Gå til innhold

Er det noen som ville foretrekke KS fremfor vaginal fødsel av de som har gjort begge deler? Tviler....


Anbefalte innlegg

Har hatt tre vaginale fødsler og ett hastekeisersnitt, og de tre vaginale fødslene ville jeg foretrekke fremfor det ene keisersnittet selv om alle var lange og slitsomme fødsler. Med tanke på tiden etter, med så mye smerter (ikke nok med fødslene liksom, man skal pines i en uke etterpå også) så er vaginal fødsel absolutt å foretrekke. Smertene jeg hadde etter keisersnittet kunne måles med fødselsmerter, så de som insisterer på at de skal ha KS fordi de er redd for smertene eller evt. komplikasjoner bør tenke seg nøye om, med mindre de har hatt fødsler før som har hatt et forløp som kan forsvare KS rent medisinsk.

Fortsetter under...

Jeg har hatt en vaginal fødsel og et hastesnitt, ville helt klart valgt ks neste gang. Tok et år før jeg kom meg etter fødsel. Fikk store skader og varig men, noe som resulterte i at jeg ikke kunne fortsette i min jobb.

KS her ja!!

Jeg har for trangt bekken så ungene blir sittende fast, det har resultert i varige men hos en av ungene.. Så jeg har ikke noe valg, tryggeste veien ut for ungen er gjennom "nødutgangen" tvers gjennom mageskinnet mitt..

 

Men for min egen del, definitivt vaginal fødsel. Tiden etter en vanlig fødsel var ikke noe problem, var i kjempefin form, litt øm i stingene men ikke noe problemer av noen sort. Tiden etter keisersnittet var et mareritt, smerter, ikke lov til å løfte, ta hensyn til et sår som ikke grodde, verk og puss, blæh!

 

Så i mitt tilfelle, vaginal fødsel er definitivt det beste for mammen, men desverre er keisersnitt den tryggeste måten for babyen.

Må jo ha vært et ekstremt tilfelle du har vært igjennom da. Hvem i all verden er det som samenligner smertene etter KS med smertene under fødsel??? Det har jeg aldri hørt om. Jeg jobber som sykepleier og har vart borti tusenvis av pasienter som har opperert både KS og andre større opperasjoner, aldri hørt noen av de si at dette var værre enn en fødsel (gjelder jo kun de damen som har født vaginalt, ikke andre pasienter).

Du skriver at du hadde hastesnitt, så det kan jo kanskje forklare at du var mer uheldig enn andre. Var du i fødsel først kanskje?

 

Nei jenter, ikke la dere skremme av slikt!! KS går i de fleste tilfeller veldig bra, og mor er på bena raskt. KS-mødre er så spreke atta. I hvertfall alle jeg har sett og snakket med der jeg jobber (sykehuset buskerud, Drammen). Har selv hatt KS, og ingen problemer i det hele tatt :-)

Åy! Så fødselssmerter er ikke verre enn KS smerter? Hva er det de ligger og hyler sånn for da, mange av de fødende damene? Jeg hadde planlagt ks og hadde ikke smerter en eneste plass etterpå, var oppe og gikk strax jeg fikk følelsen tilbake i beina og har ikke hatt noen plager verken da eller i ettertid (poden er nå 13 mnd). Det mest smertefulle med hele opplevelsen var innsettingen av kateteret og det er jo mer ubehagelig enn smertefullt.

 

Du må huske på at planlagt KS er en ting, hastesnitt er noe helt annet og de to kan ikke sammenlignes. Derfor er det umodent av deg å gi et slikt 'råd' til de som vil ha KS. Vil man ha KS er det planlagt KS man vil ha - ingen planlegger et hastesnitt!

 

Synes du det er ok om jeg skriver at alle som velger KS får samme smertefrie opplevelse som meg? Nei. Så det er ikke greit for deg å skrive at alle som får KS kommer til å få samme smertefulle opplevelse som deg. Man kan ikke generalisere på den måten, alle fødselsopplevelser er unike uansett hvilken måte barnet kommer ut på. Det er selvsagt helt ok at DU ville valgt vaginal fødsel, men du kan ikke konstatere at vaginal fødsel 'er å foretrekke' per definisjon. Du må være litt mer informert før du kommer med så bombastiske innlegg synes nå jeg....

Annonse

Jeg har hatt både snitt og vaginale fødsler og kunne jeg velge ville jeg valgt vaginal fødsel. Det er vondt det er det, men jeg synes likevel snittet var værre. Ved snittet følte jeg meg hjelpesløs, som en pasient, jeg ble uvel og følte meg dårlig når bedøvelsen gikk ut, jeg fikk verk i såret, og jeg mistrivdes veldig med å måtte ta det med ro (uten å kunne løfte storesøster på 20 mnd) i 4-6 uker etterpå.

Ved vaginal fødsel følte jeg meg frisk og sterk, kunne vandre rundt og takle smertene på min måte. Kom noen smerteskrik fra meg også men var likevel trygg på at kroppen min og jeg skulle takle det greit.Var dessuten på beina med en gang etterpå og følte meg frisk, ikke som noen pasient.

 

Men vi er alle forskjellige, og det som er best for en trenger ikke være det for en annen. Jeg taklet keisersnittet dårlig, men en annen takler det kanskje mye bedre.. Vi må ikke generalisere, og som regel har vi jo ikke noe valg, det er legene som bestemmer, og de velger tryggeste veien ut for babyen. Da må vi mammaer bite tennene sammen og tåle det som tåles må for å få babyen vår trygt ut av magen..

Jeg har hatt en fødsel og ett planlagt snitt. Ville personlig valgt snitt da det var en mye bedre opplevelse enn enn fødsel både mens det sto på og etterpå. Dro hjem etter 1 dag, med fødselen måtte jeg bli på sykehus i 3 dager fordi jeg var helt elendig etterpå.

Jeg har hatt ett keisersnitt som gikk veldig fint, helt uten komplikasjoner. Jeg hadde mye mindre vondt etterpå enn mine fødende venninner og føler jeg slapp billig unna. Men dette var ikke noe jeg valgte selv, jeg måtte ta keisesnitt. Jeg har ikke følt at jeg har gått glipp av noe, er egentlig glad for at jeg også denne gangen skal ha keisersnitt. Men får man komplikasjoner kan jeg forstå at det er verre. Det eneste som er dumt er at man ikke får hatt babyen sin hos seg med en gang, og at man ikke klarer å stelle babyen selv det første døgnet.

Har prøvd begge deler jeg... Foretrekker definitivt KS!!! :) Ingen tvil! Heller ha litt småvondt i et par dager etterpå enn de enorme, invalidiserende smertene som fødselen ga meg.. Huff og huff... Ved KS var jeg raskt på beina, og de smertene jeg fikk kan absolutt ikke sammenlignes med fødsel (dessuten var det gode smertestillende å få). Etter KS kunne jeg raskt stelle barnet, ammingen gikk som en drøm, jeg var hjemme etter kort tid, og gikk tur i byen etter 4-5 dager.

 

  • 4 uker senere...

Jeg har født vaginalt og vil aldri gjøre det igjen. Latterlig å påstå at man ikke har smerter etter en vaginal fødsel.

 

Jeg slet med jevlig bekkenløsning i svangerskapet. Under fødselen fikk vi hastverk, fosterlyd ble dårlig og ting måtte skje FORT. Ingen hensyn såklart til min bekkenløsning og jeg måtte reise meg fort og skreve og ble helt ødelagt.

Fødte en stort barn og de idiotene av noen jordmødre fikk meg til å tro at jeg hadde hastverk og presset som en gal. Rivnet helt til endetarmen, men det ble bagatellisert og sydde gjorde hun i en ti minutts tid. Tydelig at syingen var elendig for stingene mine løsnet altfor tidlig så jeg ser ikke ut i måneskinn der nede.

Etter fødselen var jeg så mørbanket i hele kroppen at jeg ikke klarte å stå oppreist. Jeg klarte ikke å gå med ryggen oppreist på 2 dager, og bære babyen min klarte jeg IKKE.

Underlivet var så jevlig vondt at jeg ikke klarte å sitte omtrent.

 

GLEDER meg til KS

Jeg ble satt i gang 14 dager over termin. dette endte da i et hastesnitt etter 15 timer med store smerter, blodtrykksfall pga at jeg ikke tålte epudiralen. stresset baby og en fødsel som stoppet opp ved 7 cm åpning. den største nyheten jeg fikk da, var at de ville ta keisersnitt på meg. Ja jeg hadde smerter neste dag, dette fordi at de glemte å gi meg smertestillende etter snittet, men dette var småtterier i forhold til dagen før. da jeg fikk paralgin forte, fungerte jeg som normalt og stelte babyen uten problem. Jeg ønsker ks ved neste barn pga at jeg var livredd for å føde før dette barnet kom og jeg er ikke mindre redd om jeg blir gravid igjen.

Jeg har dessevrre ikke født vaginalt noen gang, så jeg kan ikke uttale meg om smerter og annet rundt en vaginal fødsel.

 

MEN jeg har 2 keisersnitt bak meg ...

 

I likhet med alle vaginale fødsler, er det ulikt hva man opplever inder keisersnitt også ... Jeg har, som sagt, erfaring fra 2 keisersnitt - begge var (av medisinske årsaker) planlagte. Begge var totalt ulike !

 

1ste var en "grei" operasjon ... men tiden etterpå var et sant mareritt av smerter ...

2ndre var et helvete på operasjonsbordet (fikk for lite bedøvelse), men jeg var ganske raskt på beina igjen ...

 

Jeg tror alle fødsler - være seg vaginale eller KS er forskjellige.

Derfor skal man ikke bruke hverken skremselspropaganda eller rose alt opp i skyene i forhold til noen av delene.

Jeg tror det er sunt å dele erfaringer, slik at alle er inneforstått med hvor "enkelt" og hvor "vanskelig" en fødsel kan være ... men når alt kommer til alt, er det vår egne unike opplevelse som avgjør hvilken erfaring vi selv sitter igjen med.

 

Det er veldig mange som rådes av venninner og andre - til å ta KS dersom de frykter en fødsel ELLER å føde vaginal "okke som" fordi det er best for barnet ...

Jeg tror at vi skal være litt forsiktig med å dele konkrete løsninger utifra egne erfaringer * HUSK at alle fødsler er ulike ... og det er vi også :o)

 

Til slutt vil jeg si at ... JEG *GRUER* MEG TIL NYTT KS I JUNI ... (men har ikke noe annet valg) !!!!

 

Annonse

Jeg har 1 vaginal fødsel (helt grusom opplevelse med store smerter lenge etter og masse traumer) og et planlagt KS for snart 3 mnd siden. KSet var en drøm, helt uproblematisk og en kjempe flott opplevelse. Smertene etterpå var ingenting ift smertene etter vag. fødsel. Kunne gjort det igjen når som helst.

 

Vet at mange har sterke luftsmerter etter KS, men jeg slapp unna det. Vet ikke om det var for at jeg spiste masse biola og tok - husker ikke hva det heter - sånn søt flytende medesin som man får for å ikke få treg mage etter fødsel (tok litt mer enn anbefalt) og så prompet jeg så mye jeg kunne ;-)

 

Tok også imot all den smertestillende jeg kunne få på sykehuset. I stedet for å være tøff og klare meg uten så fokuserte jeg på å være smertefri og kunne kose med babyen (det kunne jeg ikke etter vag fødsel, da lå babyen på intensiven og jeg var kjempe dårlig)

Jeg synes mange her "idylliserer" det å ta KS kontra vaginal fødsel. Det sier seg selv at kroppen kommer seg fortere etter en normal fødsel kontra KS forutsatt at alt tiløper seg normalt. Jeg vil slenge meg på og si at jeg heller ville valgt timer med smerte for å føde normalt fremfor opplevelsen jeg hadde med KS. Jeg har ikke hørt om mange som er i god form relativt kort tid etter KS. Stort sett tar det flere uker før man er oppe på bena "som før". kontra vanlig fødsel hvor de fleste faktisk er oppe på bena senest dagen etter!

 

Det samme gjelder med ammingen: Den kommer fortere i gang ved vanlig fødsel kontra KS

 

For ikke å snakke om kroppen! MANGE KS- damer har problemer med å trene opp magen igjen og slippe "vedhenget" ved arret. Og de som menere at det ikke er pga arret man har vedheng TAR FEIL! Arrvev og muskler rundt såret er helt dødt. Og det vil i de fleste tilfeller ta mange år (om det i det hele tatt blir bra) å få den "gamle" magen tilbake. Slanking / trening hjelper ikke.

 

Jeg har INGEN god erfaring med KS. Naturlig er alltid best!

(selv om min nr.2 når blir tatt med keisersnitt av helsemessige hensyn..)

 

Takk for meg:)

Hei.

Det med kroppen i ettertid...kommer ikke det litt an på hvordan du ser ut normalt? Tar det ikke lenger tid for normalt feite kvinner å slanke seg og trene seg opp, hvis man aldri har trent? Har mange venninner som er sylslanke med stram mage etter KS! Uansett, man kan jo også ta en "tummy tuck" hvis det skulle være veldig ille!

Hva tror du?

Nå har jeg fått prøvd meg på begge deler.

 

Første fødsel ble langvarig og endte i et udramatisk, ukomplisert keisersnitt pga høy likestand og dårlige rier. Det ble endel smerter i etterkant og det var ikke bare enkelt å ta seg av en ekstremt oppmerksomhetskrevende baby og hverdagen ellers. Hadde vondt i såret lenge, selvom det som nevnt ikke ble noen komplikasjoner.

 

Fram mot andre fødsel hadde jeg sterke kynnere, premature rier og tilslutt rier i ei hel UKE med 5-45min i mellom. Selve fødselen endte med over 2 timer pressrier, sugekopp, rift m/1 time sying og ett blodtap rundt 2L. Dessverre ble jeg like mye pasient på sykehuset denne gangen og var helt utslitt. Klarte ikke helt å dele jordmødrenes glede over at vi hadde unngått keisersnitt. Nå etter jeg kom hjem så er jeg i mye bedre form enn forrige gang, og det trengs med en aktiv gutt på under 20mnd.

 

Tror vi pga mine svangerskap og dårlige rier setter en strek her, men om lysten skulle melde seg så må det være etter forsikring om at vi får et planlagt keisersnitt. Vi har fått to sterke gutter som har tålt de langvarige, tøffe fødslene, men tør ikke ta sjansen på at en eventuell nr. 3 gjør det!

Hva skal jeg si.... Første fødsel endte med Hastekeisersnitt for 2 år siden. Lett å glemme hva som egentlig skjedde når en tenker tilbake. Jeg tror og mener at jeg var enormt sliten etter nesten først ha født, prøvde med tang og endte med hastesnitt etter 1 1/2 døgn med dårlige rier og riestimulerende midler. Tror jeg kom meg gangske raskt, i hvertfall det pleierne sier, men husker det var ømt nedentil men tok i mot alt smertestillende jeg kunne få. Heldigvis fikk jeg en god plass slik at jeg selv kom meg kjapt ut av senga, det var så vondt å ligge, fikk ikke til å amme liggende, så jeg var nesten oppe og gikk, evt satt for å amme. Alt i alt greit nok og alle rundt meg mente jeg burde ha og få keisersnitt denne gang. Den som maste mest var jo typen min og...hm jeg var veldig veldig usikker. Det hadde jo vært greit å få oppleve begge deler tenkte jeg, men hvist jeg skulle revne fra a til å, evt ikke få rier, ville jeg heller ha ks,. Til sykehuset for samtale. Nai her skulle det fødes (jeg var så sint, men egentlig viste jeg ikke hva jeg ville). Livredd for å vite at nok en gang ville det bli en stor baby og HJELP den skulle jo ut og jeg skulle fø.... Herregud for ei kjerring. Jeg kommer til å saksøke hvist det går gale igjen sa jeg....LIIVREDD. Fikk enorm oppfølging fra sykehuset 6 uker før fødsel.

 

Så kom fødsel 2 i gang... heilt anderledes enn 1... Fikk rier av meg selv (betryggende). Så for det av sted på sykehuset. Brukte akupunktur og lystgass. Pressriene som var fraværende i forrige fødsel kom som hakka møkk, men måtte fremdeles ha dryppr i tillegg til at de tok vannet. Presset i 1 t og 10 min. Jeg trodde ikke det skulle være så jævlig vondt å få ungen ut, men for min del...au aldri mer. Etterpå ble jeg sydd igjen i ca 1 time mange rifter, blir bedre for hver dag som går. Håper alt gror igjen som det skal. Alle sier jeg er mer oppegående nå, jeg føler jeg har fått KS i skrittet i steden for magen. Det er nå gått en uke, fremdeles litt vondt for å sitte, men ikke krise. Jeg er mer opplagt til å ta meg av den andre ungen min.

 

Jeg er glad for at Overlegen presset meg til å føde og at dett gikk så bra som det gikk (for vi har ingen garanti, hverken for ks eller fødsel) Uansett alle har vondt samma søren.... om det er KS eller Vaginalet, men vi har bare fortrengt evt glemt det. For nå vil jeg et barn til og jeg skal føde hvis jeg kan det neste gang. Smertegrensen er vist ikke lik for alle, det er du som kjenner smertegrensen din best. Og selve begrepet f.eks rier, trenger ikke være like intenst på meg som på deg og slik er det med fødsel og. Og det er veldig lett å være etterpå klok og si at jeg vil heller det en det, men det er ingen som vet hvordan det går og godt e vel egentlig det

  • 2 uker senere...

Beklager sent svar:) har vært lite på nett i det siste.

Jeg var MEGET slank og muskuløs i magen før jeg tok KS / ble gravid.

Nå er magen min veldig pløsete og henger fint over arret- ennå jeg har gått ned det meste fra graviditeten.. Veldig vanskelig å trene/ slanke bort det! Så det blir nok en liten operasjon etter at neste barn er ute!

Gleder meg til å få fiiin mage igjen...

 

er nå gravid med nr.2 og krysser fingrene for at vekten ikke blir for ille. JEG VIL HA FIN MAGE IGJEN!!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...