Gå til innhold

Uff, dette gikk ikke bra...


Calexico

Anbefalte innlegg

Uff, er så trist og lei.. håpet jeg skulle slippe å gå inn her:(

Var på UL på ullevål igår. det lille fosteret mitt hadde store misdannelser.. Legen nevnte noe med brokk, og organer som hadde vokst utenfor.. Lå bare å gråt, så forstår fortsatt lite om hva som hadde gått galt.. Verst var det å se at det var i live..Legen sa det ikke var noen sjangs for at det kom til å gå bra, så det var bare en utvei:(

Tatt abort idag, fikk det heldigvis raskt..

Bare gråter og gråter jeg.. Alle mulige tanker farer gjennom hodet..

Hvordan har dere taklet dette?Hvilke reaksjoner kan jeg vente meg?:(:(

Fortsetter under...

hei. skjønner åssen du har d. det er grusomt trist og miste et barn. d samme skjedde meg for et år siden, var på ul i uke 18, og fikk beskjed om noe av d samme som deg, bebin hadde alt av tarmer på utsiden, pluss at d var flere ting. klomfot og en knekkdannelse i ryggen. vi hadde ikke noe valg, bebin ville ikke overlevd uansett. jeg trodde ikke jeg skulle klare og komme meg igjennom d som hadde skjedd. alt var så uvirkelig og urettferdig!! jeg var sykemeldt i 2 uker. d som var viktig for meg var og snakke om d som hadde skjedd. og være sammen venner og familie.

legen sa vi hadde max uflaks, og vi blei lova mange ul og oppfølging neste svangerskap! håper du kommer deg greit gjennom d, d er lov og sørge og være lei seg og husk at sånne ting sjeldent skjer 2 ganger..:)

Hei liten snart stor:)

Har selv nettopp mistet min lille sønn.(29.jan-09) Han var 20 uker gammel. Han hadde en klaffefeil i urinveiene. Det er vanskelig å si hva du har i vente for ene dagen sitter man bare apatisk og ikke skjønner noen ting, andre ganger bryter man i hopen "for ingenting". Man går gjerne opp og ned følelsesmessig. Du har nettopp mistet så sorgen ligger deg svært nært akkurat nå. Du må nesten bare ta en dag av gangen og føle på di følelsene du går å bærer på. Tillat deg å le når du er i det hjørnet og gråt når du er trist og lei. Du vil nok oppdage at følelsene skifter raskt. Du vil møte ting som setter seg helt ut følelsmessig, men la dem få komme. Jeg vet ikke om du og din partner har planlagt noe begravelse men det hjalp meg og min kjære mye. Vi fikk gjøre det akkurat slik vi ville. Vi hadde en fantastisk prest som hjalp oss gjennom noe av sorgen. Fikk (og får fortsatt) god oppfølging av jordmor.

 

Det er ingen fasitsvar på hvordan du vil takle dette, men det hjelper å snakke om det. Heldigvis blir hver dag litt lettere:)

 

Skriv gjerne til denne siden så kan jeg prøve å gi noen trøstede ord når du trenger det:)

 

masse klemmer

Takk:)

Alt føles utrolig rart.. Trodde jeg var sikker nå, gledet meg utrolig. Alle sier jeg var heldig som fant det ut tidlig(12 uker) i graviditeten.. skjønner jo det, men det gjør det forsåvidt ikke noe enklere... Vanskelig å snakke om det, blir så utrolig lei meg. Bare noen spør meg hvordan det går begynner jeg å gråte.. Følelsene skifter veldig fort ja.. Er sykemeldt denne uka, så får jeg se hvordan det går..

 

hei igjen

Det er forsovidt riktig at det var fint at du fant det ut så tidlig, men det gjør ikke sorgen noe mindre. Alle forventningene til den lille er jo like fult til stede. Fikk også høre det, og det var så utrolig sårt å høre det, selv om at jeg vet at sorgen hadde trolig blitt større hvis jeg hadde mistet ham senere. Men som sagt det gjør ikke sorgen noe mindre.

 

Skjønner at du var så pass tidlig i svangerskapet at du desverre ikke har noen grav å gå til...? stemmer dette? (Kan ikke så mye om dette)

Hvis jeg var deg ville jeg har funnet min aller spesielle plass hvor du føler ro, og ha en plass å minnes den lille. En plass hvor du kan snakke med babyen. Høres kanskje patetisk ut, men det kan for noen hjelpe på. Kommer bare med ideer. :)

 

også må du bare gråte vennen... masse!

 

klem

Annonse

Høres ikke patetisk ut:)

Var 12 uker, så er akkurat på det skille.. så har ingen grav nei:(

Hjelper mye å gå turer da. Takk for at du skriver til meg forresten:)

 

Det som er så rart er at jeg har hatt en dårlig følelse de siste ukene.. jeg nærmest tvingte legen til å meg henvisning til UL. Skulle egentlig ikke ha UL før i uke 20.. Så merket det jo forsåvidt tidlig. Kan tenke meg det hadde vært enda vanskligere da.

 

Jeg gråter masse, men merker at jeg tåler mere nå enn på fredag. Det er godt,

 

Hvordan går det med deg da?

 

klem

Godt å høre at det går lettere med deg. :) Styrken vil komme mer og mer heldigvis.

 

Joda det går bedre og bedre med meg. Kjenner at det gjør vondt når jeg ser på bildene av ham. Klarer enda ikke se på bildene fra fødselen og nærmeste tiden etter eller bilder fra begravelsen. Var på graven hans i helgen. Gjorde svært godt! Kan liksom vise ham omsorg der.

 

I morgen skal jeg ordne med gravsten til pjokken. Siste finish så er iallefall det praktiske over.

 

Kjempebra at du går tur. Er egen terapi i det:) Stå på videre:)

 

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...