Det gikk skikkelig i vasken

[lioness*]

Mine to gullegg ville ikke bli befruktet, eller dele seg, eller feste seg, eller hva vet jeg - det første AIH-forsøket vårt er i hvert fall mislykket. Jeg er SÅ skuffet, selv om jeg jo vet at det ikke er så mange som lykkes. Var jo gravid for noen få mnd siden (naturlig), og trodde så veldig på at jeg skulle bli det på nytt nå som alle forholdene ble så optimale mtp hormoner og timing.

 

Men nei... hadde masse sympt i midten av lutealfasen, stikking i livmoren og utslett på brystet og under haken osv... varm som bare pokker på kveldene.... men 10 dpo så var alle sympt forsvunnet som dugg for solen og jeg var plutselig ikke litt øm i en halv pupp en gang. Jeg gadd ikke teste en gang, for jeg visst at jeg ikke var gravid. Så begynte spottingen og i dag kom mensen med tilhørende kramper og jævelskap. FY F**** så sint jeg er på den idiotiske kroppen min som ikke vil gjøre det den er skapt til å gjøre. Dette er en utmattende karusell å være på!

 

(Vet godt at dette bare var første AIH og at jeg ikke kan gi opp håpet alt nå, men jeg hadde virkelig, virkelig troen på at jeg skulle bli gravid....)

[MK73]

Uff, skjønner at du er skuffet nå, dette var trist.

 

Men, som vi gamle ringrevene i dette sier; det er viktig å være realistisk optimist :-) Det betyr også at man skal være klar over hvor store sjansene er og dermed kunne legge forventningene på omtrent riktig nivå. Du kan ikke la deg selv gå helt i kjelleren allerede nå - viktig å være trist i noen dager og så løfte blikket igjen. Ved neste runde skal du jo bli gravid!

 

Husk på at i en vanlig syklus har et ungt, friskt par ikke mer enn noen-og-tyve prosents sjanse til å bli gravide. Det er mye som skal klaffe!

 

Lykke til med neste forsøk - da skal det bli et annet resultat :-)

[lioness*]

Jada, du har selvfølgelig helt rett. Jeg synes bare det er vanskelig å akseptere at jeg skal ha problemer med å bli gravid - og jeg er stresset over at det skal gå for lang tid før jeg blir gravid på nytt etter å ha mistet. Ble gravid rett etter lap og jeg vet at endometriose (som ble fjernet der) kommer tilbake - derfor er sjansene størst nå ift om noen måneder.

 

Men du har jo helt rett i at man må være realistisk også, det er jo ikke bare å knips i fingrene så sitter skuddet der det skal. OG det kommer jo alltid nye sjanser!!

[LykkeligSomMamma]

Ja huff så trist! Ta deg tid til å være lei deg og etterhvert orker du kanskje en runde til. All medfølelse!

[Søskenhåp adopterer]

For å si det sånn, de som lykkes på første IVF vet egentlig ikke hvordan det med IVF er, da har man bare på en måte "bestilt et barn og fått det". Det er når man har flere negative forsøk bak seg, aborter osv. at man virkelig begynner å kjenne hvor tøft dette er så fatt mot! Det er bare et lite fåtall som lykkes på første forsøk. Er vel 30% sjanse for å lykkes hvert forsøk er det vel.

[Gjest]

uff får helt vondt av det du opplever, håper virkelig du lykkes neste gang, men veit du hva som skjer vider med deg nå? blir du kontakta, eller må du ta kontakt selv?

men jeg sender deg fortsatt alt det jeg har av babystøv, og krysser fingrene for deg.

 

[lioness*]

Tusen takk dere, for noen snille oppmuntringsmeldinger jeg får av dere

 

Det går jo selvfølgelig bra dette også, det tar noen dager å komme over skuffelsen og så går jo livet videre. humøret er jo blitt ganske bra igjen også, så jeg skal nok klare å se fremover og holde motet oppe!

 

Søsken til edvard - jeg tar tar poenget ditt og skjønner at det blir tøffere og tøffere å holde på med ivf etter flere mislykkede forsøk. Men jeg har faktisk hatt to aborter, og den siste etter å ha sett fine hjerteslag på skjermen, så jeg har nok også hatt noen nedturer selv om jeg ikke har hatt flere enn et AIH-forsøk foreløpig. Dessuten kunne jeg jo si noe tilsvarende til deg, at du ikke egentlig vet hva det vil si å være barnløs, du som har barn fra før? Det er ikke meningen å krangle i det hele tatt (og du kan ha slitt mye for å få nummer en, hva vet jeg). Jeg bare vil påpeke at jeg absolutt ikke tror jeg har det noe verre enn noen andre her på dette forumet (snarere tvert i mot) og at det verken er mål eller mening i å sammenlikne skjebner og situasjoner. Det er tøft for oss alle.

[lioness*]

Mailinn: Jeg vet ikke helt hva som skjer videre - jeg skal ringe inn og få svar på hormonprøvene mine nå i ettermiddag, og spør da hvordan vi skal gjøre det. Regner med at det blir en pausemnd nå (fra hormonene), og nytt AIH-forsøk mnd etter det igjen. Deretter muligens enda et, avhengig av hva legene anbefaler oss å gjøre. Etter det blir det IVF, om det blir nødvendig og jeg ikke er blitt gravid med AIH.

 

Koselig med storesøsken til gutten din, blir morsomt for dere når dere får vite om det blir lillesøster eller lillebror! Håper du får en fin og ikke-så-innmari-kvalm graviditet

[Gjest]

har man like stor sjanse for å bli gravid i pause mnd, for man hadde jo det med pergotime. for nå har du mensen? skal ringe inn på prøven min i dag jeg også, selv om jeg tok testen hjemme om fredagen og lørdagen, men stoler ikke på dem, hehe kanskje litt dumt, men men.

ja kvalmen kom om lørdag og snikker seg inn på kjenner jeg, bare håpe jeg slipper det samme som sist, trur han gleder seg. han ville finne baby lekene som han brukte d ahna var liten, etetr han så di i kjelleren i går, hehe. vi driver å pusser opp. lager litt flere soverom.

sier tvi tvi til deg jeg.

klem

 

[lioness*]

Hei, ja, jeg fikk mensen i går så det er ingen tvil om utfallet. Har også tenkt på om hormonene kan ha innvirkning på den kommende syklusen, om de har det så jatakk! Vi får prøve litt på egen hånd igjen denne mnd, mannen min vil SÅ gjerne lykkes utenom forsøkene (for meg spiller det virkelig ingen rolle) - så han er klar til innsats kan du si.

 

Lykke til med oppussing og babyventingen!

[Rose69]

Hei lioness! Så trist at det ikke gikk bra på dette IAH for dere.Føler virkelig med deg.Man har jo alltid store forhåpninger...Og det skal man ha.Håp er viktig for oss.

 

Men så lett var det da alså ikke...Og når det er sagt så hade jeg ikke så stor tro på på AIH...Misforstå meg rett..hadde ikke så mye tro på det rett og slett fordi de færreste i vår alder lykkes med det.Jeg hadde tro på at prøverør var en mer riktig greie for oss; og det var det - baby på 3.forsøk.

 

(hadde 2 mislykkede AIH for 3 år siden,samt 1 AIH nå i november)

 

 

Så da må du være velkommen inn til oss IVF/ICSI'er og kaste deg videre inn i denne utmattende karusellen ;-) Men kjære du; vi skal lykkes til slutt - det vet jeg.Og ekstra positivt er det at dere har klart å bli gravide på egen hånd!Du har jo ekstra mye hormoner i kroppen akkurat nå, så ...hint hint..jaja...du vet...evig optimist er man jo alltids da...hmmm..

 

Klæm te dæ :-)

 

 

[lioness*]

Hei Rose39, så søt du er! Ja, man har alltid store forhåpninger... jeg har ikke heller så stor tro på det der med å senke forventningene fordi utfallet kan bli negativt - jeg klarer ikke helt å lure meg selv til det, skuffelsen er nøyaktig like stor uansett hva man sier til seg selv på forhånd. Vel, sånn er det for meg i hvert fall. Jeg var i hvert fall superhappy og ganske optimistisk under forsøket og frem til ca 9-10 dpo så det var i hvert fall ikke negativitet og stress som gjorde at vi ikke lykkes :/ Man får heller ta nedturen når den kommer.

 

Så ja, da er det videre da, og det er jo så mange som lykkes før eller siden, så vi har jo faktisk gode sjanser til å bli mamma og pappa en gang. Jeg kan liksom heller ikke se for meg å ikke lykkes (!) Vi gir AIH et forsøk til (evt to), så er det bare å komme seg videre til "the real stuff..!" Hormoner, here I come...

 

Uansett, til slutt ville adopsjon også være en helt fullgod måte å få barna sine på... om egenfødte ikke skjer for oss.

 

Jeg så historien din på siden din - mye venting og mange forsøk, men når man har en skjønn liten unge som resultat til slutt er det jo så verdt det! Håper dere lykkes snart med en liten søster eller bror.-- klem til deg også!

 

 

[Rose69]

Og nå ser jeg at du er født i 1978...bare "ungjenta" i forhold til noen av oss gamle høner her inne :-)

 

Dette skal gå så bra atte,vennen.Stå på, 2009 er året for oss!

[Søskenhåp adopterer]

Synes kanskje du reagerer litt feil på mitt innlegg jeg da men... Sønnen min er ICSI barn ble til på 3dje og siste sjansen forrige runde, jeg har også hatt to aborter en i uke 12 - så jeg vet meget godt hva det vil si å være barnløs og slite med IVFselv om jeg fikk sønnen min til slutt. Skal ha mitt 5 innsett på søsken nå, og det er ikke så mye lettere å gå igjennom dette på nytt nå og få bare negative svar selv om jeg har barn fra før - selv om du kanskje da ikke synes jeg har noe problem.

[lioness*]

Hehe, ja jeg er en liten ungfole.. Det var jo ganske bra at vi ikke ventet enda lenger enn vi gjorde med å begynne å prøve, når det skulle bli som det ble.

 

2009 er året ja - stå på du også!

[Gjest]

har du fått ringt inn enda?

[lioness*]

Hei du,

 

Jeg har ingen tvil om at du har vært igjennom en lang og tøff prosess både med sønnen sin og nå igjen med søskenforsøk, og jeg verken sa eller mente at du ikke har noe problem. Videre håper jeg virkelig at dere lykkes med det kommende innsettet, og får en liten bror eller søster til sønnen din.

 

Jeg ville snu argumentet ditt rundt for å illustrere hvorfor jeg mente det var litt usaklig. Jeg oppfattet det nok slik at de som ikke har vært lengst i "gamet" ikke egentlig har grunn eller lov til å være lei seg - du skrev jo at vi ikke aner hva det dreier seg om. Jeg oppfattet det nesten som om vi skulle ha et slags hierarki her, hvor bare de som holder på med sitt femte, sjette eller ørtende forsøk skal kunne gi uttrykk for frustrasjon og sorg over ikke å være i stand til å bære fram et barn.

 

I bunn og grunn var det jo det du antydet, og jeg opplevde det som urettferdig. Men jeg reagerte kanskje mer enn jeg hadde trengt på det, og det vil jeg beklage.

 

Ønsker det masse lykke til på 5. innsett ...

 

 

 

[lioness*]

Yes..-.. progesteronnivået var 74 6dpo, så jeg har hatt eggløsning. HCG var null, noe som jo bekrefter at jeg ikke er gravid, og som ifølge sykepleieren også antyder at det ikke har vært noe befruktet egg som har vært i ferd med å feste seg.

[Gjest]

oki, jeg ringte i sta jeg oxo, men jeg tok mine prøver hos legen min, og da tar det sin tid og f å vite HCG prøven, men positiv på eggløsningen;D men jeg sa jeg hadde testet meg, så hun gratulerte, men ville jeg skulle ringe for svar på HCG prøven. så jeg fikk ultralyd time om 1 mnd, se om alt er bra. men det visses ikke på hjemme testen, hvis man ikke er det? fikk henne til å regne for meg. var 4 1/2 uke på vei. spennende.

[lioness*]

Hcg-testen er helt garantert positiv, når det slår ut på urinprøvene gjør det definitivt også det på blodprøven. Og når den er positiv tidlig som hos deg så må jo det tilsi at hormonene stiger akkurat som de skal

 

Du får barn i slutten av oktober du da, så herlig!!