Hvordan har de vordende pappaer det?

[Anonym bruker]

Kunne sikkert lagt dette innlegget under parforhold eller noe sånt, men virker som det er lite folk som leser der..

 

Hvordan tar pappaene graviditeten? De som har gjort dette før, vet jo hva de går til, mens de som er førstegangs går jo inn i noe fullstendig ukjent.

 

Min mann har ikke barn fra tidligere, og det virker som han har vært i et slags vakuum siden han fikk vite om graviditeten. Han gleder seg selvfølgelig, men tror han synes det er mest skummelt.

vanligvis er det jo vi damer som blir hormonelle og får kort lunte.. Vi er to kruttønner i utgangspunktet og jeg er nok litt hormonell innimellom, men for meg virker det nesten som om mannen min har det verre enn meg.

 

Han er irritabel, snarsint henger seg opp i uvesentlige detaljer, som ikke jeg orker å ofre en tanke.. Om jeg skulle gjort det, hadde jeg ikke gjort annet enn å gå rundt å gnage... Så kan det gå noen dager hvor jeg tror ting har roet seg, men så starter det igjen..

 

Feks en stor diskusjon om man skal sette korken på "squeeze-flaska" til blåbærsyltetøyet mellom pannekakene.. Hallo! Hørt noe så fjottete?? Er jo fullstendig uviktig...

 

Håper det er flere med slike teite historier...at vi ikke er de eneste. hehe.

 

Og det er greit å svare anonymt;)

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg til dels igjen her ja....hehe. Merker at min egen lunte er litt kort inni mellom, men gubben sin er enda kortere. Han er nok litt sexuellt frustrert også siden det blir lite av det pga. jeg har bekkenløsning. Mest vondt forran i symfysen og lysken:-( Altså frister det minimalt med sengekos...

 

Eller virker han litt fraværende liksom. Ikke helt tilstede. Vil plutselig ikke snakke om hverken navn eller barnevogn eller andre ting som har med barnet å gjøre.?? Hmmm.

[Anonym bruker]

Jeg føler også at min samboer lever i et vakuum for tiden. Han har en sønn fra før av, og har fortalt at han var veldig nervøs da han var liten. Det er ikke noe i veien med sønnen hans, men han sier han er så redd for at noe skal være galt med barnet at han ikke vil tenke på det før det er ute. Han klarer ikke å komme med navneforslag eller se på stellebord osv. Har merket at han ikke er like interessert i meg heller. Før var han over meg med en gang vi hadde lagt oss, men nå er det jeg som tar initiativet nesten hver gang.

[Kathrine1981]

Hei dere:)

 

Spør dem da vel, om hvordan de har det? De har sikkert mange ting oppi hodet sitt nå om dagen de også, og mannfolk er som regel ikke så flinke til å sette ord på ting. Og kanskje vi er litt for selvfokuserte og hormonelle om dagen? Hvis han kan fortelle litt om hvordan han har det, så blir det også lettere for oss å forstå. Kanskje mannen din er vant til mye oppmerksomhet og nå blir fokuset tatt vekk fra han? Eller kanskje han trenger å komme seg ut av huset noen kvelder i uka? Mannfolk er "enkle" og det skal som regel ikke så mye til:)

 

[Anonym bruker]

Tror poenget med tråden var å høre hvordan VI oppfatter at mennene har det. Ikke like enkelt å få dem til å si noe om det vet du;)

 

Tror vel alle forsøker å snakke sammen heime,med mer eller mindre hell;) Synes faktisk det var greit å se at det ikke er bare vi som sliter litt allerede FØR babyen kommer... Man har jo ulike forventninger til det som skal skje. Vi damer kjenner jo babyen vår hele tia, og har den med oss de ni mnd det tar. Mens for menn skjer jo den store omveltninga omtrent over natta. Sier ikke at de ikke kan forberede seg, men de merker jo ikke så mye til babyen annet enn når de kjenner den parker på utsiden...og det kan jo babyen være sparsom med når man skal prøve å kjenne etter;)

 

Det med endret sexliv tror jeg er ganske vanlig, enten det er fruen som ikke har lyst eller er sliten, kvalm osv eller det er mannen som enten får et endret syn på sin fru eller er engstellig for å skade babyen. Man er jo på en måte en levnde "rugekasse", og er vel ikke alle som synes det er så attraktivt;) hehe;)

 

 

[gika77]

Mannen min har hele tiden gledet seg over graviditeten, men det er først i det siste jeg føler at han virkelig gleder seg! Han kan ligge og klappe på magen min, og har fått kjent liv der inne. Tror kanskje både det og UL gjorde at han kom nærmere den lille.

Han er ikke spes interessert i barneutstyr (det er forsåvet ikke jeg heller...), men vi driver og snakker om navn rett som det er.

[Anonym bruker]

Tror nok det er litt annerledes for alle i denne perioden. Samboeren min ble litt annerledes i begynnelsen, men mest glad. Tror han har fått noen vekkere nå og da hvor det har gått opp for han på nytt at vi skal bli foreldre. Må vel si at jeg er veldig heldig både med min egen form og samboeren min. Har vært stort sett i bra form selv og samboeren min klarer ikke holde fingrene av fatet for tida. Er utrolig deilig å føle seg vakker når man kanskje ikke føler seg så veldig attraktiv i utgangspunktet.

 

Når det kommer til utstyr som vi trenger før babyen kommer så snakker vi en del om det. Vi var senest idag å kikket på diverse utstyr og jeg tror vi falt for samme vogna begge to. Det eneste vi ikke snakker så mye om er navn. Samboeren min har ikke noe navn han føler mer for enn noe annet, så vi har blitt enige om å ikke bestemme noe før barnet kommer. Kanskje det detter på plass med en gang vi får vindunderet i armene våre.

 

Tror nok uansett at alle menn oppfatter hele situasjonen annerledes. Vi har valgt å gå på alt av kontroller sammen slik at han også føler seg med i svangerskapet. Jeg sier også ifra når jeg kjenner at det sparker sånn at han får kjenne så ofte som mulig.

 

Prøv å inkludere mennene deres i det som skjer inni magen. kanskje det vil hjelpe.Spiller han et instrument eller synger kan han jo spille og synge for den lille. Be han lese for magen. Jeg tror vi har hatt det lett fordi samboeren min er med på alt som skjer.

[Anonym bruker]

Ikke tenkt så mye på det, men mannen min spiller gitar og synger endel.. Og da merker jeg at det blir liv i babyen:) Spesielt om kveldene om vi sitter sammen i sofaen, er lett for han å få kjenne sparkene da, for da kommer det noe saftige.

 

Tror det går mer og mer opp for han hva som skal skje. Han sa her om dagen at han nok ble mer engasjert etterhvert som han ble skremt;) Har bedt meg sette opp en liste over utstyr vi trenger før baben kommer. Jeg er ikke kravstor til hva vi trenger, kun det nødvendigste i første omgang, men tror han skal snakke med familien sn om hva vi trenger, så vi kan ønske oss ting fra andre også

 

 

[skilt]

Vi hadde fått positiv test for et par uker siden, og i bilen satt vi, jeg snakket i vei om den lille der inne, og lurte på om han visste at nå lignet den faktisk på en reke?! Uten at jeg hadde fått noe respons, advarsel eller noe brøler han "kan vi ta Å LEGGE DETTE PÅ IS EN STUND NÅ??? Det er jul, og jeg vil tenke på jul, ikke REKER"

 

Stakkar han har angret mye på det i ettertid, nå som han har verdens herligste gutt, som han for øvrig aldri kunne tenkt seg og "lagt på is".... Tror bare han ikke hadde fordøyd det skikkelig,... Kan ikke være lett for dem heller

[Anonym bruker]

Kjærsten min gledere seg!

Han har ikke sagt det til meg. Men kompisene hans klager over at han skravler om det hele tiden:)

Han er veldig glad i å ta på magen min, holder på den hele natta og han kommer ofte og holder meg rundt magen kamuflert som et lite kyss på kinnet eller klem:)

 

Men jeg vet han er mye bekymra også, mye pga. penger.

han blir ofte sur og grinete, mange ganger vet jeg ikke hvorfor...

Merker også at han vil mer ut med kompiser og mer på fjellet.

neste uke blir han borte en uke på ferie også

Men han trenger det vel da, så kan jo ikke klage.