Venner på besøk alltid?

[Anonym bruker]

Hvilke regler har dere for å ha venner på besøk?

 

Her har tenåringene fra 3 venner og oppover på besøk helt fra skoleslutt til leggetid i loftstua.

 

Jeg synes det er utrolig slitsomt med fremmede i huset hele tida, men mannen min skjønner ikke problemet.

 

Mener jeg ikke vil tenke tanken når våre felles barn blir så store, noe jeg er uenig i.

 

Får barna deres ha så mye besøk de vil og til enhver tid?

[Anonym bruker]

Hei du:-)

Det er mulig mannen din har rett i at du kommer til å se litt annerledes på det når ine egne uner blir tenåringer, men det kommer fortsatt til å være slitsomt!

 

Vi bor på landet og har god plass, men har mange unger og må kjøre bil for å "hente" venner.

Når stebarnet som er tenåring er her, har hun ofte med 1-2 venner fra byen på overnatting hele helga. I tillegg har de gjerne et par-tre ungdommer fra bygda i kjellerstua også. Det er sinnsykt slitsomt, men gjør det likevel så tenåringen skal trives.

Når det gjelder ungene som bor her fast, så må vi også ta med unger fra skolen og ha dem her til foreldrene henter dem ved leggetid. Det er ikke så mye potensielle venner i nabolaget. Dette er minst like slitsomt, om ikke mer - for så små unger (småskolen) krever litt mer av deg. Tenåringene ordner seg selv.

 

Hos oss har vi vel landet på at vi holder mer eller mindre åpent hus. For tenåringens del er det fordi det ikke skal bli noe negativt å komme hit på samvær - at hun skal føle det er hennes hjem og at venner er velkomne.

For de mindre ungene sin del, så er det for å pleie det sosiale livet deres, at vennene skal føle de er velkomne og har lyst til å være sammen med ungene våre.

 

Hvordan dere velger å gjøre det må bli opp til dere. Men det er ingen tvil om at det koster å ha barn og å stille opp for dem. Ofte vil man bare ha fred - skjønner deg såå godt.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde tenkt som så at det er bedre ungen er hjemme sammen med venner, da har jeg en viss kontroll. Er det hos andre mister jeg den:)

Venner og besøk er nok en del av livet med barn. Jeg kan også synes det er slitsomt, men det er mye som er det...

[Anonym bruker]

Av og til sier mannen min ja og av og til sier han nei når de spør om å få ha besøk, eller om å reise på besøk.

 

En trenger vel ikke ha en regel om alltid ja, eller alltid nei. Av og til passer det og av og til passer det ikke. Det kommer an på hvilke andre planer vi har, hvordan vi voksne jobber kan også ha betydning, og også om noen er syke.

 

Men som svar på spørsmålet ditt, så mener jeg at det må være lov å begrense det en del, til å tilpasse dette til resten av familien og situasjonen. Klart stemors følelser og ønsker også spiller en rolle her, en skal ikke bare måtte tilpasse seg, om en ikke greier å slappe av i eget hus. Hvordan jobb du har, og også om du har små barn må en også ta hensyn til.

[Anonym bruker]

takk for svar.

 

har et barn på 2 og et spebarn ( som selvsagt nesten ikke får sove på dagtid med all trafikken her.)

 

Jeg mener selvsagt at de også skal få lov å ha venner på besøk, men det må gå an å bytte på hvem man er hos...

 

her er det dårlig med nattesøvn og syke barn. jeg er utrolig sliten, og tenåringene har ikke en eneste ting de hjelper med heller. Jeg føler meg som en hotellansatt til tider...

[Anonym bruker]

Vi har en liten regel om at stabarnet kun kan ha med noen hjem fra skolen en dag i uken. Denne regel kan selvfølgelig tøyes, men i utgangspunktet er det en dag i uken som gjelder. De som blir med hjem fra skolen krever litt mer. Middag og slikt hører jo med.

 

Det bor andre barn i nabolaget som stabarnet kjenner godt og gjerne er sammen med. Disse kan h*n treffe når h*n vil. Etter leksene, på ettermiddagen, kvelden..... Stebarnet (og vennene) er enda såpass unge at det er leggetid i åttetiden på kvelden. Jeg ser ikke noe problem med at stebarnet er sammen med naboungene, da er de ofte ute, eller like mye hos naboene som hos oss, og de ungene blir hentet hjem "i rett tid" sånn at det ikke opptar for mye av tiden vi vil ha sammen som en familie.

 

Synes det er fint h*n har noen å være sammen med når h*n er hos oss, men jeg skjønner dere som synes det blir for mye med masse fremmede unger i huset til enhver tid.