Begynte medisinsk abort i går :(

[ønskedrømmer]

Det hadde gått 12 dager fra jeg fant ut at jeg bar på en tom fostersekk. Første legen jeg var hos, sa jeg bare skulle vente.. Kroppen ordnet alt selv. Men fy fader, det er jo bare helt for J.... ja.

Så det var deilig å endelig komme inn til en annen lege som sendte meg til sykehuset dagen etter. Må si at jeg reagerte litt på at det var samme venterom for alle lykkelige gravide og da meg med drømmen knust. Men men, det er vel helseNorge.

Fikk beskjed om at neste gang skulle jeg få tett oppfølging med ultralyd og kontroller.

Det var helt anderledes nå, enn ved de gangene jeg har hatt SA. Da har jeg fått høre "tror du alt har kommet ut? Ja men da behøver du ingen time"

Ny fastlege var tingen tror jeg. Må si at jeg gruer meg til å sette inn de 4 tablettene i morgen. Det har allerede begynt å blø så vidt det er. Godt å bli ferdig. Så kan jeg få sørgeprossesen... så blir det å se fremover. Håpe jeg kan overtale min kjære til et nytt forsøk..

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

Så trist Ønskedrømmer.

Ja dette er tøffe tak dette, og jeg skal ikke engang forsøke meg på trøstende ord - tror ikke det hjelper stort akkurat nå. Skjønner at du gruer deg til tablettene. Cytotec? Jeg hadde selv en MA for litt over 2 uker siden, og jeg grudde meg veldig til å sette inn tablettene. Men jeg synes det bra tross alt. Nå hadde jeg veldig støtte i mannen min da, han var med meg hele dagen, og han hadde skaffet en lydbok som vi hørte på sammen mellom takene. Håper du også har god støtte rundt deg. Det kan nok bli noen både tunge og tomme dager fremover nå, men du må bare ta tiden til hjelp. Jeg gråt mye de første dagene, men det er helt normalt tror jeg. Ville bare gi deg en god varm klem og håpe at dagene som kommer ikke blir altfor grå.

[mammaigjen!!]

Det var kjempetrist ønskedrømmer!

Jeg fikk kontatert ma/BO tirsdag forige uke. Det var et tvillingsvangerskap 10 uker på vei. Mistet i oktober også,så det ble to ganger på rad for meg:(

Du trenger ikke å grue deg til cytotectablettene. Det var som en kraftig menstruasjon og det går veldig fint ann å takle synes jeg. Det var over på ca 6 timer. Sist gang hadde jeg utskraping (som mange snakker om som beste løsning- ikke jeg da...) og jeg håper det rekker med tablettene denne gangen. Jeg skal til sykehuset i morgen tidlig for å sjekke om alt er borte.

 

Er som deg - må bli ferdig med det, slik at vi kan begynne på nytt igjen og tenke fremover. Lykke til i morgen!

Får håpe for oss alle at kroppen kommer raskt i "rute" og neste spire sitter som et skudd:)

[ønskedrømmer]

Det kommer nok til å gå greit. Kjente det helt raknet for meg i dag. Stakkars lille sønnen min på 9 år. Kaos inni meg og det har vært kaos rundt meg for tiden, og da han begynte å krangle og kverulere og svare (sånn som barn i den alderen gjør) var jeg bare nødt til å gå meg en laaaaaaaaaang tur. Ble så utrolig sint, og da slapp de andre følelsene løs også. Foreldrene mine var på besøk, så jeg hadde muligheten.

Men dette er ikke lett.

Jeg har jo klart det en gang før. Så greier det nok igjen etter hvert. Kjæresten min ønsker seg ei lita jente, det var det han håpet det var denne gangen også. Men som sagt, nå kan det bli mange år til han vil prøve igjen. Eller det var det han sa hvertfall. Han kommer hjem etter jobb i morgen, da er sønnen min hos bestemor. Han trenger ikke være med på dette. En kraftig mens ja. huff, jeg har vanligvis veldig kraftige menssmerter og store blødninger. Så det er også litt skremmende.

Takk for svar.

[mammaigjen!!]

hvordan gikk det i dag?

Jeg var på kontroll i dag og det var fortsatt rester igjen så ble det utskraping denne gangen også. Gikk fint. Er svimmel og trøtt, men nå gler jeg meg bare til at graviditetsymptomene skal bli borte. Er så utrolig sliten av å være kalmen og trøtt!

 

Håper mannen din blir snart klar for neste prøving. Det er viktig at han får sørge litt han også, og tid til å innstille seg på ny igjen.

 

[ønskedrømmer]

Joda, her er alt bare fryd og gammen. Ikke helt. Var på sykehuset for ultralyd igjen i går fordi jeg synes det var rart at det stoppet opp. Kom ut en stor del som hang utenfor og jeg dro litt i den. Da røyk den. Hadde ingen tak i magen etter dette. Og det hang fremdeles en del ut fra livmorhalsen. Dro inn på sykehuset 12 timer etter og alt virker som det er bra. Har ikke hatt noen fler tak etter det, men alt var på tur ut der det skulle. Ûnnskyld detaljer. Men for å være ærlig, synes jeg medisinsk abort var mye mye mye verre enn spontan aborter. Det var helt forferdelig, men det kan jo ha mye med den psykiske delen å gjøre også.

 

Nå sliter jeg med han mannen. Ikke har han vært der for meg i det heletatt. ikke noe støtte, ingenting. På torsdags kvelden da han kom hjem hadde jeg fremdeles kraftige tak og ingenting hadde kommet enda. Fortalte han at jeg trengte at han skulle støtte meg litt og være der. Hadde jo disse krampene. Nei, jeg er så trøtt jeg vil sove var det svaret jeg fikk. sliten nå. DRitt lei og kjempe sint egentlig. Prøver å snakke med han, men nå sitter jeg her og er sjalu på dataen. Den forbanna word of warcraft. Skulle ikke tro han var 30 år. Der har han sitti i dag. Hele dag. Lyst til å sende han hjem til foreldrene sine. Fy fader. Sinna sinna sinna. Greit nok at han skal få sørge og alt det der, men er ikke dette noe vi skal gjennom sammen. Snakke om. Bearbeide. Jeg trenger det!

 

[mammaigjen!!]

jeg skjønner kjempegodt at du er lei deg og sint! Jeg tror egentlig det er vanskelig for mennene å forstå hvordan vi har det og hva vi går gjennom. Men når en sier det så klart at nå vil jeg at du skal være der for meg, da går det jo ikke ann å misforstå!

 

Denne gangen har jeg måttet klart meg gjennom alt på egenhånd fordi mannen har vært på jobb på sjøen. Og så er det jeg som må ringe å fortelle om hvordan det går! Likevel synes jeg at han er stort sett en veldig forsåelsesfull mann, og at det er kanskje jeg som ikke altid helt klarer å forklar hvordan jeg har det " det går greitt" er mitt standard svar, og da blir det litt min feil også. Da jeg mistet i oktober ble han sykemeldt for å være hjemme hos meg fordi jeg sa "det må du". Tror ikke han forstod det før etterpå at det er en påkjenning for kroppen å gå gjennom en abort og operasjon som utskraping er. Og at jeg faktisk trenger hjelp med de tre barna vi har fra før.

 

Men denne gangen har jeg "klart det" på egenhånd, med litt hjelp fra mamma en dag. Dessuten har jeg noen gode venninner som er kjempegode å snakke med:) Ser lysere på det nå, for jeg kjenner allerede at overskuddet begynner å komme tilbake. Håper du også vil kjenne det slik etterhvert!

Håper det går opp for mannen din at du er såpass viktig at han skrur av pc en og lytter litt, og er med deg i stedet:)

 

Har dere barn fra før?

[Lillevenn33]

Ville bare gi deg en stor klem! Har vært der (medisinsk abort) for noen måneder siden. Ikke noe greit. Håper du klarer å snakke med mannen om dette.

[ønskedrømmer]

Jeg har en sønn fra før. Han har ingen barn. Men vi hadde jo håpet på et denne gangen.

Går relativt greit i dag. Kjenner at jeg er litt psykisk sår. Greier ikke snakke med folk som er for skarpe. Men det ordner seg. Skal tilbake på jobb i barnehage i morgen, det skal bli litt godt.

Ellers har jeg et annet problem, jeg dytter i meg omtrent akkurat det jeg greier å få tak i. Om jeg er sulten eller ikke. Tomt, og jeg fyller tomrommet med noe annet sikkert. Alt gikk greit inntil jeg fant ut at det ikke ble noe baby på meg, da begynte jeg å spise uante mengder med ting.men dette er vel også noe som forhåpentligvis roer seg.

gått opp litt for mange kilo på kort tid.