Gå til innhold

Da var det jeg som var uheldig:(


Calexico

Anbefalte innlegg

Veit ikke om jeg hører hjemme her eller på sen abort.. Var 12+6 før idag, (13+4 ifølge bim) var på UL igår og det var så store misdannelser at fosteret ikke kom til å være levedyktig.. Masse veske i livmor, brokk, og mye annet galt med innvoller.. Husker ikke alt han sa, hodet raste av sted:( Men det lille fosteret var i live, hjertet banka.. Men hadde ikke noe valg, måtte ta abort idag, var så grusomt.. gråter hele tiden, aner ikke hvordan jeg skal forsone meg med tanken.. Gledet meg sånn til å bli mamma. Første gangen jeg var gravid også..

Hvordan takler man dette? Hva kan jeg forvente meg fremover?

Er så fryktelig lei meg:(

Fortsetter under...

Hei

Kondolerer så mye. Ord blir fattige i en sådan stund. Jeg feller noen tårer for deg. ;-(

Ta en dag av gangen, bruk familien din, søk trøst. Få sykemelding fra jobb så lenge du kan, å bryte sammen på jobb siden man kommer tilbake for tidlig gjør bare vondt værre.

 

 

Det er et forum her som heter "Ufrivillig abort" jeg fikk mye støtte der den gang jeg mistet. Riktig nok har de fleste deg gjennom gått en SA eller MA, men også endel som har mistet sent. Du vi møte støtte og du vi få den trøsten vi kan gi der.

Og igjen, jeg føler så utrolig med deg..

Hei frøken84

Så trist å lese! Jeg hadde en MA i uke 14 og fosteret døde pga alvorlig kromosonfeil. Det er veldig tungt å miste. Uansett. Du må bare ta tiden til bruk. Sove, spise, sørge. Det er mange tanker og fremtidsplaner som dør med det lille fosteret. De som ikke har opplevd å miste kan ha vanskelig for å sette seg inn i din situasjon, så det kan oppleves litt ensomt...

 

Jeg blødde i 2 uker etter utskapningen, og fikk mensen etter 6 uker.

Legen min anbefalte minst en menstrasjon før man blir gravid igjen. Så kroppen er tilbake i normal form. Noen syns det hjelper å bli fort gravide igjen. Jeg venter litt nå (var 3 gangen jeg mistet), men så har jeg en liten sønn som lyser opp mitt liv.

 

Håper du har god støtte rundt deg nå. Stor trøsteklem

 

 

 

Trist å høre din historie :-( Jeg mistet i uke 13 i desember (MA), og det var en veldig tøff opplevelse. Når man har kommet så langt, så har man rukket å se veldig langt fremover - og verken kropp eller hode klarer å forholde seg til at man får en slik bråstopp.

 

Nå nærmer det seg tre måneder siden jeg mistet, og senest i dag hadde jeg en nedtur. De kommer jevnlig, og er vonde, men det er ikke en konstant følelse slik som tidligere.

 

Mitt beste råd er å samle så mye energi som mulig; sove, spise, trene/gå tur - og prate. Og ikke stress med å bli gravid kjapt igjen. For noen fungerer det veldig bra, men det virker som om at du (i likhet med meg), vil ta tiden til hjelp først.

 

Lykke til videre.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...