Hva skal jeg gjøre nå?

[Anonym bruker]

Jeg er redd jeg er blitt gravid med veldig feil mann.Vi har kjent hverandre og hatt "et forhold" siden jeg var 14 år- nå er jeg 18. Mannen er 3 år eldre enn meg. Det er et komplisert forhold, som desverre har vært mest *sex drugs and rock n' roll*. Dette har vært noe jeg har skammet meg over, og ingen av vennene mine vet at jeg treffer han om nettene. Mmen han er egentlig en fantastisk person, men nå desverre helgenarkoman. Litt for glad i fest og dop. Jeg har så mange spørsmål. Hvem skal jeg fortelle er faren? Bør jeg si at det er han og at jeg knuser mamma og pappa, mister venner, og at babyen min får en narkoman far ? Eller bør jeg si det var en på byen og at jeg vil være alene mor ? Det "enkleste" virker nå som å fjerne barnet. Hva skal jeg si til h*n når den blir gammel nok? Jeg er livredd. Jeg er bare 18 og dette var jo så absolutt ikke planlagt. Men jeg vet jeg aldri kan tilgi meg selv om jeg tar bort ungen min. Og jeg vet mamma og pappa aldri vil tilgi meg om jeg beholder den. det verste er at jeg ikke har en eneste person å støtte meg på om jeg velger å ta abort. Det er ingen som vet om dette forholdet, og de kommer i såfall til å drepe meg om jeg forteller det. Gruer meg sånn til å gjennomføre dette alene.

Er det noen som har noen synspunkter? Jeg måtte nesten bare få luftet tankene mine litt.

Takk for alle svar

[Anonym bruker]

Vet den kommende pappan om dette? Hva er eventuelt hans synspunkter rundt dette? Jeg er så ærlig av meg, så jeg hadde nok fortalt sannheten. Vet det er vanskelig, men jeg blir så urolig av å holde ting inni meg. Må liksom få det ut.

 

Det virker som om du ønsker barnet. Mamman og pappan din stiller sikkert opp for deg, når sjokket har lagt seg enten du velger å beholde det eller om du tar abort. Kan jo ikke være helt sikker på det, men har en del venninner som ikke trodde foreldrene ville stille opp, men så gjorde de det alikevel.

 

Lag en liste for å imot, for så å ta valget dit.

 

Lykke til med valget ditt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg vet hva jeg ville gjort, og det ville vært å ta det bort. Jeg hadde ikke sett noen argumenter for å beholde i en slik situasjon, men det er jo min mening da.

[karo__line]

Faren vet enda ingenting, men han er veldig av typen som syntes det er tull å sette nye barn til verden når det allerde finnes så mange som trenger hjelp. + at han aldri ville vært klar for det ansvaret. Det tror jeg ikke jeg heller er. Takk for at dere ville svare meg! Mor og far vil nok hjelpe meg , men jeg har to brødre som også er narkomane, og jeg er liksom "siste gullungen" og siste sjansen de har føler de. så at jeg omgåes en narkoman blir nok ikke popluært. Jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre . Orker ikke bestemme meg riktig enda. Jeg har ikke LYST på dette barnet, og er ikke av den typen som ikke kan vente til å få mann , hus og barn. Så til du som skrev sist, så er jeg nok enig med deg, at det ville nok vært best å ta bort. Men det er rart hvor fort morsinstinktet kommer. Nå vil jeg bare beskytte den lille mot alt vondt, og jeg kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å ta livet av den. Nå skravler jeg mye, beklager, men jeg har rett og slett ikke så mange andre å prate med! Takk igjen, til dere som leste og svarte!

[Anonym bruker]

Nå skal man ikke overdramatisere her, men har du narkomani i egen familie og barnefaren driver med narkotika kan det øke risikoen betraktelig for å få et barn med misbruksproblemer selv. Et slikt barn vil trenge trygghet, stabilitet og mye oppfølging. Man skal ikke dømme, men slik som du beskriver situasjonen din er den vel ikke stabil mht forhold, relasjon til familie og venner og både økonomi og modenhet som 18 åring er vel neppe ideelt i forhold til det å få et barn?

[Anonym bruker]

Det var jeg som svarte deg etter hovedinnlegget. Du skriver at du ikke har lyst på dette barnet, men at morsinstinketet har kommet. Kanskje dette er en god mulighet for deg å komme deg bort fra dette miljøet. Nå får du jo en baby du kan konsentrere deg om. Men da må du jo kutte kontakten med kommmende barnefar. Litt vanskelig det sikkert. Hvis mamman og pappan din stiller opp for deg, så er det jo flott.

 

Men om du velger å ikke beholde barnet, så er det nok lurt for deg å kutte ut kjæresten din. Når brødrene dine er narkomane, så er det jo stor mulighet for at også du kan bli det. Sikkert ikke lett for deg heller å være Gullungen som ikke skal gjøre noe galt. Det er liksom så fælt å ha et stempel på hvordan en skal være. Da har en lyst til å prøve ut noen grenser:-)

 

Bruk litt tid på å bestemme deg og ta deretter det valget som er riktig for deg. Vanskelig i ditt tilfelle og si hva som er rett eller ikke. Så ta et valg og hold på det.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for noen gode ord! La oss si jeg skal beholde det da. Burde jeg informere barnefaren. En person som jeg ikke nå kan se at kan tilføre noe godt i verken mitt eller barnets liv ? Eller bør jeg holde faren ukjent og rett og slett bryte all kontakt med faren. ? Det er liksom det store spørsmålet. I såfall, hva om faren finner det ut siden og krever å få trffe ungen ? foreldrene mine kommer jo i allefall til å bli sinte om de vet at jeg har løyet.

Det du sier med å bli plassert i en rolle er ikke lett nei. Sånn som folk ser meg en jeg pliktoppfyllende, skoleflink og en ung reflektert jente. Mitt hemmelig liv kjenner få til, der er jeg en helt annen. Det er vanskelig å komme ut av no slikt. Og om et barn skal komme nå, må jeg begynne ett helt nytt liv, få en ny rolle og alt som hører med.

Takk til du/dere som vil lese noen av tankene mine

[Anonym bruker]

Hei, igjen! Vet ærlig talt ikke om jeg om jeg ville ha informert barnefaren eller ikke. Utrolig vanskelig å vite hva som er best. Han bør ikke ha kontakt med barnet samme hva. Om du forteller det eller ikke.

 

Han trenger vel ikke å stå oppført på noen papirer om du ikke ønsker det. Vet ikke hvordan reglene er. Då har han jo heller ingen rett til å besøke barnet. Det går sikkert an å finne ut av dette gjennom lovverket.

 

Du fortjener virkelig en snill kjæreste. Kom deg bort fra dette miljøet og finn deg en som virkelig bryr seg og som ikke driver med narkotika. Du finner deg helt sikkert en kjekk, "rik" og snill kar om du velger å få barnet eller ikke.

 

Prøv å vær den du er og ikke prøv å være en annen. I bunn og grunn tror jeg du er den gullungen, men at du er litt redd for å ikke nå opp.

 

Hilsen meg igjen som nesten kunne vært mamman din (35 år):-)

[Anonym bruker]

Hei:-)

 

Forstår at du er i en utrolig vanskelig situasjon. Jeg har vært gjennom noe lignende der jeg ble uønsket gravid med en som jeg absolutt ikke ønsket å ha kontakt med (pga ting han gjorde før jeg fant ut at jeg faktisk var gravid). Jeg hadde heller ingen å prate med da dette mellom meg og han ikke var offisielt, og vi hadde ikke kjent hverandre særlig lenge.. Jeg var utrlig usikker på hva jeg skulle gjøre, var redd for å si det til foreldrene mine og hvordan de ville reagere. Mamma kunne se på meg at det var noe som plaget meg, så jeg fortalte henne alt. Hun ble litt sjokkert med engang, men hun når du fikk samlet seg var jeg utrolig glad for at jeg fortalte det. Det lettet mange kg fra skuldrene mine å ha noen å prate med. Jeg tok også kontakt med Amathea, de var til utrolig stor hjelp. Jeg vil anbefale deg å kontakte dem, der har du noen som vil lytte til deg og hjelpe deg så godt som mulig! Gå inn på www.amathea.no og les litt om stiftelsen. Kanskje har de et kontor i nærheten der du kan stikke innom:-)

 

Masse lykke til uansett, jeg tror du vil klare deg helt fint - om du velger den ene eller andre veien;-)

 

Klem

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Hei kjære deg

 

Jeg var like gammel som deg da jeg fikk datteren min, og jeg slet selv med rus. Pappaen hennes var en del år eldre, og hadde alvorlige rusproblemer.

 

Da jeg fant ut at jeg var gravid, ble jeg kjemperedd og sjokkert, men var alikevel bestemt på at jeg ikke ville ta abort. Fortalte det til mamma og søsteren min, begge støttet meg heldigvis. For min del var det vendepunktet i livet mitt, det å få barn.

 

Fra å være en bortskjemt liten drittunge, som festet, levde livet natt og dag, gav F*** i ansvar og konsekvenser, snudde jeg fullstendig, og vokste veldig raskt. Nå idag tror jeg at jeg kan si jenta mi reddet livet mitt, for hadde ikke jeg blitt gravid, så hadde jeg aldri klart å komme meg bort fra rusmiljøet, og jeg hadde nok vært gatenarkoman idag

 

Jeg har også som deg, en bror som er narkoman, og en søster. Pappaen til Emma er nå utestengt fra Norge, og tvangssendt tilbake til Brasil, som er hans hjemland. Så min datter har ikke noe kontakt med han, mange vil si det er bra, men jeg ser hvor mye hun savner han, og hun spør meg ofte om han ikke er glad i henne siden han flyttet så langt vekk. Det er vondt og trist å se henne savne han.

 

Jeg valgte da jeg ble gravid å ikke si noe til barnefaren, og hadde tenkt til å holde det skjult for trygdesystemet o.l, men etter hun ble født begynte jeg å angre. Jeg fikk også trøbbel med trygdekontoret, for de ville vite hvem far va, og jeg klarte ikke å lyge for de, og oppgav da far og han fikk da selv vite det etter noen dager.

 

Vet ikke helt hvorfor jeg forteller deg min historie, men du skal vite at du er ikke alene om å ha det som du har nå.. Hvis du er i tvil om å beholde barnet eller ikke, så tror jeg du vil slite med å ta en abort.

 

Men etter min erfaring, ville jeg fortalt barnefaren om graviditeten. Fordi han har vært med på dette, og du bærer hans barn i magen, og om du beholder barnet, så fortjener barnet å vite hvem pappaen er, og du kommer garantert til å få spm om det fra barnet ditt etterhvert.

 

NAV kommer også til å pushe deg, om du skriver ukjent far, for de er ikke interessert i å betale ut bidrag med mindre de er nødt. Jeg gruet meg også masse for å si det til mamma, men det gikk over all forventning Du skal se, at så fort dine foreldre har latt dette synke inn, så kommer de til å støtte deg i valget ditt.

 

Lykke til med det du måtte bestemme deg for, håper du tar det rette valget for deg selv. Send meg gjerne PM om du vil snakke.

 

Klem fra

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen! HI her.

Nå vil jeg først og fremst få takke alle som har valgt å lese , gi gode råd og fortelle sin egen historie! det stter jeg veldig pris på, og det har hjulpet meg masse. Nå ble valget tatt for meg , det endte i SA. Uansett hvor lite ønsket eller planlagt ungen var, er det jo utrolig vondt, men til det beste. Men jeg skal ikke la dette gå uten ettertanke. Jeg kommer til å bruke mye tid med meg selv, venner og å finne ut av livssituasjonen. Jeg har heldigvis ikke brukt dop på veldig lenge nå (ca 1 års tid), så det kommer til å gå greit å få kuttet kontakten med "barnefaren". Jeg er også veldig glad for at ingen dømte meg , men ga meg den utrolig støtten dere gjorde! Uten andre å snakke med, betydde innleggene deres mer enn dere aner! Takk for meg, masse lykke til videre i deres egne situasjoner, og ingen, TUSEN takk for gode ord!

[Anonym bruker]

Så første det siste innlegget dit nå, HI. Så flott at du slapp å ta et valg, på en måte. Det er nok best at du kutter kontakten med "barnefaren" da det et lett å havne i dette miljøet igjen. Kusina mi brukte dop i flere år. Fikk ei jente i ganske ung alder og var flink under graviditeten og i et par år etterpå og så var det til byn igjen. Mistet selvfølgelig foreldreansvaret for datteren sin. I dag har kusina mi HIV og hepatitt C. Må gå på masse medisiner.

 

Håper du holder deg langt borte fra dette miljøet. Finn deg en snill mann med "masse penger", he, he. Jeg har en ganske så snil mann, men tjener helt elendig:-) Men vi klarer oss.

 

Ønsker deg lykke til i fremtiden.