Nytt forsøk etter å ha mistet tvillingene våre 12. oktober 2008

[Håper på nytt 34]

Hei kjære dere

 

Det er med sorg i hjertet jeg leser om flere som har kommet til og jeg vil gjerne få gi dere en varm trøsteklem alle sammen.

 

Historien om tapet av de etterlengtede tvillingene våre er skrevet på et innlegg fra oktober/ november. Kort fortalt mistet vi våre sterkt etterlengtede tvillinger 12. oktober i uke 23+2 etter tidlig vannavgang. Vi ble gravide etter å ha vært igjennom 3. ICSI forsøk og 2 frysforsøk, og var jo overlykkelig....Det har vært en tøff og vond tid, men nå er vi veldig innstilt på å prøve igjen. Idag skal vi faktisk til innsettelse av våre siste tinte egg, før vi må begynne privat. Ringte inn den nervepirrende telefonen isted og 2 egg hadde overlevd. Nå er jeg derfor i villrede. Vi mistet jo tvillingene våre grunnet tidlig vannavgang, men de fleste mener at dette ikke hadde noen sammenheng med at det var to, men det at jeg hadde urinveisinfeksjon i kombinasjon med streptokokk b bakterien jeg har. Vi har vært igjennom 2 fryseforsøk tidligere som ikke medførte noen graviditet, så i utgangspunktet har jeg ikke kjempe troa på at vi vil lyktes nå heller...I utgangspunktet ønsker jeg å sette tilbake begge, for det øker jo iallefall sannsynligheten for å bli gravid igjen: Men er samtidig forberedt på at legen vil fraråde meg dette. Dessverre har vi hatt ganske nedslående erfaringer med diverse leger og de er veldig generelle og sprikende i forklaringene sine. På mange måter har jeg derfor funnet ut at innimellom kan det være fornuftig å føle magefølelsen. Men hva om vi ikke lykkes å bli gravide med en, tror du ikke det kommer til å gnage veldig at vi ikke ga begge en sjanse? I tillegg er dette en veldig spesiell runde, da de er fra samme "kullet" som vår kjære små engle tvillinger...Er veldig i villrede... Så mottar gjerne innspill med takk.

 

Håper ikke dette innlegget blir feil her inne. Da det er så vanskelig å vite hvor man skal henvende seg med dette dilemmaet...

 

 

 

 

[shari_z]

Kjære deg!

 

Jeg tror jeg hadde fulgt magefølelsen. Hadde jeg vært i din situasjon, så ville jeg ønsket å sette inn begge egg. Jeg hadde blitt lei meg om ikke begge egg fikk en sjanse, og det at de er fra samme kullet som tvilligene dine hadde vært overveiende for meg - jeg hadde ikke hatt noe valg.

 

Når ikke legene vet helt sikkert om hvorfor du fikk tidlig vannavgang, så er det skummelt å tenke på å prøve på nytt. Men det jeg kan si deg er, selv om du hadde prøvd med bare ett egg, så hadde det vært skummelt. Å være gravid etter at man har mistet er skummelt. Nå har ikke jeg mistet tvillinger, så min historie er ikke lik din, men jeg kan si at det likevel er skummelt. Det kan godt hende at du blir sengeliggende, særlig hvis du blir gravid med tvillinger igjen - men det er verdt det hvis det er det som må til!

 

Min historie kort: ble gravid noen dager etter bryllupet, hadde termin 9 mnd og 1 dag etter bryllupet. Var en vanskelig svangerskap av forskjellige grunner, men så mistet jeg datteren 30+3 uker på vei. Hun ble konstantert død neste dag og kom til verden i all stillhet uke 31+0. Navlestrengen, som var for kort (25 cm) var tett bundet fire ganger rundt halsen. Vi var midt i flytingen, og 10 dager senere flyttet vi sørover. Hun ble begravet her hvor vi nå bor to uker etter fødselen. I april blir det 9 lange - men samtidig forte - år siden vi mistet henne.

 

Jeg ble gravid på nytt etter sju måneder, og svangerskapet var vanskelig igjen. Ikke bare på grunn av de vanlige plagene, men fordi nå hadde jeg lært alt for mye og visste alt for mye om alt som kan gå galt, og fordi det faktisk ble problemer underveis. Ble innlagt 26 uker på vei på Riks med truende for tidlig fødsel og ble der i 2 uker før jeg ble flyttet tilbake til mitt lokale sykehuset der jeg lå i 1 uke til. Babyen kom uke 36+1 da jeg fikk nyrebekkenbetennelse som ikke kunne behandles, og som gjorde at jeg fikk rier ca hver 5. minutt i flere døgn. Hun ble født frisk etter at de tok vannet. Jeg var hele tiden redd for at noe skulle gå galt igjen, og det er ganske normal. Fikk veldig bra oppfølging på sykehuset under svangerskapet og fikk gå på kontrol så ofte som jeg følte for det, og ble lovet at jeg ikke skulle gå over termin (normal ved mitt sykehus når en kvinne har mistet fra før), men bli satt i gang noen dager før - selv om risikoen at det samme skulle skje meg igjen var liten.

 

Nå vet jeg ikke om jeg har hjulpet deg eller ikke, men ønsker deg alt godt framover og håper at du blir gravid igjen (med kullsøsken til tvillingene dine) snart. Skal tenke på deg.

 

Stor klem

mamma til Kayla Colleen, 19. april 2000