Gravide venner...

[Luddes mamma]

Hei. Vil bare lufte noen tanker og opplevelser.

 

Etter at jeg mistet førstemann i MA i april ble 4 venninner gravide... Ikke så rart egentlig, jeg er i midten av 30 årene og det er jo litt babyboom blandt oss i denne alderen. Forsøkte jo igen, og mistet både i august og sist i desember. Nå begynner termin å nærme seg for dem og forrige uke tikket første "Vår lille prins så dagens lys i natt" SMSen inn. Jeg ble helt satt ut og brøt ut i gråt der og da. Gruer meg til neste SMS eller telefon med samme budskap kommer. Er naturligvis glad på deres vegne, men det er så vondt å få denne stadige påminnelsen!

[Musemor med tre søte små]

Uff, stakkars. Rare disse følelsene. Man er kjempe glade på vennenes veiene, men samtidig så blir vi så lei oss når vi blir minnet på våre tap.

Trøste klem....

[englebasse]

Jeg føler med deg Det er absolutt det verste. Hele tiden bli mindet på det. Jeg veit hvrodan du har. Man må bare prøve å ikke tenke på det uansett hvor vanskelig det er. Jeg tenker på det eg med hvergang, men må bare si til meg selv. Dette skal nok gå en eller annen dag skal eg nok bli mor. Det verste man kan gjøre er å stresse. Jeg har en helt annen holdning til dette nå. Før var jeg stresset, og talte dager, og hadde neste planlagt det hele, da jeg mistet. Men nå tar jeg en dag av gangen, og håper at jeg blir gravid og at jeg får beholde det.

 

Hvis det er gode venniner kan det jo hende at du kan hjelpe dem litt, de setter sikkert pris på det.For der er et kjerringeråd som sier at når man er omkring eggløsning, skal man holde en baby. Det skulle få igang kroppen. Prøv det.

[Anonym bruker]

Syntes det var vanskelig rett etter MA, da ble 5(!!) venninner gravide på 1 mnd. Syntes det var så urettferdig og det gikk rett inni hjertet. Jeg var selvfølgelig glad på deres vegne, men var trist på mine egne vegne. Nå har jeg kommet dit (etter 3 mnd) at jeg ikke bryr meg så mye lengre hvis andre blir gravide. Jeg har blitt litt kynisk og tror at jeg kanskje ikke blir gravid på en stund, så da er det bare å nyte livet og ta det med ro, ikke ha for mye forhåpninger rett og slett. Jeg tenker at det kommer når det kommer. Men selvfølgelig stikker det litt hvis andre blir gravide likevel.

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

Selvfølgelig blir man lei seg, det er helt naturlig det! Jeg har vært frustrert, sjalu, trist, sint og til tiden nesten rasende. Her driver venninnene mine å planlegger livet sitt i detalj. Først skal de få seg jobb, så skal de kjøpe hus, så skaffer de seg hund og stasjonsvogn, så gifter deg seg, og spiren sitter første måned etter bryllupet, og flere av disse er fødeklar i disse tider. Jeg prøver å glede meg på deres vegne, de er jo tross alt venninnene mine, men jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg håper jeg blir en god venninne igjen når jeg selv blir gravid på nytt - og det håper jeg blir snart for jeg må si at jeg ikke liker å være den personen jeg er akkurat nå.

I dag var det sinnet som tok litt overhånd ja....