Vond mage

[Anonym bruker]

Er i min 7 uke. Siste dagene har magen vært i ulage. Den er på en måte "sliten", vond, øm, mer eller midre hele dagen. Om natten føler jeg forå ligge i fosterstilling for at det ikke skal gjøre vondt. Lest en del om dette, noen sier det er normalt, for andre har det hatt mer drastiske konsekvenser som abort. Håper at det bare er "normalt" hos meg, men man blir jo så utrolig bekymret, tenker på det hele tiden. Var til doktor på torsdag, han sjekket CPR, livmoren og eggstokkene. Alt virket bra, ingen betendelser etc, men han klarer jo ikke finne ut av om nurket inni der lever og har det bra. Jeg leser også at det kan ta flere uker fra man evt har en abort til man får blødning og dermed oppdager det? Dette er også skremmende synes jeg... Er så vanskelig å bedømme om man har naturlig vondt eller om det er så gale at man bør sjekke videre... Det er liksom ikke sånn at jeg skriker fordi det er så vondt, men det er plagsomt... (er vant til sterke mesntruasjonssmerter, kanskje det er derfor?). Noen som vet om det er noe mer man bør sjekke? Skal til doktor i morgen og skal be om å få henvisning til UL, om ikke tar jeg en privat. Må prøve å få roet ned nervene litt... Setter pris på om noen har noen råd eller tips til en uvitende førstegansgravid... :/

[Anonym bruker]

Jeg er i dag 6+6 på vei.

Har de siste dagene hatt endel smerter i magen. Tidligere var det bare murringer, men nå er det endel smerter også. i natt lå jeg i fosterstilling, og hadde ganske sterke smerter. Var da veldig redd for at jeg mistet. Men ikke en bloddråpe. heldigvis. Nå er det sånn vanlig strekking igjen.. Så alt er forhåpentligvis normalt.

Er jo mye som skal skje der inne. På lørdag som var skulle hjertet begynne å slå... SÅÅÅÅÅ SPENNENDE!!!!

Håper bare hjertet slår, og den lille der inne har det bra. Da gjør ikke smertene noe. Blir jo bare så nervøs. Spesiellt etter at en leser om alle som har mistet.

 

Jeg bestemmte meg for å ikke være nervøs, men heller nyte graviditeten når jeg ble gravid. Så i dag så bare stryker jeg meg på den oppblåste magen og småfantaserer litt om når den lille bebisen kommer ut:)

 

Og så smiler jeg:)