Feil navn!!

[pusekvinne]

Jeg har ett stort problem! Vi fikk ei jente i fjor høst. Av en eller annen grunn var vi forberedt på å få en gutt. Det navnet hadde vi klart. Men jentenavn syntes vi begge var utrolig vanskelig. Fødselen var kaotisk og overveldende i seg selv og det å velge et navn ble en kolosal byrde for meg istedet for en glede. Jeg gråt hver dag etter fødselen pga dette og følte meg svært presset, av bla. min mann som selv følte seg presset igjen av andre rundt oss. Vi satt med en liste på tre navn, alle fine, men jeg syntes ingen av de passet. Mannen min kunne tatt hvilket som helst av de. Jeg letet, men fant ingen andre heller.Da måtte vi bare velge ett. Det er ett navn som ikke passer oss på en måte; jeg ønsket meg ett kortere og mer jordnært ett. Jeg visste at begges våre familier ville synes det var veldig uvant og det stemmte og stemmer fortsatt. Så i over 4 mnd har jeg tenkt på dette hver dag. Nesten sånn at når noen sier det blir jeg flau. Selv sier jeg det ikke så ofte for hun har mange kallenavn. Når jeg ser dokumenter og kort med hennes navn får jeg fysisk vondt i magen. Navnet er fint, men det bare passer ikke oss eller henne. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet jo at det går an å bytte navn, men det ville vært så flaut og mannen min ville ikke like det. Jeg ville det skulle være ett navn jeg var stolt av å si, men dette er bare vondt. Jeg trenger virkelig råd, synspunkter og hjelp med dette. Jeg hadde ikke valgt dette navnet om jeg kunne gjøre det igjen. Det hjelper litt at andre folk som ikke er familien vår roser det fine navnet, men ikke mye. Å gi noen et navn er ett stort ansvar mener jeg. Dette er fryktelig vanskelig og jeg har tårer i øynene i skrivende stund.

Hva skal jeg gjøre?

[Synnøve_Solbakken]

Tror du er nødt å ta affære. Virker ikke som du noengang kommer til å si navnet hennes med stolthet. Folk rundt dere kan nok komme til å reagere på et navnebytte, men det blir nok ganske fort glemt. Det største problemet ditt er nok mannen din, du må ta en skikkelig prat med han. Har du et annet navn klart, som du ønsker at hun skal hete? Hvis ikke må du starte jakten på nytt!

Dersom jenta bare er 4 mnd, så vet hun ikke hva hun heter.

 

Lykke til

[pusekvinne]

Nei, jeg har ikke noen alternativer..

[Gjest]

Ut i fra det du beskriver, er det for meg en selvfølge at du bytter navn. En skal ikke nødvendigvis elske barnets navn, men i alle fall ikke bli fysisk uvel av å se det! Da er noe alvorlig galt! Er mye bedre at dere gjør det nå - og folk kommer til å glemme det gamle navnet fort uansett, om dere sier det som det er. :-)

[Vannmann35]

Bytt navn før hun er så gammel at hun har lært seg sitt eget navn. Det er dere som foreldre som skal like navnet, ikke alle rundt!

[mamsen til 3]

Jeg har gjort samme "tabben" som deg. Vi offentliggjorde navnet på jenta vår, og etter kun kort tid fant jeg ut at dette var helt feil. Det var så mye mas om navn at det føltes som å kjøpe julegaver på juleaften. Skikkelig stressende. Tenkte at jeg venner meg til det etterhvert, men det gjorde jeg ikke. Etter to uker måtte vi ut å si at beklager vi må bytte navn, men vi har ingen alternativer enda. Jeg ble også fysisk dårlig med tanke på navnet vi hadde gitt henne.

Det flaueste var at navnet var ei oppkalling etter bestefar også.

Vi sliter fortsatt med å finne navn, har et par tre alternativer nå, hun er nå 7 uker. Men ingen har maset på oss om navn etter at vi trakk tilbake det forrige. Syns du skal være ærlig med deg selv. Si fra til mannen din hva du synes. Vi fikk høre mange historier om barn i familien som hadde skiftet navn. Det er bedre å skifte nå mens hun er så liten, enn å "plages" med navnet fremover.

Lykke til !

[pusekvinne]

Takk, det er en trøst at andre også har gjort det samme. Må ta en prat med han ja. En mulighet er kanskje å legge til et navn for så å bytte rekkefølgen på de. Skulle i utgangspunktet ikke ha mellomnavn men. Da må det være kort for det navnet hun har nå har fire stavelser.

[to_tette?]

bytt navn, ikke noe mer å tenke på det...

om noen måneder er det store navnebyttet glemt, og det er faktisk dere som foreldre som skal være fornøyd med navnet. navnet jenta får skal du leve med hver eneste dag!

 

synes det er litt synd at det skal være sånn press om navnevalg med en gang barnet er født

ble selv litt "overrasket" av fødselen forrige gang, var ikke helt klar på en måte, og hadde heller ikke bestemt navn.

FOR et mas det var om navn, nå er jenta 2DAGER gammel også har hun ikke fått noe navn!! Det er faktisk ingen krise, selv om det kan høres sånn ut på noen...

 

etter hvert sa vi til besteforeldrene et av navnene vi vurderte, og de begynte å bruke det med en gang, og det irriterte meg så grundig at de brukte navnet, ble fysisk dårlig av det!

og ja -vi hadde sagt fra at det ikke var bestemt, og at det var bare et vi vurderte...

alt maset gjorde faktisk at jenta ble 4 mnd før hun fikk noe navn i det hele tatt, og da fikk vi høre at vi hadde byttet

 

Men etter noen måneder hørte vi faktisk ikke noe mer om navnebyttet, så det blåser nok over

 

jeg er faktisk litt imot å bestemme navn FØR fødselen, vil jo gjerne se ungen først.. (selv om de forandrer seg i et forrykende tempo da.)

Men veldig greit å ha noen alternativer.

-og det er jo litt sent å ikke få noe navn i det hele tatt før 4 mnd da...

 

har tenkt mye på navn denne gangen, men nå skal jeg holde tett til det er bestemt...

 

[Gjest]

Først og fremst; ta det opp med mannen din. Men det som er dumt er jo hvis han ikke tenker at det er feil og blir skuffet over at dere ikke kan ha navnet---

 

Du vil nok ikke skrive det, men må jo spørre, hva er navnet du er misførnøyd med? Er det ett typisk ti på topp navn??

[Perledykkeren]

Jeg tenker også at en ting du må ta med i diskusjonen med din mann er hvordan du vil påvirke barnet ditt. Barn sanser det utroligste, og frøkna di vil garantert fange opp signalene de neste årene når du skal fortelle folk hva hun heter (barnehage, skole, nye venner etc)

Hun kan i verste fall tro at det er hun du skammes over og dermed vil dette kunne få store følger for hennes selvfølelse og egenverd.

 

Nå mener jeg jo ikke å skremme deg, men det er som du sier viktig at du som hennes mamma, sier navnet hennes med stolthet og glede og dermed fører dette over på henne.

 

(Jeg jobber som Coach og er veldig opptatt av hvilke signaler vi gir ut selvom vi ikke sier noe direkte, altså det utalte språk. Forskning viser at kroppsspråket vårt betyr mer enn 55% av kommunikasjonen vår og jeg tror dere dermed begge vil få det bedre på sikt med et navnebytte....

 

Lykke til!