Andre som føler det sånn???

[Bettan81]

Jeg sluttet å amme etter ca 12 dager med sååååååre brystvorter, som moren min sa: HERREGUD de ser jo ut som to kjøttkaker... Begynn med flaske dette kan du ikke fortsette med både for din egen skyld og for jenta di sin skyld... Og jeg gjorde som hun sa... Og følte det som en STOR befrielse å slippe og grue meg til å amme henne. Det var ikke noe kos i det hele tatt! Selvom jeg ble tilbudt hjelp av HS ville jeg ikke fortsette siden jeg hadde hatt så vondt!

 

Men i ettertid sliter jeg med såååå dårlig samvittighet... huff! Hun er nå 4 mnd og er så fornøyd lita jente! Men den samvittigheten gnager sååå innmari!!!

[Anonym bruker]

Jeg slet fryktelig med dårlig samvittighet når lillegutt var 3 mnd, selv om det var greit å gi opp når jeg gjorde. (han ville aldri ta puppen, prøvde i 7 uker uten at jeg klarte å koble han på en eneste gang...)

Slet mye med tanker om at jeg burde gjort mer, og at jeg gav opp for fort. Tror de fleste som av forskjellige grunner ikke ammer har dårlig samvittighet i en periode. Men du må bare fokusere på at barnet ditt har det fint med mme også, koser seg med flasken, blir en helt normal liten jente. Du prøvde det du kunne får å amme henne, men det gikk ikke. Sånn er det bare. Hun kommer aldri til å klandre deg for at hun ikke ble ammet. :-)

Forsatt kan jeg kjenne det stikker litt i magen når jeg leser om de som får til ammingen med engang hvor alt er bare fryd og gammen, men jeg vet at jeg gjorde det jeg kunne, jeg prioritert å kose meg med gutten min, ikke prøve å tvinge han til noe han ikke ville, da vært forsøk endte opp i hylskrik for både ham og meg. Gutten min er straks ett år og har aldri hatt feber, kun litt forkjølelse et par ganger, men aldri hva jeg vil kalle syk. Selv om han bare har fått mme. Så det er ikke sant at mme barn blir mer syke enn de som får mm.

Forson deg med at ting ble som det ble, vær glad du har et friskt og lykkelig barn, det er det absolutt viktigste av alt er i verden, ikke om den får pupp eller ikke.

[Bettan81]

Veldig enig i det du skriver:)

 

Hører titt og ofte at, "åhh, slet du sånn du ja... Det gjorde ikke jeg.." eller "ja, jeg ble også sår, men jeg ga ikke opp og tilslutt ordnet det seg"... Og "ja, du sluttet jo å amme så tidlig du"... Det er sånne kommentarer som gnager litt!

 

Jeg må jo også fortelle det at jeg selv fikk mme fra første dag, siden moren min ikke kunne amme. Og jeg er nesten aldri syk, litt forskjøla og sånn... men ikke noe mer, og sånn har det vært hele livet! Så jeg tror nok mme er like bra som mm. Og barna våre kommer til å bli som alle andre:) Det er det fryktelige ammepresset som tar knekken på mange mødre, det får oss til å få dårlig samvittighet. Særlig megselv!!! Føler liksom at jeg mislyktes... Huff! Nei, nå skal jeg skyve den dårlige samvittigheten til side og kose meg med jenta mi enda mer enn jeg allerede gjør:) Vet hun har det bra, for hun er så fornøyd og elsker å få flaske! Og jeg vet hun ikke vil klandre meg for at hun ikke ble ammet! Og det viktigste er jo at hun er frisk og lykkelig:)

[Anonym bruker]

Akkurat, sånn skal vi tenke. Mamming er viktigere enn amming. :-)

Er selv flaskebarn, og er sjeldent syk. Ammepresset er ganske stort her til lands, jeg har heldigvis sluppet unna kommentarer. Folk forventer jo at man ammer og der er jo ofte sier: ja han er vel glad pupp som alle andre o.l. De er jo ikke ment for å såre, men jeg merker jeg får et forklaringsbehov. De fleste virker helt uinteressert i høre på forklaringen min. :-)

[Hepa85]

Tror det er veldig vanlig å ha dårlig samvittighet fordi man slutter å amme. Det jeg sliter litt med er at venninner som ikke har barn selv en gang, stiller seg veldig kritisk til at jeg sluttet å amme. Prøver liksom å forklare hvor vondt jeg hadde, og at erstatning faktisk er et veldig godt alternativ. Og så syns jeg også det er utrolig pinlig når kamerater av samboeren min har spurt hvorfor ikke jeg ammer. Litt unaturlig for meg å snakke og beskrive puppene mine overfor gutter liksom... Men, det er vel ikke vant med at man ikke ammer. ALLE får det jo til, selv om de er såre. Det er jo bare å prøve lenge nok, ikke sant? Det tror jeg vi her inne vet at ikke er sant.

 

Og man får jo høre at alle som får mme er mer syke, og har større sannsynlighet for å få astma og allergi. Begge mine foreldre fikk mme, og de er friske og raske og har ingen allergier (og syns også det er viktig å få med at de ikke lider noe intelligensmessig sett heller). Jeg ble fullammet til jeg var 6 mnd, men har slitt med at jeg ikke tåler melk. Så tror egentlig at dette med hvor sunt det er ikke er så viktig. Tror forskjellene i grunn er såpass små, enda mindre enn hva vi kanskje tror...

 

Ikke tro at mme er noe dårligere enn mm! Det er det faktisk ikke. Men jeg sliter også med jevne mellomrom med dårlig samvittighet. Vi gjør faktisk det som er best for barna våre

[Gjest]

Jeg har også hatt masse dårlig samvittighet, særlig den siste tiden har jeg tenkt mye på det...snuppa er nå 2 mnd. Jeg ammet (del-ammet) til hun va ca 4 uker og det er uten å overdrive de 4 verste ukene i mitt liv. Jeg klart ikke kose meg med babyen, ALT handlet om amming.

Det var sinnsykt vondt, jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde for lite melk, jeg følte det enda værre da jeg begynte med skjold pga at det kan hemme produksjonen. Jeg gruet meg til matingen og babyen min ble aldri mett, det endte med at jeg fikk bare dårlige følelser rundt det å amme, aldri syns jeg det var en kosestund osv.. *grøss* for en grusom tid.

Men allikevel kommer tankene innimellom om jeg gav opp for tidlig (selv om jeg vet jeg burde gitt opp myyye før). Får dårlig samvittighet ovenfor jenta mi, ikke så mye pga at hun ikke få mm, men jeg er redd jeg frarøver henne en nærhet til mammaen sin som andre babyer har. Jada, vet det er dumme tanker...

 

Føler meg nesten beglodd når jeg gir flaske, akkurat som om folk ser ned på meg. Men det er sikkert bare i hodet mitt.

Men noe av det første folk spør om er jo hvordan det går med ammingen...føler også ett forklaringsbehov uten at det hjelper bestandig. "Phø, jeg var også sår, det er bare å ikke gi opp så går det seg til" "Ingen MINSTER melken, da ammer man for lite og stresser for mye i såfall"

Føler det av og til som om folk går inn for å få meg til å føle meg elendig med de kommentarenen de lirer av seg.

Jeg valgte å kose meg med datteren min jeg!

Nå har vi det bra! Disse dumme tankene blir sikkert svakere og svakere med tiden vil jeg tro.

[kelly]

Pga en strevsom ammeperiode, lite produksjon,for kort tungeband og luftsvelging gikk vi over til mme.

 

Sluttet og amme på dagen, fikk ikke spreng dagen etterpå, og aldri lekt..så var vel ikke meningen at jeg er noe bra avlsku..

 

Jeg har hele tiden hevet hodet høyt, absolutt INGEN har med om jeg ammer eller ikke. Sa det som det er fra begynnelsen, "nei, han får kun mme"..

 

Mange har vokst opp på h-melk og sukkervann, tenk på det!

 

 

[Bettan81]

Samboeren min synes jeg er litt hysterisk med akkurat det med at jeg har såååå darlig samvittighet og kan plutselig begynne å gråte pga det... Han sier at jeg må ikke gå å tenke på det! Sånn ble det denne gangen. Jenta vår har det sååå bra, hun vil aldri klandre deg.... Så får vi heller være litt mer forberedt med nestemann og håpe det går bra med ammingen da! Han har jo så rett:) Jeg klandret aldri moren min for å ha fått flaske fra dag en... Må jo tenke litt sånn!

[Hannemor81]

Min historie er prikk lik din. Etter fire uker med sårebrystvorter, lite melk, prøvde nesespray og ammete, helt til det hele endte med brystbetennelse. Nå må jeg stadig til sykehuset for å drener ut betennelsen siden pencilin ikke virket. Og i tillegg går jeg med dårlig samvittighet for at jeg ikke ammer! Jeg føler jeg savner noe, jeg hadde faktisk gledet meg til å amme, og så ble det hele et mareritt...

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjenn. holder på å slutte å amme nå. snuppa er 3 månder og jeg har kjempedårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å amme.

blir faktigst litt glad når andre ikke ammer også, for man MÅ jo amme minimum 1 år føler jeg. føler meg kjempemislykket og dårlig mor.

men det er bare stress for både henne og meg. hun gråter og jeg gråter nesten hver gang hun skal ha mat. blir sliten av det. mye bedre med flaska for min del. måltidet blir mye koseligere for begge.

 

[Anonym bruker]

Å lese disse innleggene gjør inntrykk på meg; det er som å lese om min egen historie for 6 år siden. Jeg opplevde alt fra såre brystvorter, tette melkeganger til betennelse og tre pen. kurer etter hverandre. Gikk over til flaske da barnet mitt var 3mnd. Nederlaget over å ikke få til var en av faktorene som gjorde at jeg gikk inn i en fødeslsdepresjon. Jeg kom meg igjennom det etterhvert, men husker lite og ingenting fra den første tiden. Ingenting ved matingen var en glede de første mnd. Nå skal jeg ha barn nr to, og har bestemt meg for å gi mme fra dag en. Selv uten å ha PRØVD først. Mye pga den dårlige erfaringen jeg har fra sist, og fordi jeg tror det vil bli det samme om igjen. Vet ikke om jeg makter det på nytt. Men nå sliter jeg med den evinnelige dårlige samvittigheten; gir jeg opp for lett? Er det egoistisk av meg å ta en slik avgjørelse? Og så tenker jeg på barnets helse; blir han "sykere" enn andre barn? Tusen tanker surrer rundt i hodet, og terminen er om 6 dager....

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lyst på flere barn pga dette problemet som siste innlegg beskriver. Tror rett og slett at jeg ikke takler å gå gjennom det samme ammehelvette igjen...med brystbetennelse, sprukne og oppdelte brystvorter, en skrikende baby som ikke får i seg melka fordi mor stresser og gråter hver gang det skal ammes, tette melkeganger om og om igjen osv....Jeg hadde også en slags fødselsdepresjon de 2-3 første månedene pga dette. Har hørt at man må fylle inn masse papirer for å slippe å amme fra dag en på sykehuset. Stemmer det? Jeg føler at jeg ikke kan få en til unge fordi da vil jeg enten slite med dårlig samvittighet dersom jeg ikke ammer eller så vil jeg slite med ammehelvette igjen. Det var en altfor traumatiserende opplevelse. Faktisk verre enn selve fødselen, som også var langvarig og vond. Vurderer å adoptere i stedet, bare for å slippe dette dilemmaet...