Uannsvarlig barnefar.

[polarn & pyrene]

Jeg blir så irritert på mannen, for hver gang han passer guttungen alene skjer det ett eller annet.

Som i går skulle jeg ha med eldste jenta ut en tur så mannen skulle sitte hjemme med guttungen.

 

Når jeg kom hjem etter 5 timer hører jeg allerede ute i gården at ungen skriker av full halls. Jeg forter meg inn og lurer på hva som har hendt. Mannen er grinete for at ungen har hyl-skriki de sisste to timene. Jeg tar han opp i mine armer og der får jeg se at han har to store blemmer på pekefinger og langemann, han er rød og hoven. Jeg spør mannen om hva sm har skjedd og han vet ikke sier han. Jeg finner fort ut at ungen har vært borte på ovnen, men det har ikke mannen fått med seg. Jeg begynne rå bli irritert på mannen og spør om ungen har vært uten oppsyn en stund og ja, mannen har da vært nede i kjelleren og tatt en kjapp dusj mens ungen har krabbet rundt på gulvet alene.

 

Kan tro jeg ble forbannet på mannen. Han kunne ha venntet til jeg hadde kommet hjem eller tatt med seg ungen inn på badet, eller satt ungen i lekegrinda som jeg har kjøpt.

 

Grrrrrr, måtte bare få ut litt agrisjon her. For ungenhar nesten ikke sovet i natt og ikke jeg heller da. Og i dag er han grintette for han kan ikke ta og leke med høyre hånden sin som han har brendt seg med.

I dag har han to vetske fyllte blemmer på fingrene som ikke ser så gode ut.

Stakkars lille gutten min.

[Gjest]

Uff, ja det vil jeg kalle uansvarlig. Jeg hadde nok ikke latt han være alene med gutten igjen.....

[Willy Wonka]

Gått ned i kjelleren for å ta seg en dusj, med en krabbende baby i overetasjen?

 

- den var drøy, ja!

[2 fine små]

Og det som er aller mest kjedelig, er at det egentlig er svigermor og svigerfar man skal være irritert på, fordi de sikkert har gjort aaaaaaaaalt for sønnen sin slik at han ikke har utviklet seg til å bli en ansvarlig voksen mann, med empati, ansvarsfølelse og konsekvensanalyse i det private liv.....han er og blir en gutteputt som regner det som en selvfølge at han kan kjenne etter hvordan ting passer SEG for det meste og som ikke forstår at ikke alle andre (og du) forstår at sånn må det jo være...og er han slik så er han ganske lik ca 80% av norske bortskjemte gutter som det ikke er superlett å leve med når de blir fedre og skal kjenne på det 110% ansvaret som det jo innebærer å ha barn....sukk.

 

Vel, tenk på så mye som har skjedd med kjønn på 50 år! Mødrene våre vokste opp i en tid, bestemødrene en helt annen tid og så har liksom mennene ikke blitt krevd noe av før denne generansen, i forhold til hjem, barn og familie. De har rett og slett ikke noen rollemodeller, de har kanskje ikke sett sin egen far ha ansvar for noe som helst som har med barn og de er kanskje superfrustrerte fordi de ikke har evnen til å utvikle sin egen stil og sitt ansvar i forhold til barn.

 

Akk, det skal ikke være lett....

 

Men prøv å si noe av dette til han, dette med at det er sikkert rart å være første generasjon far i slekten som får adgang til å bidra som en fullverdig forelder, med det ansvar det innebærer, uten å bli overvåket og kjeftet på at mamma og med alle privilegier det innebærer. Kanskje han åpner seg litt og setter pris på at du kan se dette fra hans vinkel?

 

Stusser likevel med at han ikke sikret i forhold til varm ovn osv, det er jo ting som mange menn, enten de har fått utvikle pappagenet eller ikke, ville tenkt på.

 

Lykke til og forstår fortvilelsen.

 

Husk også at om du begynner å behandle han som håpløs, vil han mest sannsynlig "levere", altså fortsette å ikke ta ansvar, for han blir jo sett på som håpløs likevel...

 

Huff, ikke enkelt dette med å være foreldre sammen, tenker mye på det når jeg ser - spesielt - unge fancy mødre som har fokus på litt andre ting enn at det heftige kjæresteparet med et deilige sexlivet, de gode samtalene og det freshe utseende fra når av skal forholde seg til og oppdra barn sammen i en 20-25 år sammen.....hehe, det er jo nettopp DET som er dealen med å lage barn sammen. Tenke seg til....

 

Og igjen, lykke til, jeg hadde også blitt fortvilet. Det er likevel noe med hans verdi som likestilt forelder sammen med deg her, som må på plass før han tar fullt ansvar tenker jeg. Og jeg tror ikke noen har feil, bare at man kan ikke for hvordan man er oppdratt, dessverre.