Da er jeg i mål!!

[Jenter i blått]

Akkurat på termindatoen, 8.februar på ettermiddagen begynte de første riene å melde seg. De var uregelmessige så jeg bestemte meg for å drøye det litt selv om det gikk veldig fort første gang. Men et par timer senere bestemte vi oss for å dra selv om de fremdeles var uregelmessige fordi de var ganske så intense allikevel. Da vi en time senere ankom sykehuset, ble vi tatt godt i mot av en dansk jordmor som ville undersøke meg med det samme. Til vår store skuffelse hadde jeg kun to cm åpning. Dermed kunne dette gå både den ene og andre veien. Men på grunn av lang kjørevei og intense rier, ville hun ikke sende oss hjem. Vi ble først sittende på dagligstua en time, men så begynte sulten å melde seg, så vi lurte på om vi kunne dra inn til byen for å få oss litt mat. Vi gjorde det og var borte et par timer. Jeg hadde kraftige rier hele tiden, men det kunne gå alt fra to til sju minutt mellom! Da vi kom tilbake, viste det seg at det kun hadde åpnet seg med en cm! Da var jeg iferd med å gi opp å føde på morsdagen. Men så var jormorda inne og tøyde littegrann, og da skal jeg love deg det ble fart på sakene! Riene ble ti ganger verre, og åpningen var plutselig 6cm på veldig kort tid. Da var det ingen vei tilbake. Hadde ingen smertestillende sist gang, men denne gang så jeg meg nødt til å be om fentanyl. Det gjorde underverker, og jeg kunne igjen konsentrere meg om oppgaven min. Ikke lenge etter hadde jeg full åpning, og jeg fikk beskjed om å presse når jeg var klar. Tre press så lå plutselig ei lita tulle på magen min (4000 gr og 52 cm, 36 rundt hodet). Jeg var helt i sjokk. Der hadde jeg ligget og presset en time forrige gang, og så var ungen plutselig ute iløpet av få minutter denne gang. Det var vilt for å si det sånn! Nå koser vi oss hjemme sammen med pappa og storesøster på 15 måneder:)