Dere som har mistet to eller tre ganger etter hverandre...

[mammaigjen!!]

Hva sier legen til dere? Min sa det var helt tilfeldig og at jeg hadde uflaks at det skulle skje to ganger etter hverandre. Kjenner meg ikke helt overbevist....er så redd for at det skal skje en gang til viss jeg blir gravid igjen! (Har tre friske barn fra før med ukompliserte graviditeter)

 

Veldig glad for svar fra andre med samme erfaring

[Lillypia]

har mistet to ganger på rad og er heller ikke overbevist.selv om legen sa det samme til meg....har et barn fra før...

[Funnet-håpet -igjen]

Jeg har mistet tre ganger etter hverandre, og da har en krav på utredning. Min personlige mening er at det er brutale retningslinjer at en må miste tre ganger før de gidder undersøke noe. Argumentet deres for å vente er fordi de ikke finner feil så ofte dersom de undersøker etter at en har mistet to ganger. Jeg er uenig fordi det er slik en enorm belastning!!! Hos meg fant de koagulasjonsfeil, jeg har når medisin for dette, og er snart lengre enn de andre tre gangene. Har vært bitter fordi de kunne funnet ut dette tidligere...

Men det er ikke så greit når en må sloss mot ett rigid og byråkratisk system!

Fastlegen sa til meg etter første aborten at 1 abort er guds mening, 2 er uflaks, mens den 3 på rad gjør dem mistenksom.

Jeg håper inderlig dere slipper flere nå, og at det neste ganger går bra, det kan nemlig også skje:)

[Anonym bruker]

Hvis du har hatt flere ukompliserte svangerskap bak deg så er det mest sannsynlig kromosomfeil hos fosteret og at du har hatt uflaks. Jeg har en venninne som fikk 1 SA, så fikk hun et friskt barn, fikk så 2 SA i løpet av et år og har nå født et friskt barn igjen. Veldig veldig kjipt for henne å miste så mange ganger. Legene mente at hun rett og slett har hatt uflaks og at hun kan bære frem friske barn, slik at feilen ikke ligger hos henne. Men, skulle jeg miste en gang til (har "kun" mistet en gang) hadde jeg (selv om det er vondt) hatt forståelsen for at det er "kravet" å miste 3 ganger. Dette er fordi jeg har hatt et normalt svangerskap bak meg og vet at jeg kan få barn. Som "funnet håpet igjen" sier, hvis man ikke har barn fra før og så mister 2 ganger på rad, da er det litt mer naturlig å sjekke hva som kan være galt, f.eks. koagulasjonsfeil eller for lav progesteronnivåer. Du har 3 friske barn og derfor har du mest sannsynlig hatt fostre med kromosomfeil. Dette skjer desverre hele tiden og er en del av naturen. Har full forståelse for hvordan du tenker, siden jeg vet hvor vondt det er å miste. En mager trøst er at det nok ikke er noe galt med kroppen din.

[Funnet-håpet -igjen]

Er enig med deg i enkelte av de tingene du nevner her, Anonym, men tror ikke du vet hvordan du ville følt det om du mistet en gang til, og dermed ikke kan si at du ville skjønt hvorfor de ikke sjekker før en har mistet tre ganger..

Jeg har en frisk sønn på snart 7 år, men jeg mistet allikevel tre på rad. At du har barn fra før betyr IKKE at det ikke er noe galt ett sted, men kan bety at det barnet du klarte å få var veldig, veldig flaks. Jeg hadde fortsatt koagulasjonsforstyrrelsen med ham, visste ikke om den da, og gikk derfor ikke på medisiner. MEN - det var da altså bare 20 % sjanse for at det skulle gå bra.

Jeg har ikke stort bedre råd å gi til hun som startet innlegget, men velger å ikke si at det ikke kan være noe galt. Joda, veldig vanlig å miste en gang, mange mister to, men kun 1 av 200 mister tre ganger på rad. Det er vel varierende hvordan dette påvirker oss, så jeg gir meg ikke ut på å si noe om hvor tungt dette er for den enkelte av oss. Jeg vet bare at hadde jeg visst det jeg visste i dag, hadde jeg plaget vettet av fastlegen min for å få tatt en enkelt blodprøve for å se på koaguleringen min etter at jeg mistet lille-jenta mi den 2. gangen...

[mammaigjen!!]

Takk for svar og oppmuntring.

 

Det som jeg bekymrer meg for er rett og slett at eggene fra meg ikke er som de skal lenger. Begge gangene var det Blighted ovum eller også kalt blindt egg. Da utvikler det seg ikke noe foster mens livmor og fostersekker vokser og hcg stigningen er normal. Men det er altså ikke forster i fostersekken! Og når dette har skjedd to ganger på rad begynner altså tankene å svive rundt om det er alderen (33 år) som gjør at kroppen produserer defekte egg( dette har jeg egentlig ikke peiling på, men det er så lett å begynne å tenke på alt mulig når en er oppi en slik situasjon)

Men nå har jeg komt fram til at jeg vil være optimistisk og vi kommer til å prøve igjen så snart som mulig. Hjelper i grunn ikke å gruble for mye;)