Ensomhet og humørsvingninger

[Anonym bruker]

Jeg er 35 år, og vet godt hva det vil si å være gravid siden dette er nr 4. Alikevel så kom dette som et sjokk, alle disse hormonelle forandringene, humørsvingninger, og det at jeg føler meg så ensom og forlatt.

 

Føler ikke at jeg kan følge alle andre, de fleste planlegger å gå ned noen kg til sommeren, mens jeg skal opp. Gruer meg sinnsykt til dette.

 

Har en fantastisk mann, han stiller opp til tusen. Han gleder seg til sitt første barn, mens jeg ødelegger gleden hans med mine humørsvingninger. I helgen har han reist bort, og jeg sitter igjen helt alene:( Og nå har jeg begynt å tenke på hvordan denne sommeren kommer til å bli... De få gangene han kanskje skal finne på noe, hvor jeg sitter alene hjemme.

 

Når jeg sitter her så ser jeg at jeg oppfører meg som en hormonell fjortis, men klarer ikke å ta meg sammen.

 

Hans største ønske er å få et barn, og jeg har vært villig til dette. Helt til nå, føler meg så alene at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

 

Jeg har hatt det likt i de andre svangerskapene, så jeg vet jo at dette ikke blir noe bedre.

 

Håper noen kan gi meg noen gode råd på veien.

[Gjest]

Jeg for min del gleder meg til sommeren, for da skal jeg slippe å tenke på å holde meg slank, slippe å gå og holde inn magen når jeg går rundt lettkledd. Da skal jeg bare gå og strutte med magen! Det skal bli herlig! :-)

 

Men jeg vet godt hva humørsvingninger og hormoner er! Og jeg går absolutt ikke rundt og er glad hele tida. Jeg vet hvordan det er å ha følelsen av å ødelegge for andre med sitt humør. Men jeg har også funnet ut at det bare blir verre hvis jeg tenker så mye på akkurat det. Det beste er å prøve å tenke at man gjør sitt beste, og at man da er bra nok for dem en har rundt seg.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Nå er jeg slank fra før av, kan vel være derfor jeg sliter med dette.

 

Jeg skal prøve å tenke mer positivt, slik som du.

Føler nå at alt som blir planlagt er noe jeg ikke har glede av å være med på, dette gjelder stort sett de fleste rundt meg.

Mens han blir bedt på den ene festivitasen etter den andre, så sitter jeg og føler meg utenfor. Dette gjelder i stor grad konserter og festivaler. Jeg har sagt til ham at det blir opp til ham om han skal reise, men vet jo at jeg kommer til å føle det som skikkelig ille når sommeren kommer og han reiser ut.

Nesten så jeg angrer for at jeg valgte å bli gravid.

 

 

 

[Anonym bruker]

hvorfor kan du ikke bli med??