Ammeslutt - skal, skal ikke?

[serina]

Jeg sliter så med amming, Gutt nr 2 kom for to uker siden. Vi har slitt med amming siden dag 1, rett og slett pga at jeg blir så enormt sår. Har store sår på brystknoppene, spesielt det ene, og amming er et mareritt. Det som er positivt oppi det hele er at jeg har mye melk, og at lillegutt spiser og legger på seg. Problemet er at han tuller så mye med puppen. I det jeg føler jeg har fått han gått innpå, begynner han å dra hodet bakover (med et jern-suge-grep på brystet) slik at han kommer helt utpå tuppen, og der vil han være. Jeg hooker han av med en gang jeg merker han gjør det, men da blir han sint, og det ender til slutt med at han nekter å ta puppen i det hele tatt. Dermed tar hver ammestund så lang tid, fordi det er så mye tull. Og dermed blir jeg altså veldig sår..

 

Jeg måtte gi opp amming med forrige gutt også, da for noen av de samme grunnene, men den gangen mistet jeg også melka til slutt, antagelig fordi jeg ble så stressa og oppspilt pga smertene og alt dette. Jeg har klart å holde roen denne gang, og var innstilt på at det ville bli en liten kamp, men nå begynner jeg å gi opp troen på at det noen gang skal bli greit for meg å amme.

 

Er jeg egoistisk som tenker på å slutte? Bør jeg holde ut lenger? Hvor lenge er det vanlig at det skal være så vondt? Skal jeg bare bite i meg, og satse på at det herdes snart? Vil det herdes nå lillegutt behandler knoppene mine så hardt? Jeg trenger litt råd og oppmuntring...

[Anonym bruker]

Jeg har null erfaring med amming..:-) Men hva med brystskjold. Vet om flere som har brukt det til sårheten er borte.

[Gjest]

Hei!

 

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skrivet, at jeg bare MÅ svare deg..

 

Jeg fikk ei lita jente for tre uker siden, og vi hadde samme problemet. Jeg hadde nok av melk, men lillegullet sugde bare feil, sm førte til at jeg fikk sår på begge brystvorter, og gule stafylokokker (feil skrevet sikkert . Jeg kviet meg til hver gang hun våknet, for da visste jeg at jeg måtte amme henne.. Helt fryktelig!

 

Holdt på i to uker før jeg til slutt fikk nok, og gikk over på nan. Det var virkelig en befrielse! Nå kan jeg kose meg sammen med snuppa mi, og både jeg og hun slipper å grine hver gang det er mattid.. Samboeren min kan ta del i matingen, og alt er bare velstand Nå legger hun på seg som hun skal også, så jeg tror virkelig at valget om å begynne med morsmelkerstatning var det rette valget å ta!

 

Om du velger å hoppe over til mme du også, så må du IKKE få dårlig samvittighet. Mme'en nå til dags er så godt som like god som morsmelk (får selvsagt ikke disse antistoffene og dette men)!

 

En skal ikke pine seg selv (og barnet?) bare for å få ammet, det kan ødelegge så mye..

 

Håper du finner ut av det!

Lykke til iallefall!

Klem fra ei som har vært i nøyaktig samme båt:)

[Hepa85]

Hei!

 

Skjønner du stresser med å få til amminga. Jeg vet liksom ikke hva som kan få han til å slutte med å "lene" seg bakover. Vil absolutt tro det er svært smertefullt når det er lufttett munngrep rundt brystknoppen. De suger hardt selv om de er små. Jeg tenker på om det kan være andre ammestillinger som kan være bedre? Har du prøvd ut litt forskjellig? Jeg klarte bare to ulike stillinger, fordi jeg syntes andre var veldig ubehagelige. Angrer litt på det i dag, men.

 

Eller så foreslås det jo brystskjold..? Prøvd det?

 

Lykke til! Håper du får det til denne gangen, men husk at det ikke er verdens undergang om du må legge det på hylla