HAPPY MOM<3<3<3 Skrevet 25. februar 2009 #1 Skrevet 25. februar 2009 Min ellers så blide og glade gutt har forandret seg til et "monster" den siste uken, bare skriking og sutring hele dagen og nei til alt vi foreslår.... Kjenner at tålmodigheten virkelig blir satt på prøve om dagen.. Han blir sur når han ikke får det som han vil og husterisk når han ikke klarer det han vil.. Hvor lenge varer sånne trasse perioder og noen som har noen tips om hvordan takle all grininga/sutringa???
StineMor_2007_ Skrevet 25. februar 2009 #2 Skrevet 25. februar 2009 slenger meg på her jeg... har det på akkuratt samme måte her i huset. skikkelig slitomt.. er NEI til alt..og sutring.. er slitsomt. Hu hyler skikkelig når hu ikke får det som hu vil... Til og med di i barnehagen har merket at hu har forandret seg no. fikk høre i går at hu hadde et skikkelig tempramang..
Helene <3 Sarah&Anniken Skrevet 25. februar 2009 #3 Skrevet 25. februar 2009 Huff ja.. Det er skikkelig kjipt.. Men jeg prøver å ha et åpent sinn og tenke at hun ikke er dårlig oppdratt eller unormal på noen måte.. Men det gir en lbitteliten bitter forsmak på "hvor utrolig idiot og teit vi foreldre er" perioden som kommer i tenårene Jeg verdsetter iallefall de stundene vi har i løpet av dagen hvor hun ikke er sur og ligger på gulvet, og prøver å fokusere minst mulig på trassen. Det eneste jeg ikke overser er hvis hun slår - da må jeg være litt streng.
kitty08 Skrevet 2. mars 2009 #5 Skrevet 2. mars 2009 Sakset litt fra babycenter.com ;-) Tantrums They can be embarrassing, frustrating, and annoying — but less so if you recognize that tantrums are a natural part of babyhood (and toddlerhood). It's not that your child is trying to be manipulative or malicious with his outbursts. Tantrums signal his frustration when he's having trouble communicating or becomes upset at not getting what he wants. Especially when language skills are still developing and a sense of preference is growing, your child has little choice but to fall back on the primitive "babyish" responses of crying and screaming. The good news is he'll eventually outgrow this phase. For now, here are a few sanity-saving tips to keep in mind: Be responsive. Your child develops a sense of self-worth and happiness as you take care of his wants and needs, so it's best to fulfill his "requests" whenever possible and practical. If you can't give your little one what he wants and he reacts emotionally, be calm and comforting. It also helps to offer another option. Recognize the good. Be sure to praise your child when he's well behaved so that he gets positive reinforcement for good behavior. Practice prevention. You can prevent some tantrums by avoiding situations that may upset your child or by planning for them ahead of time — for example, by having snacks on hand to avoid a hungry meltdown. Giving your child the chance to choose among alternatives (food, activities, and so on) and minimizing your use of "no" will also help bolster his emotional resilience and stability. Keep your cool. When your little one is having a tantrum, be calm and neutral about it. If you can, resist giving your child too much attention, which will only fuel the tantrum. Acknowledge his feelings: "Mad? You're mad because you want a cookie?" Then calmly state your rule: "No cookie now, but after lunch." A flailing toddler isn't going to absorb much discussion or teaching at this point. Avoid arguing with your child — yelling or threatening is likely to escalate the tantrum and frighten him (the tantrum itself may scare your child because he feels out of control emotionally). Stay close to him and hold him if possible. If your child becomes violent, take him to a safe place where he can settle down.
HAPPY MOM<3<3<3 Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #6 Skrevet 2. mars 2009 Tusen takk. Føler vi gjør endel av disse tingene. Føler vi går litt på tå hev for å unngå raseriutbrudd om dagen. Vi gjør koselig ting sammen. Men som oftest ender det med hyl. Var i badeland i helgen og han storkoste seg, men når vi skulle hjem ble han hysterisk for han var ikke ferdig å bade (han blir aldri ferdig å bade) Han lagde den scenen i garderoben - blir litt små flau jeg da, folk må tro jeg har den uoppdragne ungen. Han ligger der å hyler og slår i gulvet mens jeg kler på meg. Men han er jo egentlig en veldig blid og førnøyd unge som ler masse, men som blir veldig frustrert når han ikke klarer eller får lov til noe. Skal sies at han ikke har så mye språk enda heller og det gjør det nok litt mer vanskelig for han når han ikke klarer å uttrykke det han vil og vi kanskje misforstår han også... Jaja det er vel bare en fase vi må igjennom. bare så frustrerende når det står på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå