sint, og surver MYE

[jamm]

Har ei jente på snart 15 mnd som i det siste har blitt veldig bestemt og sint når hun ikke får viljen sin. Blir rasende og setter i gang å storgråte hvis hun blir fratatt noe hun ikke får leke med, og i perioder nesten like sint hvis vi må si nei og ta henne bort fra et sted.

 

Surver også veldig mye, sånn "irriterende småsurving" (hvis man har lov til å si noe sånn..) uten at det er noe galt - f.eks når hun skal spise og må vente litt på maten, kle på seg ytterklær etc.

 

Det største problemet er imidlertid at hun blir aldeles rasende når vi legger henne på stellebordet for å skifte, stelle, bytte bleie etc og kan hyle og storgråte til vi er ferdig - da er hun plutselig like blid og alt er greit.

 

Vi skjønner svært lite av dette, da hun helt til nå har vært ei strålende blid jente som det aldri har vært noe problemer med - har alltid vært blid og fornøyd, og enkel å ha med å gjøre.

 

Setter stor pris på om noen har noen tips til hvordan vi skal takle dette best mulig, og forhåpentligvis få tilbake den alltid blide go'jenta vår

 

På forhånd tusen takk

[dårlig ånde]

kjenner igjen mitt lille englebarn som er omtrent like gammel.

tror det har med utprøving av egen identitet og vilje å gjøre - "jeg er jeg"-fasen eller noe. jeg har hørt mange snakke om lignende opplevelser i den alderen, og det går over (gjerne etter å ha forverret seg i 2-3 årsalderen. jeg gleder meg)

 

 

 

[jamm]

Men hvordan takle dette best mulig da?

Overse/overhøre? Sette henne på rommet når hun blir "trassig"? Eller er dette for tidlig?

Vil førsøke å gjøre det beste ut av det for alle parter..slik det er nå er det frustrerende for både foreldre og barn...

[Anonym bruker]

Prinsessa mi er ei meget sta ei, veldig temperamentfull. Hun er 17 mnd. Skal lite til før hun blir kjempesint, og "detter" ned på rompa og kaster seg bak slik at hun slår hodet sitt i gulvet, å ligger å vræler alt hun har. Hun hadde nettopp en periode hvor hun gjorde dette for den minste lille ting, å vi ble ganske frustrerte. Det vi begynte med var å bære eller leie henne til lekekroken sin (ved siden av stua) og sa til henne at her kunne hun skrike seg ferdig. De første gangene kom hun skrikende ut igjen, å da var det bare å leie henne ut igjen. Sa at hun kunne komme å sitte på fanget når hun var ferdig. Skulle ikke mange gangene til før hun skjønte poenget, og de gangene vi gjør dette nå, tar det svært kort tid før skrikinga er over og hun kommer luskende ut igjen, i godt humør faktisk! Veldig effektivt!! Stor nok til å skjønne!

 

kjenner også igjen det med stellebordet. Jenta mi liker heller ikke dette. Ei stund puttet vi bare sutten i munnen, og da roet hun seg. men vi bruker ikke sutt utenom soving nå, så da er det bare å holde henne nede, snakke rolig, si hva vi skal gjøre, så roer hun seg etter litt.. men ganske frustrerende når du akkurat har åpna bæsjbleia å hun så slår seg vrang! :S