Nedbrutt og lei...

[Anonym bruker]

Det hele virker rett og slett håpløst nå..

Fikk beskjed fra gynekologen på sykehuset nå etter en blodprøve at jeg ikke nå heller er gravid..

Og antagelig hadde jeg ikke hatt eggløsning engang, sa prøvene, selv om jeg har gått på pergo, hele 3 tab om dagen ble dosen økt til..

 

Nå er jeg rett og slett utslitt og neffor..

Sliten av alle tabletter jeg må ta og alt styr, med legesjekker

 

Kommer det aldri til å klaffe for meg da?

 

Har bestilt meg time hos fastlegen min, nå er det nok.. Skal søke på vektoperasjon.. Orker rett og slett ikke vagge rundt med denne store kroppen og stappe i meg tabletter og gå og håpe og håpe..

Det ser jo ikke ut til å funke likevel..

Og hele tiden får jeg beskjed om at det trolig er vekta mi som er skyld i det hele..

Mannen har bra sperm og de finner ikke noe galt på meg.. så vekta..

 

Min feil og min fedme som gjør at jeg ikke kan bli gravid, og ikke kan gi mannen det vi begge ønsker oss så mye..

 

Ja, jeg er tykk.. innrømmer det.. Men fy faen så urettferdig likevel.. Hvor mang er det ikke som klarer å bli gravide som kanskje ikke burde ha vært det! Mannen prøvde å si noe som at kroppen min kanskje ikke var klar for det enda, men JEG er klar!

Vært klar lenge og, det er jo ikke sånn at jeg fikk lyst på unge over natta..

 

Men nå gir jeg snart opp.. Klarte ikke tenke ordentlig da jeg snakket med legen på telefonen engang, enda et nederlag..

 

Ønsker dere alle sammen virkelig lykke til med prøving og graviditeter! Syns det er flott at flere av oss klarer å bli gravide selv om vi veier mye.

Vekta har jo ikke noe å si når det gjelder savn etter en baby eller den kjærlighet og omsorg man har..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig overvektig har to barn ffra før og er gravid med nr 3. Jeg var overvektig med de ti første også. Med nr3 tok det lang tid å bli gravid, men når jeg la om kostholdet og begynnte å bevege meg litt mer ble jeg gravid med en gang!!!!

 

Ikke gi opp!!! Det går bra!!!!! Du blir gravid!!!!!!

[såpebobledama]

håper det går bra med dere,og at dere får baby!

[Anonym bruker]

Men guri, det er jo ikke dermed sagt at det er overvekten som gjør at du ikke blir gravid! Jeg er også ganske overvektig og har da blitt gravid to ganger og har to fine unger. Greit nok at man kanskje KAN være mindre fruktbar fordi man veier mye, men synes det blir så feil å bare legge skylden på deg og overvekten din!

 

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg skjønner at dette går hardt innpå deg, og at det er "lett" å tenke at det må være pga overvekten at du ikke blir gravid. Men det er mange som blir gravide, selv med sterk overvekt - jeg selv er en av dem. Jeg veide nærmere 130 kg da jeg ble gravid, og jeg er bare 1.65 høy. Samboeren min er også ganske kraftig (men langt fra min "liga" allikevel).

 

Jeg tror vi jenter generelt, og kanskje spesielt når vi er overvektige, blir litt "stressa" i forhold til dette med å bli gravide. Og så leter vi etter årsaker til hvorfor det ikke fungerer. Nå vet jeg ikke nok om deg og din historie til å si noe om hva som kan forårsake det hele, men på et generelt grunnlag kan jeg si dette:

 

Det er så utrolig viktig å ikke være overfokusert på å bli gravid ! Man må på en måte la ting gå "av seg selv" litt. Slutte med prevensjon er liksom første bud. Ha sex når, og FORDI, man har lyst - ikke for å lage barn. Kanskje legge om kosthold og livsstilen litt hvis man vet man lever veldig usunt. Og da ikke hovedsakelig pga vekten, men mer for å føle seg mer vel, og bli i litt bedre form. Men igjen: uten det fokuset at det er FOR å bli gravid. Jeg tror det er så lett å få den mentale sperren, fordi det blir det eneste fokuset man har. Alt dreier seg om å bli gravid. Da låser kroppen seg, rett og slett. Og det skjer for sylfider, "normalt slanke" og overvektige som oss. Det har ikke med vekt og kroppsfasong å gjøre, men det sitter rett og slett i hodet. Kroppen vår er veldig rar sånn. Når vi fokuserer og "stresser" for mye på det der med å bli gravide, så stritter kroppen i mot... Hvorfor den gjør det er ikke godt å si, men det er helt sant at den gjør det.

 

Jeg vet det er vanskelig når man så inderlig gjerne ønsker seg barn. Man har blitt enige om at "nå er tiden inne" osv, og man setter i gang. Og så skjer det ingenting. Og så begynner man å stresse. Og det begynner man med tidlig... Jeg føler meg så "besserwisser" når jeg gir deg dette rådet, men det er kun hjertelig godt ment, og det betyr ikke at jeg ikke forstår hvor vondt du har det. Snarere tvert imot. Jeg forstår så altfor godt hvor utrolig vondt du har det. Og da blir rådet mitt ENDA mer viktig, og jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å følge det: Slutt å fokuser på å bli gravid. Slutt å tenk på det. Slutt å planlegg det. Legg det til side, fokuser på andre ting som er viktige for deg. Ta en deilig ferie med din elskede, nyt hverdagen og livet, bare vær til og ha det bra. Finn tilbake til dette med å ha sex for moro skyld, for lystens skyld - eksperimenter, lek og ha det gøy i senga. Dra på SPA sammen. Dra på kino sammen. Dra på restaurant sammen. Flørt med hverandre og ha det gøy. Som sagt: bare vær til, og nyt livet. Og så, plutselig en dag står du der og tenker: "vent litt, skulle ikke jeg hatt mensen for en stund siden ?" Kanskje er du litt småkvalm og rar. Og så tar du en test, og den er positiv, og så har dere plutselig fått det dere ønsker dere så inderlig - og det helt uten at det har vært masse stress og "mas" - det har skjedd helt av seg selv !! :-)

 

Jeg VET det er vanskelig, men det er verdt forsøket ! Når du slapper av, slipper taket i den evige tanken "er jeg gravid NÅ da ?", og bare lar verden gå sin gang, så slapper også kroppen din av. Og VIPS en dag, så kan dere feire :-)

 

Sender deg mange varme tanker og lykkeønskninger, og håper så inderlig du er villig til å prøve å følge rådet mitt. Jeg tror det vil gjøre deg all verdens godt, på alle mulige måter :-)

[Hippomama]

jeg har samme problem...er ikke tykk, jeg er rett og slett feit...er 1.69, og veier 130kg...jeg og sambo har prøvd i over et år, men blir ikke gravide..vi har aldri "prøvd" i demn forstand...vi har bare sluttet med prevansjon, og hatt sex når vi føler for det...noen ganger har vi gått inn for å treffe på eggløsning, men det har ikke gått! har vært til legen, men der er det ingen hjelp å få...bare " du må slanke deg!" får myyyyye støtte fra sambo og det hjelper, men ikke på vekta!

håper vi blir gravide snart...og du også

[Anonym bruker]

Det gjør meg så vondt å høre om folk som sliter med å få barn... Men rådet over gjelder også deg. Du sier at dere aldri har "prøvd" i den forstand, men du har allikevel "13pp" i ditt nick, som tilsier at du vet akkurat hvor mange ganger dere har forsøkt siden du sluttet med prevensjon. Du har vært hos lege for å få hjelp, og du er medlem her på BIM. Med andre ord, selv om dere kanskje ikke har uttalt at dere prøver i den forstand, så er det tydelig at DU tenker mye på det. At det opptar deg veldig. Og det er naturlig det, misforstå meg riktig, men det er nettopp det jeg mener i innlegget litt ovenfor her. At man IKKE kan tenke på det, fokusere på det osv. Man må på en måte "glemme" det. Ikke være her inne på BIM for det første ! Man må på en måte leve som man gjorde FØR man tenkte tanken på å bli gravid...

 

Selv om dere ikke "prøver i den forstand" som du sier, så er ditt fokus allikevel rettet mot en ønsket graviditet. Og hvor sykt det enn høres ut, er det ikke mer som skal til for at kroppen din protesterer og lager trøbbel... Kvinnekroppen er rar sånn - det blir litt som i motsatt fall da, at man har hatt sex med noen og er REDD for at man kan ha blitt gravid. Da fokuserer man så mye på det, og er så redd, at mensen fort kan utebli KUN av den grunn. Man kan også få symptomer som kvalme etc. Kvinnekroppen og dens funksjoner henger i så utrolig stor grad sammen med vår psyke og vårt fokus.

 

Som sagt i innlegget tidligere: Jeg VET det er lett for meg å si, og at det er vanskelig å etterleve det rådet jeg prøver å gi. Jeg vet det veldig veldig godt... Men jeg er overbevist om at det virkelig er noe i dette. Det er ikke uten grunn at mange par som har forsøkt å få barn i årevis, når de til slutt gir opp og legger det på hylla - "innser" at de ikke skal få barn - SÅ slår det plutselig til, og de har plutselig blitt gravide.

 

Jeg ønsker dere begge masse lykke til, og sender mange varme tanker :-)

[Hippomama]

ja, selvfølgelig tenker jeg på det, det er jo klart...har hatt lyst på barn siden vi først ble sammen, da jeg var 14år...men det var først i februar i fjore at vi bestemte oss for å slutte med prevansjon...men fikk ikke mensen før i desember, og nå er den borte igjen...så vet ikke helt va som skjer jeg...men håper at det blir en spire snart...vi snakker ikke om det med å få barn, men jeg er en peron som tenker mye, så selvfølgelig styrer jo tankene mine inn på temaet baby ganske ofte, spessielt siden jeg jobber på småbarns avd i barnehage...hehe