Uventet gravid men ser positivt på Livet.

[sol87]

Jeg begynner vel og bli ganske sikker på hva jeg skal velge fra min graviditet. Men her er min historie og mitt syn på hva jeg har opplevd.

 

Lenge har jeg gått rundt og følt kvalme og ømme bryst. Jeg var inne på en rekke nettsteder og fikk bekreftet at dette var symtomer på at jeg var gravid.

Jeg snakket med en på jobben om det for å få luftet det litt men var vel egentlig bare for lat til å gidde å ta en hjemmetest selv om tanken var der hele tiden.

 

Da jeg hadde vært hos familie en helg og kjent på formen og den fremdeles ikke var noe bedre var det straka vegen til Apoteket.

Jeg kjøpte en bra test, dro for å trene med en vennine. Testen tok jeg før jeg gikk ut av garderoben men siden hun var med meg lot jeg testen ligge. Jeg kom tilbake og fikk se 2 lilla streker (gravid)

Da ble jeg overrasket, redd og usikker.

 

Jeg visste ikke hvor mange uker jeg var på vei og derfor ikke anelse på hvem som kan være BF.

Jeg ringte eksen min og forklarte at jeg hadde det ikke så bra og lurte på om jeg kunne stikke opp for å prate.

Da jeg fortalte alt (til slutt) Var han veldig imøtekommende, han har sagt at han kommer til å stå meg nær og bli med på det jeg ønsker selskap på ang undersøkelser. Han ba meg også bestille legetime for å få en 100% avklaring.

Da jeg leser igjennom bruksanvisningen og ser at testen MÅ ikke leses av etter 30 min for da den kan være positiv, tenkte jeg bare med meg selv at jeg har lurte meg selv og eksen min trill rundt.

Men han overbeviste meg om at mine symtomer var så sterke av det var veldig sikkert at jeg var positiv.

 

Før jeg gikk til legen den morgenen kjøpte jeg enda en hjemmetest og tok denne. Den leste jeg av riktig og fant derfor ut at jeg var gracid og legen kunne fortelle det samme.

 

Men da jeg satt hos legen og fikk fortalt mine fakta sa han til meg at jeg ser dette svart/hvitt og her en nok beste løsning abort. Jeg ble litt paff der jeg satt og fikk ikke ut så mye mer. Han skrev en videre henviselse til sykehuset der jeg kunne ta abort.

 

Og ved dette var enten fornavn el etternavn riktig skrivd.

 

Jeg pratet med eksen min om dette og han syntes det samme som meg at dette var feil måte av en lege å gå fram. Lite personlig og ikke medfølelse til pasienten.

 

Jeg har nå i ettertid fått full støtte av eksen min som jeg har et veldig nært forhold til, min mor som gjør alt for at jeg skal beholde.

Det morsome med mamma sin samtale da jeg ringt var vel det at jeg begynte og gi uttrykk på at jeg ikke var helt frisk og hun måtte be for meg. Senere fikk jeg presset ut at jeg var gravid og hun svarte da " Er det bare det, jeg trodde du var alvorlig syk". Så det var lettelse. Hun vil stille opp og gjøre alt tilpass f(or meg og dette skal ikke ødlegge for studier mente hun. Om hun måtte adoptere så skulle hun det. For dette barnet kom til å bli så unikt og når jeg er ferdig meg svangerskap og barnet har kommet til verden så kommer jeg bare til å tenkte tilbake å undres hvorfor jeg i det hele tatt tvilte.

 

Jeg har fortalt mine nærmeste venner, de er kjempe positive og støtter.

Selv om jeg er usikker på hvem faren er. Men jeg er uansett ganske sikker på at jeg skal beholde det lille uniket som kommer til og være en del av meg.

 

Hvorfor tanker som tviler på å beholde barnet?

 

( tror jeg er 8uker på vei og skal ta ultralyd for mer info)

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med spire i magen:-) Det virker jo som du har fantastisk støtte rundt deg, både mamma og eks samt venner:-) Dette kommer til å gå kjempefint! Det er naturlig å tvile på om det er riktig å beholde, det å få barn er jo det største som skjer i livet og alt forandres jo. Men det er også det aller beste som kan skje, det er så fantastisk å kjenne spark i magen, å det å få møte det lille perfekte mennesket som har vokst i magen din i 9 mnd. Jeg er enig i det din mor sier, når babyen er her så kommer du virkelig til å være sååå takknemlig for at du valgte å beholde:-) Det er helt fantstisk å bli mamma.

 

Jeg er ikke i mot abort, men man bør være veldig sikker på at det er det en ønsker, hvis ikke vil du nok angre og slite med avgjørelsen.

 

Masse lykke til videre i svangerskapet!