Gå til innhold

April: Da er lille Emil født - endelig!


Anbefalte innlegg

23.02.09 var tydeligvis dagen - så vidt det var; han ble nemlig født 23.58 ;o)

 

Som dere fikk med dere var jeg riiiimelig lei, og både natt til onsdag forrige uke og natt til søndag hadde jeg både regelmessige og uregelmessige rier som ikke ble noe av (besøk til føden natt til onsdag). Natt til mandag begynte det på an igjen, men denne gangen ble jeg vekket av hysteriske smerter i stedet for å få dem før jeg sovnet. Klokka var vel da mellom 2 og 3 en gang... Kom veldig sjeldent, hvert 10min, men varte til gjengjeld i opp mot halvannet minutt og var skikkelig, skikkelig vonde (problemer med å puste meg gjennom). Stod opp og gikk litt og da kom de plutselig med 3-4min mellom men varte kortere. La meg igjen og de gikk tilbake til 10min intervaller. Står opp og dusjer, Ø leverer M i barnehagen og riene dabber som kjent av. GR! Møkkirriterte gikk vi lang tur til tross for superskranglete bekken og alt. Bratte bakker og det hele :o) Fortsatt uregelmessige rier når vi kom tilbake og jeg sendte Ø på jobb igjen.

 

Riene fortsatte hele dagen, men ikke regelmessig nok. Humøret derimot var riiiimelig regelmessig pissdårlig siden jeg begynte å bli sliten etter 2 netter uten særlig søvn. Etter at Ø og M hadde kommet hjem og spist middag mens jeg lå i senga og furtet begynte derimot riene å ta seg litt opp. 8 min mellom og varte 50 sekunder eller så. Nærmere barnetv var jeg helt sikker på at nå SKULLE jeg på føden når M var i seng, enten det var for å bli hjemsendt eller for å føde. Ringte føden mens Ø la M, og dama der sa "ta deg en dusj så lenge du orker; dabber de av er det falsk alarm (no shit??) og hvis de fortsetter kan du komme inn. Ikke vits å komme bare for en sjekk". Begynte nesten å grine men tenkte nå å ta en dusj likevel (gud så lei jeg var av å dusje) bare for å ha gjort som dama sa. However; turen inn til badet viste seg å være nok til at dusj var helt unødvendig, klarte knapt å stå når riene kom.

 

Fikk ordna svigermor til å komme og så bar det av gårde. Rier i bilen og på parkeringsplassen. Fikk lagt meg med ctg da vi kom inn - hadde da forholdsvis regelmessige rier men jm syns de var litt pinglete (føles ikke sånn for meg da), så jeg var ikke videre optimistisk på å føde den dagen i alle fall (klokka var nå mellom 20 og 21 på mandag 23.02). Etter lang ctgmåling skal hun sjekke åpning og hun blir overrasket selv!! "Her henger det en stor vannblære og gjør det litt vanskelig å si nøyaktig åpning, men jeg sier at det helt sikkert er over 7cm!" JOHOOOO!!!!

 

Inn på fødestue, ikke tid til badekar en gang (buhu) siden de ikke lar damer føde i vann her. Eller klyster for den saks skyld (uææ hvordan skulle dette gå?) Men jeg klarte å slappe av og puste meg gjennom riene, noe jeg overhodet ikke klarte sist gang, så det hele gikk veldig rolig for seg. JM tok vannet i vannblæra for å sette litt fart i riene. Ble ikke noe voldsomt mye mer futt, og pltuselig var det vaktskifte. JM sa til ny jm at hun følte seg litt snytt for hun var sikker på at jeg skulle føde før hun gikk, hehe.

 

Ny jm gav meg en time før hun gav meg drypp siden vannavgang ikke effektiviserte ting så voldsomt. Men vondt var det og jeg var nå kommet i aue-fasen (hvor jeg ikkeklarer å bare puste lenger). Svak trykketrang og over på rygg. Drypp på og bang der var vi i gang! 28min pressing, hyling på Gud, Jesus, Mamma og F&hans oldemor senere var nyyydelige Emil ute! 3804g, 52cm og 36cm om hodet - full av fosterfett men verdens vakreste!!

 

En "drømmefødsel" vil jeg si - jeg var mye mer bevisst denne gangen, sikkert fordi jeg ikke var helt utslitt da pressing begynte. Et lite aber med det var jo at jeg også kjente ting mye bedre - fytti rakkern så utrolig vondt det var da hodet stod i åpningen - det merka jeg ingenting til sist.

 

Nå ligger vi alle 3 på barselhotell og "koser" oss mens M bor hos farmor. Hun var på besøk i går og var først bare propell, men så ble hun skikkelig nyskjerrig. Kom bort og holdt ham i hånda, kysset på ham og strøk ham over håret. Ville ha ham på fanget i senga så det fikk hun også. Litt redd når han "våknet" (morrorefleksen) men ellers bare forgudet hun ham. Da hun var med ned for å spise middag i kantina og farmor kom på besøk ropte hun tusen ganger over hele kantina "han heter EMIL!!!" - tydelig kjempestolt :o)

 

Amming er vondt - husker det nå plutselig veldig godt, og siden han er veldig sterk (gav forresten begge jordmødre en god latter under fødsel for han sprellet seg gjennom både åpnings og utdrivningsfase - magen min danset!) og er helt propell med armer og bein er det litt stress å koble ham på (vi blir litt røde og svette begge to), men ser ut som melk er på god vei og at ting skal ordne seg etterhvert. Nå sover han i alle fall godt for første gang siden 05 i morges og det var deilig for oss alle 3.

Fortsetter under...

GRATULERER så mye med Emil, og vel overstått fødsel! ENDELIG er dere i mål etter en lang ferd mot søsken til M.

 

Nydelig navn:) Ble helt rørt her jeg sitter, og hormonell som jeg er for tida, kjente jeg at et par av de jm kommentarene gira meg et par hakk opp ja;)

 

Nyt barseltida!!! Gleder oss til det er vår tur:)

Gratulerer!! Tårene rant da jeg leste innlegget ditt - er kjemperørt her jeg sitter. Kos dere masse med en lillebror dere alle har ventet lenge på. Høres sååå kos ut.... gleder meg til det er min tur ( til å være ferdig med fødselen)

Måtte bare snike meg inn her og sjekke om du hadde skrevet noe. Gratulerere så mye med lille Emil. Måtte snufse en liten skvett jeg også da jeg leste her. Så bra at han endelig fant ut at det var på tide å komme ut. Kos dere masse, slapp av og nyt tida.

  • 2 uker senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...