Klarer dere å glede dere over ny graviditet????

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Er i 5. uke nå, men har ikke den samme gleden og gløden jeg hadde ved mine to forrige sv.skap.

Fødte en liten gutt 30. nov i fjor. Han døde 28. nov bare 27+3 uker. Han hadde en stor tumor på hjertet som gjorde at det tilslutt sluttet å slå. Dette er veldig sjelden, og vil nok ikke skje igjen, men jeg er litt bekymret for det. Også kjenner jeg at kroppen fremdeles er sliten etter forrige sv.skap. Har jo ikke gått ned alle kiloene enda, så jeg får jo en høyere start vekt denne gangen.

 

Er veldig glad for at jeg ble gravid igjen så fort, men klarer ikke helt å juble og glede meg over det på samme måten.

Skal bestille meg legetime, og få ordnet tidlig ul. Kommer også til å få veldig tett oppfølging denne gangen.

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei der, og gratulerer med ny spire,Fru P Og uendelig trist den skjebnen gutten din led... Kan ikke forestille meg vondten etter det...

 

Hmmm,glede seg over ny graviditet...Vel, jeg prøver jo Det er det jeg kan beskrive det mest som... Jeg har mistet tre ganger på rad nå, veldig tidlig. Lengste jeg kom var en BO oppdaget i uke 8. Jeg har en datter fra før dette altså. Hun ble 2 i september.

Nå når jeg er gravid igjen,så er det f. ex ikke snakk om "Åh,hvordan skal vi si dette til folk på en artig måte?". Heller at jeg sier ifra til folk at Nei,jeg drikker ikke,- har 4de sjanse i magen... Og legger gjerne til,- Så lenge det varer.... Prøver liksom å holde meg nøktern ,men avogtil er det vanskelig å holde håpet på avstand. Merker jo at for hver uke som går (Gikk nettop inn i min 7nde) så stiger håpet mitt om at kanskje dette er gangen det skal gå bra...

 

Om du leser litt andre poster her inne,så ser du at det er kort fra angst til latter... Vi dytter hverandre framover og er hverandres optimisme. Spesielt når vi får panikk selv og ser sort på alt. Da er det veldig godt å ha andre her inne som holder en oppe.

 

Jeg har bestilt meg UL til fredagen og begynner å bli nervøs for hva legen vil si...De siste ULene har vært så triste, kan ikke tro at denne blir noe annet,symptomer og ingen blødning til tross....Men jeg vil heller vite det så fort som mulig om noe har gått galt igjen,enn å bygge håp i ukesvis til før noe blir oppdaget. Og jeg kan selvsagt håpe inderlig at nå er det min tur igjen

 

Bruk oss for alt vi er verdt,Fru p Så håper jeg vi får leke sammen lenge her inne ... I hvertfall i 9 måneder minst!

 

 

[VinterSol+2]

det er veldig vanskelig.

 

blir så overtroisk i hodet, lissom. føler at når jeg forteller noen at jeg er gravid, så jinxer jeg hele svangerskapet. klarer ikke tillate meg selv å tenke langt fremover, glede meg eller noe. jeg har jo snart termin nå, for den gutten vi mistet i november.

 

i tillegg har jeg hatt mye blødninger og greier dette svangerskapet, så jeg føler meg veldig urolig, og er mer nervøs, sliten og lei enn glad og opprømt, kan du si.

jeg har jo vært gravid siden i sommer, og er fremdeles sliten. er jo, som deg, glad jeg ble gravid igjen så raskt. likevel sliter det på.

 

jeg håper at dette går bra, sef, og at jeg etter uke 20 greier å slappe mer av..

 

 

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Takk for svar. Kjenner at det går veldig opp og ned. Har jo hatt to svangerskap uten komplikasjoner så langt, så kroppen min tar jo sånn sett vare på fostre. Men jeg er så redd for å fullføre nok et svangerskap for så å ikke ta med meg en baby hjem fra sykehuset. Var helt ufattelig trist å reise hjem tomhent... Var jo passert 27 uker, og hadde begynt å slappe av og tenke at hvis babyen blir født nå, så vil han overleve. Men den gang ei. Har termin i dag. Har lagd meg et album og en liten dagbok jeg skriver i. Det er godt å kunne skrive ned tanker og liksom formulere de som små brev til gutten min.

 

Vet ikke om jeg kommer til å slappe av mere etterhvert som ukene går, i og med at jeg mistet så sent. Skal ikke ha ul før rundt uke 12. Men vil få ul på hver kontroll senere i svangerskapet, for å utelukke ting som kan dukke opp.

 

Skal faktisk gå til ei jordmor som opplevde å miste i 7. mnd, så da vet hun jo hva jeg har vært igjennom.

 

Dere får ha lykke til dere også. Så krysser vi armer og bein for at det er vår tur denne gang :-)