Et aldri så lite klageinnlegg

[3+1 i magen]

Er nå i uke 11 og alt føles slitsomt. Vanligvis har jeg masse energi og overskudd, men ikke nå. Lå lenge i natt og gruet meg til morgenstellet av de tre barna jeg har. Plutselig synes jeg det er et enormt ork og skulle rekke skolen til eldstemann. Middagslaging er et stort ork, og det å dra på butikken å handle sitter jeg og gruer meg til i timesvis. Har vært slik noen uker nå, og jeg har aller mest lyst til å rømme landet alene:). Frykter at dette aldri går over.

 

Når nå det er sagt må jeg jo tilføye at jeg er veldig priviligert som har tre friske barn, en super mann og en i magen.

[sovsøtt]

Hei, skjønner deg så godt.

Uke 11 (personlig fra uke 7-14) er bare et ork som du beskriver. Trøtt, kvalm og å se mørkt på alt.Slik har det vært i alle mine 5 svangerskap og den perioden er den tøffeste av alle når det gjelder å få baby. Her gjelder det bare å holde ut og telle ned dager og uker. Har du hatt det slik i de forrige svangerskap også ?

Nå er jeg i uke 19 og livet er herlig igjen,( selv om jeg sover mye mer enn vanlig.) Elsker å være gravid igjen og gå gjennom babytøyet som jeg har, shoppe og drømme...

Jeg tror og satser fullt på at dette går over når du kommer over dette tøffe første trimester.

Fint å klage litt som du gjør, det gjør godt, for du ser jo tydelig flere sider av din situasjon. Lykke til !!

[3+1 i magen]

Hei

 

Jepp, hadde det slik i de to forige svangerskapene også. Det første var på en måte greit, for da hadde jeg bare meg selv. Vet jo at dette går over, men måtte bare klage litt ) Er jo egenlig svært takknemelig for alle mine barn. I dag skal jeg på jobb og "slappe" av litt .

[Fire i juni]

Jeg var et vrak, fysisk og psykisk frem til uke 14 ca. Ikke hatt det så ille før og ble helt satt ut. Helt i kjelleren + ufattelig kvalm og dårlig. Ulykelig over at jeg hadde satt meg selv i den situasjonen frivillig. Så mørkt på det meste.

Er 27. uke nå. Har masse energi og synes livet er herlig. Gleder meg til å få fjerdemann! Så her er det nok mye som bare går over av seg selv, mye hormoner og ting vi ikke rår over. Lykke til, føler med deg enn så lenge

[maria isabell]

du er kjempeflink som klarer alt dette;)

 

når eg er 11 uker på vei har eg nok med å lage mat til meg selv og henge over toalettet:)

 

du blir deg selv igjen når ungen er ute og fødselen vel overstått..

 

du trenger hjelp nå

 

din mann får handle etter jobb og ta mårenstellet på barna:)

din mamma for komme å ta kledsvasken og lage middag av og til:)

ansett en vaskehjelp 2 ganger pr mnd, så får du tatt det verste:)

 

det eneste du skal gjøre er å følge ungene på skolen/barnehagen og samle krefter:)

[3+1 i magen]

Hei.

 

Takk for den. Har allerede ansatt en vaskehjelp. Hun kommer i morgen:))))

 

Min mamma bor 24 timers kjøring unna, så det blir litt vanskelig:) Men hun kommer allikevel en tur neste uke. Da skal jeg fortelle at vi venter nr. 4. Tipper hun blir overrasket.

 

Ellrs begynner ting å føles litt bedre nå, jippii!!

[ormeynglet]

Hei. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Har det akkurat likedan. Gruer meg til morgenstellet på mine 3, men slipper heldigvis å ta dem i barnehagen, det gjør pappaen på vei til jobben. Jeg er hjemme med minstemor om dagen, og hadde jeg brukt all den tiden jeg gruer til å gjøre noe så hadde jeg vært supereffektiv!

Huset ser ikke ut, gruer meg til å rydde/vaske, gruer meg til å dusje, til å handle, til å hente barna, til å lage middag osv.. Skikkelig slitsomt og føler meg pill råtten!

 

Jeg er 10+2 i dag så vi er kommet ganske likt da. Skulle tro at det værste vil snu om ikke så lenge, sånn at vi blir vårt normale jeg igjen:)