Våkner hver kveld kl 22.

[Anonym bruker]

Lillejenta er nettopp fyllt 3 år og har de siste 6 mnd "våknet" hver kveld kl 22. Det er ikke alltid hun er "våken" heller men gråter/ skriker utrøstelig. Jeg går som oftest inn til henne. Stryker over hodet, stryker over ryggen og trøster. mannen i huset tar den litt mer "barske" tonen og ber henne slutte å syte og sove. ( ikke fullt så fælt som det høres ut)

Trenger deres syn/ råd på å få snudd denne litt dumme trenden

[Anonym bruker]

Hei!

Vet ikke om det fortsatt er ved det samme hos dere, men vi har samme problemet.

Vi har ei jente som snart blir 4 år, og ho har holdt på i et år nå! Våkner minst en gang hver kveld. En periode trodde vi det var nattskrekk, for da var hun helt hysterisk, men så passerte det. Men hun våkner, aner ikke hvorfor hun griner. Vi har prøvd alle varianter tror jeg... Vi har vært litt "harde", vi har trøstet og gitt oppmerksomhet, osv osv.... Ingenting hjelper. Helsesøster har heller ikke flere forslag... Så... håper ho snart vokser det av seg! Råd mottas med takk!!!! =)

[mamman-t-småpian]

Eldste jenta vår har alltid våknet kl 23 hver kveld, og nå er hun over 5. Hun plages til dels med nattskrekk - det går veldig i perioder. Det ene rådet som har funket for oss er å slite henne ut fysisk. Gjerne med fotball, sykling, skogturer, aerobic på stua osv. Da sover hun roligere, og kan faktisk sove hele natten igjennom. Det er kanskej verdt et forsøk for dere også?

Lykke til.

[Anonym bruker]

Vi har det samme her, med våre gutter på 3 og 5.

 

Heldigvis ikke hver kveld, men ganske ofte. 5-åringen har vel ikke hatt noe av det i det sist. 3-åringen har "overtatt".

 

Tror ikke det er så mye å gjøre med det. Man kan forsøke å trøste. Men det er ikke alltid det hjelper. 3-åringen hadde et slik anfall i går. Etterhvert når han ble mer våken likte han at jeg var der inne hos han. Men han skrek bare mer når jeg forsøkte å trøste. Men ofte hjelper det ikke at jeg er der, og da går jeg heller litt ut og inn av barnerommet. Som regel "våkner" de ikke skikkelig. Det er heller sånn at de plutselig sovner igjen.

 

Jeg tror det beste for barna er at de voksne ikke bekymrer seg så mye.

Jeg opplever det slik at jeg ikke kan gjøre noe for å snu strenden her i huset, men ser jo at den største er i ferd med å vokse det av seg.