Er såå lei meg! :`(

[Anonym bruker]

Hva er det med meg..bare skriker å skriker... tårene spretter ut..

Er så lei og sliten...vet ikke hva jeg skal gjøre..har 8uker igjenn.. :-(

[Snuppa & llillebror]

...helt normalt...ikke unormalt hvertfall!

[Anonym bruker]

Helt normalt.

Men kjære deg, du bør forbrede deg på 10 uker. De aller fleste går over termindatoen. Å de setter oss ikke i gang bare fordi vi er lei.

 

 

[Anonym bruker]

Sååå teit å skrive sånn, du anonyme over meg...

Hva har det med saken å gjøre??

Jenta er lei seg.

 

Jeg vet utrolig godt hvordan du har det!! Jeg er også kjempe lei meg og gråter hver dag. Uten at jeg kan forklare det på noen måte.

Det er disse hormonene i kroppen vår som er helt på styr.

Prøv å tenk gode tanker når du kjenner fortvilelsen kommer. Vet det er vanskelig, men prøv ihvertfall. Om 8-10 uker har vi de små ungene våre i armene våre! :-)

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle roe ned hormonene dine 22:22... å ikke være så utorlig nærtagen på andres veine.

 

Men de siste 2 ukene blir sikkert helt grusomme om man ikke prøver å forbrede seg på at det faktisk er helt normalt å gå overtiden.

Å det er fakta at de ikke setter oss i gang bare fordi vi er slitene og leie. Uansett hvor slemt det måtte høres ut i dine ører, så er det fakta.

Er da bare å spørre en jordmor det, så får du høre hva du får til svar.

 

 

[Anonym bruker]

Er man så sliten og lei at man bare sitter og gråter er det vel gode ord og oppmuntring man trenger å høre?

 

Det er egentlig alt jeg har å si...

 

Faktaopplysningene dine er jeg veldig klar over, lillevenn. Og det er vel noe alle vet at man kan gå over tiden. Men jeg tror neppe HI var ute etter det svaret fra deg.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar 23:22.

 

Blir uansett ikke gående 2uker ekstra jeg, på sykehuset jeg skal på blir man tilbudt å sette igang en uke over tiden!

 

Har og snakket med legen som sa om jeg var moden var det ingen grunn for at hun ikke skulle hjelpe meg litt på vei....

[Anonym bruker]

Men hvorfor er du så lei deg? Er det noe spesielt du tenker på og blir trist for? :-(

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en skikkelig prat med legen din eller jordmor dersom du er såpass utafor. Er alt bare leit, eller klarer du å glede deg til babyen kommer?

 

Man er jo labil og gråter lett pga alle hormonene, men dersom alt er svart må man også være obs på om du kan ha fått en depresjon.. Uansett vil det hjelpe å snakke med noen. Og uansett om det "bare" er hormoner eller om du er deprimert, så vil det gå over. Prøv å fokuser på det. Håper du føler deg bedre snart!

 

Klem :-)

[Anonym bruker]

Pappan til babyen prøver ikke engang og trøste meg..I går gikk jeg og gråt hele dagen. Klarte ikke og stoppe tårene...Han spurte hva det var for noe. Jeg sa jeg var forferdelig sliten og lei av alt. Han vet at jeg ikke liker og gå gravid også. Etter at jeg hadde sagt at jeg var sliten, sa han at han ville ut (på fest), skulle ikke bli lenge..jeg fikk ikke sove og ble liggende våken på sofaen,alene. Klokken 5 i natt hadde han ennå ikke kommet hjem så jeg ringte han. Han var veldig full og sa jeg kommer nå.

 

Er jeg overhormonell eller egoistsk??

Burde han ikke ha blitt hjemme og prøvd og trøstet meg...Føler meg helt tom og alene, vet ikke hva jeg skal gjøre..er såå lei meg og ennå mer sliten i dag.

 

 

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg gleder meg. Føler meg bare tom og alene.

[Anonym bruker]

Uff, dette høres ikke noe ålreit ut. Synes du skal oppsøke lege eller jordmor i morgen, jeg. Det er viktig at du er så opplagt som mulig til babyen kommer, og jeg synes det kan høres ut som om du er deprimert. I så fall trenger du hjelp for å bli bedre.

 

Jeg har også vært deprimert i perioder i graviditeten, og vet hvor vondt det er hvis partner ikke "ser" en og prøver å trøste. Man føler seg så vanvittig alene når man er lei seg og blir oversett. Nå kjenner ikke jeg partneren din, men uansett ville jeg forsøkt å fortelle hvor lei deg du er og at du trenger å bli trøstet. At du trenger at han er hjemme og gir deg omsorg.

 

Jeg har måtte stave det ut for samboeren min. Forklare at det ikke er hans skyld at jeg er lei meg, men at jeg trenger at han holder rundt meg og trøster. I begynnelsen gjorde han ikke det, men ble heller avvisende når jeg satt og gråt. Men han er blitt mye bedre. Så kanskje det er håp for partneren din også?

[Anonym bruker]

Kom inn her, og leste over alle innleggene. Og vil si at jeg tror vi er ganske mange som føler at vi er veldig alene om å gå gravid til tider. Tror det er vanskelig eller helt umulig for våre partnere å forestille seg hvordan det er å gå gravid. Det at kanskje mange av våre partnere går ut, på fest, tar seg noen øl, blir full, og gjør andre ting vi ikke kan, det kan føles tungt. Min samboer jobber i restaurant-bransjen og der er det mye; "ta seg et par pils etter jobb" Har vært mye lei meg og skuffa over det! Kjenner meg godt igjen i hva som skrives over, og helt forferdelig følelse å ha det slik.

Men viktig å prate med de om det, så mye vi skulle ønske at de kunne lese tankene våre, så gjør de ikke det :-)

De er jo veldig gode også, og til tider må jeg selv ta meg idet, og setter selvfølgelig utrolig pris på samboeren min, og forholdet vårt :-)