Så gikk det ikke bra....

[Anonym bruker]

Har hatt MA og fikk utsrapning på lørdag. Nå sitter jeg her og er sykemeldt tom onsdag. Var hos lege forrige uke og da trodde jeg jeg var 14 uker på vei- søkte fødeplass, tok masse prøver etc. Senere på dagen fikk jeg småblødninger og etter x antall telefoner fikk jeg endelig time på privatklinikk. Ingen av de offentlige stedene tok meg seriøst og ga meg time. Rimelig frusterende. Så viste det seg at fosteret var dødt- hadde vært dødt i over 6 uker!!!! Stort sjokk og kjempetrist, selv om jeg hadde mine bange anelser. Hadde jo planlagt hele framtida ut fra denne lille spiren, og så var det plutselig slutt. Har en liten gutt fra før og da gikk alt fint, så hadde ikke regnet med at dette skulle skje oss!

Nå bare ser jeg fram til at jeg blir gravid igjen...

 

Føler meg i ok form men er litt opp og ned i humøret. Hvordan var humøret hos dere, hvordan tilbrakte dere dagene rett etter deres abort, hvor lenge var dere sykemeldte?

 

[englebasse]

Jeg er lei meg for dine vegne. Jeg føler med deg. Jeg hadde en SA 3 januar i år, eg med var i 6 veke. Følte meg utrolig tom og kjempe lei meg. Jeg var dog ikke sjukemeldt. Det var forferdelig. Kunne godt tenkt meg en vekes tenkepause. Men men jeg tok meg selv i nakken og tok et dypt pust og sa " der er en grunn til at det skjer og det har ingenting med meg å gjøre og det er naturens måte å ordne opp i det som ikke er levedyktig. Og jeg kan bli gravid igjen, det er ikke siste gang".

Du må tenke at det er ikke din skyld, det er ingens skyld. Det går bra.

 

Du har jo bevist det tidligere.

 

[J -76]

Hei så leit du også skulle oppleve dette!!!!! Jeg fant ut om MA da jeg var i uke 11, den lille hadde vært død i 3 uker. Det var fryktelig smertefullt, og trolig en av mine tyngste øyeblikk til nå. Jeg har tidligere opplevd SA i uke 6, men denne MAen var ekstra stor påkjenning for meg. Når en har kommet et stykke på vei begynner en å planlegge og puste ut, det blir vanskelig å omstille seg. Jeg var 100% sykemeldt i en uke etter utskrapning, og videre 2 uker med i 50%. Etterhvert ble det godt for meg å komme i aktivitet igjen, psykisk var de første 3 ukene en berg og dalbane, nå er det snart 8 uker siden og det begynner å lette for meg. Jeg hadde mens en måned etter utskrapning og vi er nå prøvere igjen.

 

For meg var det viktig å kjenne på følelsene, lot meg være sint og trist. Videre fant jeg mye trøst i mannen min og ikke minst vår tullemor på 3 år. Vil sende deg varme tanker og mitt eneste råd er bruk tiden til hjelp og finn ut hva som er rett for deg. For meg ble det viktig å begynne prøve igjen. Ta godt vare på deg, stor klem fra meg