Herregud så redd... (Samme som på Hab. abort)

[Funnet-håpet -igjen]

Nå er jeg gravid for 4. gang på to år, de forrige 3 endte i aborter i henholdsvis uke 10, uke 14+3, og uke 12. Nå er jeg 11+6 i dag.

 

Har fått påvist Leidenmutasjon og APC.resistens, samt lave progesteronverdier, så går på Crinone, Albyl-E, og Fragmin.

 

Har ikke hatt noen problemer så langt, men torsdags kveld begynte jeg å blø litt friskt, ikke mer enn ett bind tilsammen. Kranglet meg inn på akutten (utrolig at vi som har mistet så mange ganger fortsatt må forklare ufølsomme leger hvorfor vi ikke "kan vente til dagen etter da det ikke har noe å si for utfallet" !!!!) Uansett - så ikke blod vaginalt under undersøkelsen, så foster som rørte seg og hjerte som slo. Livmorhalsen var fortsatt lukket og lang. Hun mente det kunne være blødning fra morkaken da den lå nært utgangen. Ble selvfølgelig sendt hjem med "trøsten" at det er jo uansett ikke noe de kan gjøre for utfallet - nei, sier du DET du, tror du ikke jeg VET det etter å ha gått i gjennom det 3 ganger før???

 

Nå går jeg her da som ett nervevrak og kjenner at jeg balanserer på kanten av hva psyken min tåler... Prøver å slappe av og tenke at det er det eneste jeg kan gjøre for at det skal gå bra, ikke bra med stress-hormoner rasende rundt for den lille. Men HERREGUD, hvor mye skal en person tåle???

 

Denne helgen blir grusom, har planlagt gynekolog-time tirsdag, så får vi se om vi kommer oss dit..

[dinadina]

Som du selv sier; hvor mye skal en person tåle... Jeg føler veldig med deg! Selv har jeg mistet bare en gang, og vet ikke en gang om jeg tør prøve på nytt... Men, nettopp derfor blir slike som deg mine helter - som ikke gir opp håpet, og prøver igjen og igjen. Min søster har mistet tre ganger, men i dag har hun tre fantastisk flotte unger. De gode eksemplene er mange, og du må bare tenke at DENNE gangen skal det går bra.

 

Jeg krysser alt jeg har av fingre for deg, og håper du slipper å møte flere ufølsomme leger/helsepersonell på din vei.

 

Varm klem!