Skikkelig tungt akkurat nå.

[Anonym bruker]

2 uker til termin. Forloveden stakk av for 5 måneder siden med en mye yngre kvinne. Han vil ikke ha samvær med datteren vår på 5, vil ikke ha noe med den nye babyen å gjøre, nekter å betale bidrag (meldte seg opp som student for å slippe unna) og gidder ikke melde flytting til folkeregisteret slik at jeg kunne fått en ekstra barnetrygd. Mistenker at det er rus med i bildet, så selvom jeg i utgangspunktet er for delt samvær, er det godt å slippe å bekymre seg for hvordan barna ville ha det hos ham og det vesle ludderet i rottereiret deres...

Det verste er allikevel den totale mangelen på interesse og støtte fra hans familie og våre såkaldte felles venner. Skammer de seg over ham, tro? Eller er det deres måte å vise støtte til en ung tåpelig manns selvrealiseringsprosjekt midt i det som skulle være en tid med samarbeide om barna og etablering av et trygt hjem?!?

 

NAV forstår virkelig ingenting, gir meg ansvaret for å dokumentere at han ikke bor hos meg. Jeg vet ikke engang hvor i verden han befinner seg nå!

Vi var så tilsynelatende lykkelige og vellykkede med livene våre og karrierene Og endelig barn nummer to som vi hadde ønsket oss så lenge. Også skjedde dette helt plutselig. Har vel ikke kommet meg over sjokket og rukket å bli sint ennå... hva nå enn sinne skulle tjene til... og bruker veldig mye tid på å gruble over hva jeg har gjort galt. Den stakkars babyen i magen klarer jeg ikke føle noe for, men håper jo det endrer seg når den ligger i armene mine. Uff.. godt å få skrevet dette ned, ihvertfall!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Vet ikke om du fortsatt er inne her å leser, kanskje du har fått den lille. Fikk vondt i magen av å lese historien din og håper virkelig at det går bra med deg og begge barna. Sitter selv igjen etter at kjæresten min gjennom to år forlot meg når han hørte vi skulle ha barn sammen, men din situsjon virker litt mere komplisert om du ikke vet hvor han er og om han ruser seg. Mener selv at mannfolk som stikker etter at man er blittt gravid ikke kan synke dypere, der utrolig urettferdig for den som sitter igjen. Ønsker deg masse lykke til og håper du koser deg med barna.