Gå til innhold

Trenger hjelp! Fort! Alvor.Tusen takk på forhånd!


Anbefalte innlegg

Jeg har endelig bestemt meg for å forlate samboeren min. Vi har to barn sammen. Grunnene til at jeg forlater ham er mange og svært alvorlige.

I to måneder har jeg forberedt ham på at jeg og barna skal flytte ca 30 min unna. Jeg har søkt dem over på ny skole, og endelig funnet en leilighet. Han har ikke sagt noe på det før i kveld.

Men nå virker det som om det plutselig har gått opp for ham. Han tjener tre ganger mer enn meg, men sier nå at han ikke klarer å betale regningene sine uten min inntekt (hører med til historien at han er spillegal). Han sier også at jeg ikke kan la ungene begynne på ny skole nå, at det er mer skånsomt for dem å fortsette på den gamle ut året.

Derfor mener han at vi skal bo her et halvt år til, uansett hvordan forholdet er mellom oss. Men jeg holder virkelig ikke ut lengre. Både ungene og jeg har det helt forferdelig sammen med ham. Jeg har lenge forberedt ungene på at vi skal flytte, og de tar det veldig positivt.

I morgen vil han for første gang være med på konferansetime på skolen for å snakke om dette, med det formål å nekte.

Noen tips om hva jeg kan gjøre? Har vi noen rettigheter i dette, barna og jeg?

Tusen takk for svar.

Fortsetter under...

Hei du!

 

Jeg har i grunn lite å svare på når det gjelder samlivsbrudd. På første del av spørsmålet ditt, vil jeg si at det i all hovedsak har lit å si om dere flytter nå eller venter til våren. Slik som du forklarer det, med at du ikke holder ut lenger, vil jeg tro at både du og ungene er bedre tjent med å flytte med en gang.

 

Videre vil jeg si at det å være spilleavhengig, blir sett på som en sykdom i psykiatrien. Får han noen form for hjelp? Har du oppsøkt hjelp på noe vis? Skjønner han sitt eget problem?

Annonse

Hallo...hva om situasjonen var motsatt ? at han ville flytte fra deg med ungene..rettighetene er like !

 

Bestill time på familievernkontoret først som sist da det er obligatorisk megling for alle nå. Om ikke som mål å bli sammen så for å finne en løsning vedr samvær etc .

Rent faktisk kan du jo flytte men det blir mye mer bråk i etterkant om du ikke forsøker gjøre det så ryddig som mulig.

 

Lykke til !

Tusen takk for svar!

Spilleavhengigheten er bare ett av problemene han sliter med. De gangene jeg har bedt ham oppsøke hjelp, bagatelliserer han problemet. Nå når jeg vil flytte, innrømmer han problemet, men påstår at det er jeg som er sprø fordi jeg ikke kan "komme over det".

I tillegg mener han at spilleavhengigheten er min skyld, fordi jeg ikke vil ha sex med ham (etter at han har oppført seg svært ufint mot meg).

Uansett: Jeg lurer på jussen i dette.

Problemstillingen "hvis det var han som ville flyte med barna" skjønner jeg at noen synes er relevant ved første øyekast. Men da må jeg si at mitt første ønske nå er å beskytte barna mot noe jeg tror er skadelig for dem. Det er ikke hevngjerrighet eller lignende i dette. Jeg er genuint redd for meg og barna mine.

Hei igjen!

Som jeg skrev tidligere, vet jeg ingenting ang jussen, men jeg skal prøve å tenke konstruktivt "for" deg:

 

Dersom dere uansett må til megling, ville jeg ha ringt familievernkontoret tidlig i morgen tidlig. Jeg ville ha lagt frem saken der, og forklart situasjonen. Det er nok ikke første gang for dem...

 

Vet du om skolen kan ha loggført noe? I hvor stor grad har barna vært preget av situasjonen? Dersom barna har blitt veldig påvirket av dette, skal du ikke se bort i fra at skolen sitter på sin egen "dokumentasjon". Kanskje de har vurdert å sende bekymringsmelding til BV?

 

Pass på at du ikke gjør noe som kan slå tilbake på deg selv nå, og prøv og tenk at du ikke skal ta pappaen ifra barna. Tenk at du skal la pappaen få en sjans til å ordne opp i livet sitt, kanskje familievernkontoret også vil veilede ham litt, hjelpe ham å få kontakt med de rette innstansene? Det betyr at når han har fått orden på livet sitt, må han igjen få være pappa for sine barn. Dette må du forsøke å vare bevisst på!

 

Uff, dette ble rotete, beklager det!

Du er til stor hjelp, Tyra! Takk for at du tar deg tid til en vilt fremmed. Ikke rotete innlegg heller.

Jeg ønsker at han skal få orden på problemene sine, og har gitt ham mye tid for å ta tak i det. Mange år. Men det har ikke skjedd stort.

Jeg øsnker at han skal ha kontakt med barna sine, det har jeg gjort helt klart. Slik det er i dag, ser jeg ikke at han er i stand til å ha 50% omsorg e.l (dette handler om så mye, for mye til å legge ut om her).

 

Jeg har båret på altfor mange hemmligheter en god stund, og burde sikkert vært mer åpne ifht skole osv, men jeg har følt sånn skam.

Så jeg tviler på at skolen har fått med seg noe av betydning. Men familien min vet.

Barna mine har dessverre vært preget på den måten at de ikke vet når pappa er hjemme, når han er "seg selv", når han stiller opp, eller om han holder avtaler eller ikke. For å nevne noe.

 

 

Annonse

Da synes jeg at du skal informere skolen også! Lærerne, som faktisk kjenner eleven godt, kan legge merke til mye... Kanskje har barna åpnet seg for en lærer,bare for selv å lette på trykket?? Uansett, så er det kun en fordel å være åpen med skolen ang problemet. De vil kun hjelpe ungene, det er jobben deres!

 

Det er klassisk at partner/ familie gjør det de kan for å skjule problemet. For i det hele tatt at mannen din skal bli frisk, må han innse at han er syk og selv ønske hjelp.

 

Jeg må dessverre legge meg nå, men vil ønske deg lykke til! Håper virkelig alt ordner seg for dere!!

 

Dersom du har behov for "å tømme deg", må du bare sende meg en PM!

 

Igjen, LYKKE TIL!

Jeg kan ikke hjelpe deg med jussen, men vil gi deg råd som lærer...

 

Ring læreren før møtet i morgen, eventuelt skriv en mail slik at vedkommende er forberedt på hva som venter på møtet. For barna dine sin skyld vil jeg anbefale deg å informere lærerne, både de nåværende og de eventuelt nye lærerne de måtte få på ny skole, hva barna har vært- og går gjennom. Opplevelsene de har med din mann og samlivsbruddet preger dem helt sikkert, uansett om dere har prøvd å skåne dem. For et barn er for eksempel et avtalebrudd kjempealvorlig! Har barna dine gode lærere kan de hjelpe deg med å støtte dem i denne vanskelige situasjonen. Jo mer læreren vet om livet deres hjemme, jo bedre og riktigere behandling kan de gi barna. Det er meget stor sannsynlighet for at de allerede har skjønt at det er noen ugler i mosen. Ut fra det du skriver, regner jeg ikke med at du vil pøse ut all din frustrasjon over samboeren din ut over læreren, men vil likevel påpeke at lærerene ikke ønsker å bli dratt inn i konflikten mellom dere, men at de trenger mest mulig informasjon for å være gode voksne for barna. Jeg kan garantere deg at barna dine trenger det!

 

Jeg håper det ordner seg for deg! Skjønner at du er i en utrolig vanskelig og lei situasjon og ønsker deg all lykke på veien! Hold oss gjerne oppdatert på hvordan det går med dere, vi blir engasjerte, vet du!

 

*Trøsteklem!*

 

 

Så vidt jeg vet må du til megling for å få stønader som enslig forsørger. Samboern din må skrive under på flyttemeldinga til ungene så lenge dere har felles foreldreansvar. Så du kan ikke bare ta med ungene og dra...

Det er jo ganske alvorlig å bryte opp barn helt plutselig både fra pappa og nærmiljøet, uansett hvor mye 1) du har forberedt dem 2) du mistrives 3) du føler du ikke takler bf lengre.

 

 

Smule egosentrisk kanskje?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...