Er samlivsterapi alltid et nederlag?

[Let's hear it for the boys!]

Vi trenger hjelp til å bedre kommunikasjonen i forholdet vårt, og nå tenker vi begge at det kanskje kunne hjulpet å ta inn en kyndig tredjepart. Jeg har foreslått det flere ganger før, men han har ment at det bare er tull. Men nå har han ombestemt seg.

 

Men er det alltid et nederlag? Er man garantert på bruddets rand om forholdet trenger hjelp? Vi elsker hverandre, og ingen av oss vil avslutte forholdet! Men vi har kommet inn i en ond sirkel. Jeg sliter med meg selv, og han er mye stresset pga jobb.

 

Jeg er vel egentlig ute etter å høre fra noen som faktisk har hatt nytte av samlivsterapi.

[Anne-B.]

Nei, det er det ikke. Noen ganger vikler man seg inn i konfliktene og klarer ikke ta et steg ut av situasjonen og se det hele fra utsiden. Om man kan forstå hverandre bedre og lese den andre bedre, så er det jo ikke et nederlag, men en seier.

 

Jeg tror at mange av ideene vi verner om i vårt samfunn; kvinnekamp, frihet for begge kjønn (jenteturer, gutteturer, uteliv, hobby etc), kræsjer litt med forventninger tilknyttet familielivet. Da er det ikke så rart om man trenger litt hjelp til å komme inn på samme spor. Om man ikke riktig forstår hvorfor det for eksempel er viktig for den andre å dra på trening, rent utover at det faktisk er sunt, så får man jo et problem når hver sine prioriteringer kolliderer.

 

Da er i så fall samlivsterapi en seier, fordi man har valgt den "vanskelige" veien i stedet for den lette. Når dere elsker hverandre og ikke vil gjøre det slutt, er det sårt å ha det vanskelig sammen. At dere velger terapi, betyr bare at fornuften deres har vunnet over tåpelige holdninger som har med ære å gjøre. Lykke til.

[erteposen + 4]

Vi har deltatt i en samlivsgruppe, et helgetilbud på hotell for par uten store problem eller der en vurderer samlivsbrudd. Vi var flere venner som reiste, og de andre ble igrunnen med fordi vi ble anbefalt et kurs etter mannen min fikk en kronisk sykdom. Han har selv jobbet på familievernkontoret og sier at han skulle ønske parsamtaler om samliv burde være obligatorisk for par som ikke har trøbbel. Det var i alle fall et hotell fullt av par, og mye sosial moro, der vi diskuterte parproblematikk, tidsklemme, hverdagstress, livsendringer osv. Vi trengte ikke å bli personlige, men snakket generellt i grupper. Vi lærte mye om ulike kommunikasjonsmønster og lærte på den måten mye om vårt, og så hadde vi to rene parsamtaler. Vi hadde fokus på hvordan sykdommen har ført oss sammen, men også endret forholdet vårt.

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg har ikke forsøkt selv, men jeg synes absolutt ikke det er et nederlag. Jeg synes heller at det vitner om ansvarsfølelse og at man virkelig har lyst til å bedre forholdet sitt. Flere jeg kjenner har vært og synes det har vært utrolig nyttig. Man lærer mer om den man kjenner godt, og man lærer mer om seg selv også.

Lykke til:)

[Gjest]

Absolutt ikke et nederlag. Tenk om flere hadde turt å skaffe seg hjelp før alt går til helvete. Samliv er på mange måter en daglig kamp. Man må ta og gi med samme sinn. Stress, små barn, sykdom, økonomi, jobb, fritid...... mange faktorer som skal takles og håndteres. Mange sliter med kommunikasjon og dette kan man jo faktisk få hjelp til:)

 

Lykke til

[annemor80]

Vi har hatt veldig nytte av det! Vi var på nippet til å bli skilt for noen år siden, jeg var veldig i tvil om vi egentlig burde ha giftet oss... Men mannen min nektet å gi opp, så han dro meg med til en terapaut... Var utrolig nyttig! Få en tredjepart som så ting fra utsiden og som kunne veilede oss litt på hva vi kunne gjøre annerledes. For oss hjalp det for å komme over kneika, og nå får vi det bare bedre og bedre sammen for hvert år som går.

 

Mannen min har også alltid synes at terapi er tull, men etter dette snudde han helt, og syns det er helt fantastisk.

Jeg syns overhodet ikke det er et nederlag å gå til terapi, nederlaget er vel heller om man bare bryter forholdet. Tenk så bra når dere faktisk kommer dere ut av den onde sirkelen og får forholdet på stell igjen! Det er en god følelse!

 

Ut fra mine erfaringer kan jeg anbefale samlivsterapi på det varmeste:)

 

 

[Let's hear it for the boys!]

Takk for hyggelige svar

 

Vi vet at noe må gjøres før det går virkelig galt. Kommunikasjon har alltid vært det største problemet vårt, helt fra dag en. Jeg er livredd for at de små filletingene i hverdagen skal ta helt overhånd, og at vi ender opp som en statistikk.

 

Så hvis det er noen som vet om er skikkelig bra terapeut i Oslo-området...

[annemor80]

Tror vi fikk det gratis gjennom kommunen. Det er noen år siden så husker ikke helt, men sjekk ut disse linkene feks

 

http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4822&amid=1000929

 

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=384

 

[Let's hear it for the boys!]

Takk for link!

 

Den første tror jeg bare er for gifte par... Eller tar jeg feil?

[annemor80]

Åja det vet jeg ingenting om

Vi var jo gift, kanskje det bare er for gifte par, ja.... Du kan jo evt ringe å høre!

[SOMMER :)]

Jeg mener ikke det er et nederlag-tvert om. Det viser man er villig til å gjøre en innsats for forholdet!

 

Kan jo gå på familievernkontoret i bydelen dere bor. Det er gratis. I Østensjø kan jeg anbefale en. Ellers vet jeg ikke...

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Nei, jeg har satt stor pris på de samtalene med familievernkontoret, og synes egentlig alle hadde hatt godt av det en gang i bland - selv om alt tilsynelatende er ok. Jeg blir alltid så oppgitt av folk som ikke tør søke hjelp, enten det er i samlivet eller med seg selv.

 

Jeg har "brukt" begge deler, og har bare positive ting å si om det!

[Gjest]

Hei.

 

I høst var det nummeret før jeg og min kjære gikk fra hverandre, pga jeg gjorde ikke annet enn å mase å gnåle for å få hjelp i huset, og han lukket ørene, jeg ble en sånn ensom soldat i hverdagen, og om det tilslutt bydde seg en anledning vhor jeg kunne gå ut å ta en kaffe med jentene en kveld eller noe så unnet han meg ikke det, og maset på når jeg kom hjem osv osv.

 

Vi søkte hjelp. På familevernkontoret fikk vi raskt time.

Vi ble gravide relativt tidlig i forholdet vårt, kun vært sammen i 5mnd. Så tiden til å bare være kjærester å reise på turer osv har vi aldri fått tid til. Hverdagen kom.

 

På familievernkontoret fikk vi begge luftet våre tanker, damen spurte, på en skala fra 1-10 hvor høyt elsker du A***, han svarte 10, samme spørsmålet ble jeg stilt, jeg svarte også 10. Da ahr vi et godt utgangspunkt. Damen hjalp oss med å løse problmatikken hjemme, hun fikk han til å forstå at det var like mye hans ansvar å hjelpe til hjemme, og han måtte unne meg like mye fritid som han selv hadde. Vi er 2 like i et forhold som skal dra samme veien, da er det viktig at begge er fornøyde.

Vi gikk på 5 samtaler, og det gjorde underverker.

Vi har et helt perfekt forhold nå, har ikke hatt en eneste krangel om husarbeid etter vi har satt opp "kjøreregler" og han unner meg å ser behovet mitt for å bare være meg, og ikke mamma hele tiden

Jeg maser aldri, og han ser også ting som må gjøres selv, kommunikasjonen og kjærestetiden har også blitt veldig mye bedre.

 

Så ja, kom dere på parterapi , jeg kan varmt anbefale det.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Vi har tatt kontakt med familiekontoret fordi vår kommunikasjon oss i mellom har blitt dårligere de siste 6 mnd. Vi har det egentlig veldig bra og ingen av oss har tenkt på skilsmisse. Vi vil rett og slett bare ha hjelp til å komme ut av en ond sirkel som kan bli verre om vi ikke får hjelp til å komme ut av den.

Har ikke hatt så mange timer enda, men er så langt veldig fornøyd. Og faktisk så har det bidratt til å få oss litt mer forelsket igjen. Så akkurat nå har vi en veldig god periode

 

Det er jo så individuelt om man har utbytte eller ikke av det. Men jeg tror det bare er positivt at man jobber for å bevare et forhold. Dere- i likhet med oss- har jo et veldig godt utgangspunkt.

[Let's hear it for the boys!]

Tusen takk for alle svar.

 

Jeg er bare lettet over at han endelig har ombestemt seg. Han har dårlig erfaring med psykologer, men føler dette blir litt annerledes. Nå gjenstår det bare å faktisk gjøre det...

[Gjest yrild]

Hei det er overhodet ikke et nederlag :-) viser vel heller at dere har noe dere er villige til å kjempe for! Jeg har to vennepar som fikk "parterapi" på Modum bad i bryllupsgave dvs leeeenge før de store krisene dukket opp og de har vært så fornøyde!! De mener det var den beste gaven de kunne fått og føler de har lært enormt mye om seg selv og partneren!

 

Klem og lykke til