Er det bare meg...

[Høna08]

som ikke synes mamma tilværelsen er helt som jeg forventet? Ble litt paff da jeg tittet på tråden som lurte på om folk koste seg hjemme eller ikke. Ser ut til at alle har det helt perfekt i den nye rollen som mamma. Jeg hadde kanskje litt store forvetninger og deto større fallhøyde da jeg fikk en kolikkunge.... Så de første tre måneder koste jeg meg nesten ikke i det hele tatt, var bare stressa og utslitt. Nå er det en måned siden mageplagene gikk over, men fortsatt synes jeg ikke alt er rosenrødt må jeg innrømme.

 

Vi sliter masse med soving på dagtid, sover i vogn, men det er hyling og skriking bare han ser ytterklærne. Hylingen varer til han sovner i vogna (tar en fem minutters tid) og når han våkner i vogna tar det ikke mange minuttene før det er hyling igjen. Ellers er han i godt humør, men ekstremt utålmodig. Mens de andre på f.eks barseltreffet enten legger fra seg babyene sine under en babygym eller sitter med dem på fanget må poden min underholdes. Sitte vil han ikke (skal stå på fanget) og ikke skal han ligge alene. Egentlig så gjør jo dette ingen verdens ting, men det er kanskje de tre første månedene som gjør at jeg blir litt småmisunnelig på de med "rolige" unger. Og samtidig blir jeg fryktelig irritert på meg selv som tenker sånn for jeg er jo faktisk mamma til verdens kuleste fyr! Jeg henger med opp i småting som at jeg ikke kan gå på kjøpesentre med poden for da våkner han i vogna (og da er det altså hyling), at jeg synes det er pinlig på kafe for når vi skal dra må jeg kle på en illskrikende unge og vandre gjennom byen med en skrikende vogn til han sovner osv. Vet jo selv at livet ikke dreier seg om jeg kan dra på kjøpesenter eller ikke, eller at folk ikke ser på meg som en dårlig mor selv om han gråter noen minutter i vogna.

 

Problemet er vel at jeg ikke hører om likesinnede. Føler at "alle andre" vandrer rundt hjemme og storkoser seg uten en eneste bekymring. Men kanskje det er fordi de klarer å se forbi de små tingene som ikke ble som forventet? Eller er "alle andres" barn ikke-gråtende, sove-overalt, ligge-alene-og-pludre-uten-problemer unger?

[FruTB]

Jeg har det akkurat som deg, om det er noen trøst.

 

Tenker de samme tankene, blant annet dette med at jeg ikke kan gå på kjøpesenter for han våkner så fort vi kommer innefør døren. Merkelig nok ..Det å ha han med på kafé kan jeg bare glemme, han begynner å gråte etter 10 minutter!.

 

Misunner også de med rolige babyer som faktisk kan finne på ting - ta med seg baby på babykino/kafé/shopping, mens babyen sover i vognen eller ligger stille og pludrer for seg selv...

 

Jeg er også der at jeg synes det er noe herk å gå tur generelt, særlig nå om vinteren, for alldeles plutselig begynner baby å hylgråte, og jeg kan jo ikke ta han opp i kulden for å trøste. Synes det er frustrerende å gå tur med gråtebaby i vognen :\

 

Min hadde forresten også kolikk de 3 første månedene - er nå 4 mnd.

 

 

Jeg går rundt med et lite håp om at alt blir bedre jo eldre han blir(?), og at trilleturene blir mindre problemfylte når våren og varmen kommer, og jeg faktisk kan ta han opp når han gråter ...

 

 

Jeg koser meg selvsagt masse med babyen min, og elsker han høyere enn jeg trodde var mulig, men jeg er sliten, lei og savner det gamle livet mitt - det må jeg innrømme ...

[Høna08]

Da er vi jo to ihvertfall :-) Gutten min er fire måneder han og! Før synes jeg tur var kos, men nå vet jeg aldri om han har tenkt å sove i 30 minutter eller to timer og jeg og synes også det er frustrerende å gå med en gråtende baby! Men har kjøpt bæresele som jeg har tatt med meg og hvis været har tillatt det putter jeg han i selen om vi er et stykke hjemmefra. Men ser for meg at ting blir bedre til våren når været er varmere og ser også for meg å bytte til sportsdelen med en gang våren er her (har heldigvis full liggestilling på den delen) og håper at vogna blir mer akseptert i våken tilstand hvis han kan ligge å kikke....

 

Helt enig med det om at man elsker babyen mer enn jeg trodde var mulig, men synes det skal være lov til å innrømme at alt ikke er rosenrødt allikevel.

[LilleBjella]

Du er absolutt ikke alene. Jeg skjønner godt hva du mener, og vet om mange andre som også føler det sånn.

 

Jeg var utrolig sliten etter et langt svangerskap med smertefull bekkenløsning og sykemelding, samt en tøff fødsel. Gutten min sov et par timer etter fødselen, mens jeg spiste og dusjet, og var så våken. Våken våken våken:) Følte aldri han sov. Han gjorde jo det, men sånne små dupper i armene mine. Han sov aldri alene. Og jeg sov aldri. Sånn hadde jeg det i to måneder. Var så utslitt at jeg vasket hendene med tannkrem og kastet skittentøyet i do. Satt på badegulvet og gråt mens babyen min lå på stellebordet og storkoste seg.

 

Misunte alle rundt meg som hadde sovebabyer, og som syns alt var fryd og gammen. Etter en to måneders tid endret ting seg drastisk. Gutten min sover nå på natten (selv om han har begynt å våkne ofte), og jeg får sovet en del timer i løpet av døgnet. Men den vonde følelsen jeg hadde de første ukene sitter fortsatt litt igjen. Og selv om jeg har stor frihet til å gjøre som jeg vil (pga flaske og en mann som gjerne er alene med baby), hender det jeg føler meg litt fanget. Og da får man jo dårlig samvittighet.

 

Hadde heldigvis ikke et kolikkbarn, det tror jeg aldri jeg hadde taklet.

 

Jeg syns også det er koselig med en liten baby, og jeg elsker han jo over alt på jord. Jeg syns dagene og timene nå er veldig mye mer variert følelsesmessig enn det var før jeg fikk barn. Nå går det fryktelig opp og ned, mens før var tingene litt mer stabile.

[FrøkenJ]

Kan vel joine denne tråden jeg også. Snuppa snudde døgnet totalt de første 2 mnd,men da tenkte jeg at slik er det vel og det blir vel bedre...det sier alle....Nå er snuppa snart 4mnd og det har bedret seg på nattestid med hun er et mareritt på dagtid (og da er jeg jo alene med henne). Bruker opptil en time for å få henne til å sovne med grining,hyling osv..så våkner hun og er våken toppen 1 time,så er det på igjen...Vogna er noe bedre,men våkner også der etter ca en halv time og det e bingo om hun sovner igjen eller begynner å hylgrine..idag på tur måtte jeg bære henne på armen og trille vogna med andre armen i over en halv time....gruer meg hver dag til å ta henne med ut,men vogna er bedre enn "jobben" inne...

Er totalt utslitt om dagene og er mye sur og sint på den lille prinsessa mi.

Er totalt forelska i min lille snuppe og skjønner ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne, men syns mange her inne ja har det hivens hele tiden

[LilleBjella]

Jeg må bare si at gutten min stort sett er en drøm å legge, både på dagen og på natten. Han sover ikke lenge på dagen, en halvtimes tid. Når han er våken krever han en del underholdning, ikke så glad i å ligge alene. Men det er jo heeeeelt normalt. Men poenget mitt er at jeg sliter ikke akkurat:) Har ingen store problemer nå, men syns likevel at det til tider kan være vanskelig.

 

Så jeg tror ikke nødvendigvis man må ha en søvnløs unge med kolikk for å kunne føle at alt ikke er en dans på roser hele tiden.

[FruTB]

Det hjelper veldig på psyken å høre at det er flere kjenner jeg

 

FrøkenJ: Det er akkurat sånn jeg har det når det gjelder turgåing. Han våkner ALLTID etter 30 minutter, og da er det 50/50 om han sovner igjen eller begynner å gråte. Og han har på seg for lite til at jeg kan ta han opp, selv om jeg gjerne skulle gjort det noen ganger.

 

Akkurat dette må da bli bedre når våren kommer

 

 

 

[Mrs Georgine]

Hadde det slik jeg også. Nå er poden 6 mnd, og jeg koser meg hjemme med han nå. Men fortsatt er d gråting ved legging på dagen, og han krever mye oppmerksomhet på gulvet. Men til gjengjeld er han verdens blideste gutt mot alle han treffer!

[FrøkenJ]

Kjenner også på psyken at det hjelpe at andre er i samme i situasjon. Det er så fort gjort å føle seg som en dårlig mor og at "alle" andre har babyer som er tatt ut av boken.

Skal ikke mye til her i gården før jeg kunne ha kastet inn mammahåndkleet...så at folk faktisk opplever og tenker det samme er så utrolig godt

[Hepa85]

Jeg føler også at det ikke var som forventet å få barn. Jeg har stort sett vært veldig heldig med jenta mi. Hun er rolig når vi er ute, er vi på besøk hos noen kan hun ligge i armene mine og sove leeenge. Men likevel var det kanskje så annerledes enn jeg trodde dette og få barn. Tror nok jeg fikk litt sjokk. Særlig de første ukene var vanskelige, og jeg gråt og gråt, og mannen min satt med en bitteliten sulten baby som hylskrek fordi hun ikke fikk i seg nok mat.

 

Mye løste seg da vi begynte å gi mme, men fortsatt så føler jeg meg veldig fanget. Og jeg har så dårlig samvittighet for å føle det slik. Er vel unødvendig å si at jeg elsker den lille bylten, og det er på mange måter fantastisk å ha barn. Kan vel også legge til at dette var absolutt ikke et planlagt barn... men trodde jeg var forberedt i løpet av svangerskapet, men tror nok ikke det likevel.

 

Så er nok mange som føler det slik, selv om babyene er relativt greie, og ikke har hatt kolikk også. Det er jo en veldig omveltning det å få barn. Men alt i alt er jeg svært fornøyd, men denne følelsen kommer ofte snikende... av at jeg føler meg litt fanget.. Men tror i grunn det er ganske tabu å snakke om det. For da føler man at folk tror man ikke er glad for å ha fått barn. Selvfølgelig er man jo takknemlig for det, men det er lov å si at det ikke ble slik man hadde forventet. Dessuten er det uansett en veldig omveltning i livet å få barn, så det er egentlig ikke så rart at man har litt problemer med ¨å tilpasse seg det nye livet.

[Høna08]

Så godt å høre at vi er flere som føler det samme! Det er vel sånn at det er litt tabu å innrømme at det ikke bare er 100% fryd og gammen hjemme med baby. Det er litt synd det, for det fører jo bare til at alle fremstår som supermammaer istedet for at vi kan støtte hverandre litt når det er litt tungt. Men nå er vi ihvertfall noen her inne ;-)

 

PS Her våknet også poden alltid etter 30 minutter i vogna, men i to uker nå har jeg gått ut med vogna hver gang han har visst tegn på trøtthet. I begynnelsen ble det kanskje 6X30 i løpet av en dag, men etter hvert som han begynte å få nok søvn på dagtid begynte han også å sove bedre, dvs lengre. Nå sover han lang formiddagslur på tur i vogna i 8 av 10 tilfeller (2 - 2 1/2 time)!

[FruTB]

åh, det hørtes deilig ut! Men hvordan gjorde du det? Lot du han alltid sovne i vognen når han var trøtt - også gikk hjem med han da han våknet etter 30 minutter? Også har han begynt å sove lengere og lengere?

 

Skulle gjerne innført en sånn lang formiddagslur jeg også kjenner jeg. Men i tillegg til at han aldri sover mer enn 30 minutter, så vil han også ha mat hver andre time gjennom hele dagen - noe som gjør lange turer litt risikofylte. Vet jo aldri når han finner ut at NÅ skal han ha mat!

 

Men igjen; kanskje også matintervallene hadde blitt lengere dersom han hadde sovet lengere om dagen.

 

 

[frk-fryd]

Nå har jo jeg en såkalt enkel baby som sover og er rolig. Likevel så gråter eller sutrer hun alltid i noen minutter når hun skal sove på dagen. Hun sutrer også noen ganger når jeg skal legge henne til kvelden, men det går stort sett greit. Nå har hun begynt å hylskrike hver gang faren skal legge henne. Han gjør det likt som meg og alt, men det blir bare bråk. Han har vist meg at hvis han tar hendene under henne og letter henne 1 cm, så slutter hun. Altså har hun fått det for seg at hun skal opp å bæres av faren, og ikke sove. Dermed må jeg legge henne selv hvis jeg skal få noe kveldsro. Hun er også våken på natta å tuller noen ganger i uka, og jeg må jo håndtere det som er hjemme om dagene. Faren hennes jobber også veldig mye, ofte drar han i 7-tia og er hjemme rett før hun skal legge seg. Nå har han jobbet 5 helger på rad også. Noen dager har jeg sovet kjempelite, og er trøtt og sur. Så selv om jeg har en enkel baby og er takknemlig for det, så er det ikke lett å være hjemme alene med henne og husarbeidet hele tiden. Har stooor sympati med alenemødrene nå ja. føler meg noen ganger som en av dem...

[Høna08]

Nå har dette plutselig blitt en sovetråd, hehe ;-) Jeg fikk egentlig tipset fra HS. Hun mistenkte at han rett og slett var litt overtrøtt på dagtid og derfor hadde vanskelig å finne roen og våknet etter 30 minutter. Hun sa at jeg burde prøve å legge han med en gang jeg så tretthetstegn (her går det i å gni seg i øynene). Så hver gang han gned seg i øynene kledde jeg på han og gikk ut på tur. Gikk bare rundt i nabolaget og i begynnelsen våknet han jo som vanlig etter 30 minutter og da gikk vi inn igjen. Noen ganger gikk det ikke en time engang mellom to turer (tydelig at halvtimes lur ikke er nok). Begynte også å notere hvor mye han sov på dagtid, før jeg begynte med det her var det ca 4 lurer a 30 minutter, altså bare to timer tilsammen. Og han var ganske mye sutrete så tydelig var det ikke nok. Når jeg gikk tur hver gang han ble trøtt ble det mange flere lurer og etter hvert ble han nok mindre overtrøtt for etter noen dager begynte han plutselig å sove lengre! Nå er vi oppe i 4-5 timers soving på dagen. Som regel fordelt på 3-4 lurer. Noen av de på verandaen (da må jeg trille frem og tilbake til han sovner og så ut å rugge noen ganger underveis for å få han til å sove videre), da pleier han å sove i en drøy time, og en langlur på tur som så sagt nå kan være opptil 2 1/2 time :-) Han spiser ganske hyppig her og, men pleier bare å gi en ekstra liten påfyll rett før vi går på tur så går det bra ;-)

 

Men må si jeg gleder meg til våren nå ja! Ikke alltid like artig å gå ute i over to timer i snøstorm, men hva gjør man ikke for sin lille :-D

[Høna08]

hihi, jeg må jo le litt og da ;-) Man er jo ganske sliten når man vasker hendene med tannkrem. Gutten min var også våken, våken, våken. Og alt jeg husker fra tiden på barsel på sykehuset var at de sa hvor viktig det var å vekke spebarnet når den hadde sovet fire timer fordi de måtte spise mye i begynnelsen. Poden sov fire timer sammenhengende for første gang for to uker siden han (og jeg vekket han IKKE for at han skulle få mat, hihi, han er vel litt utenfor den kategorien nå)

 

Men jeg har vel innsett at det er som regel mangelen på søvn som er mest avgjørende for hvordan dagene er. De dagene jeg har vært (relativt) uthvilt har plutselig ting vært supredupre, men de dagene hvor jeg kun har sovet et par timer er alt helt trist og fælt (selv om dagene i seg selv kanskje har vært helt like).