Lufte litt fortvilelse bare..

[Ugla er mamma!]

Vi er herlige men korte 6+4 på vei.

 

Og idag poppa det plutselig opp en melding fra en i slekten med gratulasjoner og lykkeønskninger.

Vi ble tatt svært på sengen da vi hadde ønsket å holde kortene til brystet til vi hadde kommet oss over de magiske tolv.

Det viste seg at min far hadde feiret seg selv med en del glass sterkt og benyttet anledningen til å ringe rundt å fortelle nyheten om at vi er gravide.

 

Det er godt at de er stolte, glade på våre vegne. Men så utrolig skuffende at de ikke respekterer vårt valg om å ikke fortelle. Jeg knakk helt sammen jeg.

Vi er veldig redde for at dette ikke skal gå, og dette kjente jeg var et utrolig slag i ansiktet.

Vi har hatt folk i familien som fortalte tidlig til hele slekten og så to uker senere måtte fortelle de samme personene at det desverre ikke gikk. Dette hadde vi ingen ønske om å måtte oppleve.

 

Jeg har ikke klart å snakke med han enda, vil ikke det før i morgen.

 

Hva tenker dere?

Hva sier man til slikt som dette?

Kjenner jeg er redd for at noen skal gratulere på facebook etc. Og at man er bekymret for vem som nå forteller videre til hvem..

[bumpi de bump]

Hei Ugla!

Skjønner godt at dere er både fortvilet og forbannet. Veldig tankeløst av faren din å fortelle dette til andre, uansett hvor glad han er på deres vegne. Dere må selvsagt ta det opp med ham, og forklare ham hvorfor dette er så privat for dere - at det kan gå galt osv. Og hvor utrolig lei dere dere er over det som har skjedd.

 

Når det gjelder omverdenen, så må dere vel nå bare regne med at svært mange får vite det nå som han har tatt noen telefoner. Hvis folk sender gratulasjoner betyr det at de tror nyheten er offisiell og da sprer de den gjerne.

 

Nå må dere nesten bare akseptere at slik er det blitt. Siden dere ikke kan kontrollere situasjonen, er det vel bare å ta imot gratulasjoner og være takknemlige for at folk bryr seg om dere : )

Kort sagt: Dere må snu det dere nå opplever som negativt til noe positivt. Vel, det var mine tanker. Enklere sagt enn gjort, kanskje...

 

[satser & vesla]

Uff det var ikke noe særlig nei. Jeg skjønner din far og jeg skjønner dere. Synes du skal snakke med din far og forklare at man faktisk kan miste underveis og at man pleier å vente til tidligst uke 12. Forklar at det er vanskelig opplevelse som man ikke ønsker å dele med "verden". Kanskje han tror at alle svangerskap går bra og er ukjent med at man kan miste. Det finnes noen som mangler allmenn kunnskap om gravidtet og prosessen rundt dette.

 

Jeg fortalte mine foreldre om gravidteten og ba dem om å holde for seg selv inntil videre og forklarte hvorfor. De har respektert mitt valg og heldigvis for det. Jeg mistet i uke 9 og da var det godt å slippe folk som spurte om hvordan det gikk med nurket.

 

Men, forhåpentligvis går svangerskapet deres bra og dere får en verdens beste bestefar som gjør alt for nurket :-)

 

Lykke til!!!

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Var faren din informert om at han ikke skulle si noe enda?? Hvis han var det og "glapp" etter noen glass synes jeg det er totalt forkastelig, rett og slett. Forstår deg kjempegodt som er skuffa og fortvila...Og uansett om han ikke var direkte informert sier det seg jo selv at en ikke sprer en slik nyhet så tidlig uten et Ok fra dere. Faren din tenkte nok ikke på det alternativet at dere kan miste, er ikke alltid mannfolk er så informert, men han tenkte jo heller ikke over at kanskje dere ville fortelle nyheten selv når den tid kom. Nei, dette var utrolig korttenkt..og kjipt.

 

Første gang jeg var gravid visste mine foreldere og søsken om det fra starten av, ingen fortalte noe til slekt og venner, det var inneforstått uten at jeg trengte presisere det. Jeg mistet i uke 10.

 

Denne gang fikk også nærmeste familie vite med en gang, men nyheten ble ikke offentlig før jeg var i uke 15-16.

 

Snakk med faren din og fortell at du er skuffa. Ellers er det jo ikke så mye å gjøre med...Faren din er sikkert kjempeglad på deres vegne og ville bare spre en fantastisk nyhet, men han bør få vite at han tråkket i salaten.

 

Lykke til videre med svangerskapet, det vil jo helst gå bra, enten folk vet eller ikke :-)

 

Klem