeg sa at han kunne holde seg unna etter fødselen også. Er nok dritt nå.

[Anonym bruker]

Er selv i den situasjonen at jeg blir alene mor. Jeg har i likhet med noen av dere en veldig ustabil eks, som i tillegg bor på andre siden av landet! Den ene uken sier han at han skal flytte og være med som hjelp gjennom svangerskapet, fødsel og være en del av barnets liv fra begynnelsen, den neste uken blir han boende der han er, er villig til å betale sin del, men ikke noe mer. Men det som er både skummelt og fryktelig stressende er når han kommer og forteller at han blir boende der han er, men fremdeles vil at vi skal dele 50-50 ansvar og omsorg! Hvordan i hans lille hode er det mulig å dele omsorg for et barn når vi bor på hver vår side av landet? Skal barnet bli en ball man "slenger" mellom oss? Det er ikke akkurat aktuelt, jeg ønsker et stabilt og godt liv for mitt barn. Dette er en mann som skifter mening oftere enn vi andre skifter sokker, og jeg, som er midt i siste eksamensperiode, trenger i hvert fall ikke å måtte tenke på hva han mener denne dagen! Jeg er enig med Stephanie_ som sier at hun ikke trenger å ha ham som en del av verken svangerskap eller fødsel. Hvis ikke BF kan bestemme seg for hva han vil, kan han holde seg unna. Det siste vi gravide trenger i en ellers så følesesmessig og kanskje litt skremmende hverdag er en BF som skal komme å gjøre den enda verre for oss.

[Anonym bruker]

jeg hadde latt ham stå ute og komme inn helt på slutten. kanskje bare siste halvtimen. hadde ikke taklet det å ha han hos meg i flere timer.

min bf vil jo ikke ha noe med oss å gjøre, men hadde han vært som din, ville jeg la ham være med på det siste øyeblikket som er barnets og ikke bare mitt.