Eget rom

[ystelade]

Nå sitter jeg i stua med blandede følelser. Har lagt gutten min på 5 måneder på eget rom for første gang. Han sover veldig godt om natten og er vanligvis ikke våken før 6 - 6.30. Han legger seg ca 20 - 21 om kvelden. Men som sagt, følelsene er blandet. Jeg har lyst til å få sving på sex-livet igjen og det er det som er hovedgrunnen til eget rom. På den andre siden tenker jeg på den lille (og den engstelige mammaen): vil jeg høre han hvis/når han våkner, tenk om han gulper og får i halsen, eller han blir redd og ensom. Jada, her er det både irrasjonelle og reelle følelser og tanker. Lurer på å ha baby callen på, men det er bare noen få meter mellom rommene i et nattestille hus.

Noen andre som har erfaringer de vil dele? Skal jeg utsette det hvis det føles skummelt eller er det like greit å hoppe i det?

 

[Gjest]

Jeg skal snart prøve å legge snuppa på 8 uker på eget rom.

*grøss* gruer meg litt...

Hun sover godt i egen seng og det er fryktelig trangt på soverommet vårt (må nesten hoppe fra døråpningen og opp i dobbelsengen for så å legge henne).

Dessuten sover jeg kjempedårlig med henne der, våkner bare hun sukker. Også det med sex'en da... Samboern nekter plent å ha sex mens hun ligger å sover på samme rom. Så det er skralt med sex på oss ja.

Jeg er egentlig ikke så veldig bekymret for at hun ikke ska ha det bra, regner med og høre det hvis hun ikke har det bra, hun vet å si ifra

Rommet hennes ligger vegg-i-vegg, men tenker nok at dørene blir stående åpne i begynnelsen + babycall på ja!

Er nok bare en overgang før man venner seg til det, og garantert verre for oss foreldre enn for babyene.

Husk, hvis han blir redd eller ensom så skriker han nok sikkert, å da kan du sprette opp å trøste han

Og når de gulper når de ligger på rygg så snur de jo hodet til siden. Så det er nok ikke noe å være redd for det heller.

 

Jeg syns det er skummelt å tenke på, men det er nok like skummelt om f.eks 6-7 mnd tenker jeg. Så jeg bare hopper i det!

Går det ikke, så går det ikke. Da flytter jeg henne bare tilbake igjen for en stund, før vi prøver på nytt

 

Lykke til!

[Turbomamma<3<3<3]

Hmm... Jeg er veldig for å ha babyen nært foreldrene jeg da. Det er jo det som er naturlig. Men skal ikke prøve å overbevise dere om det. Vi har ikke hatt noe problem med å få i gang sexlivet igjen selv om jenta vår ligger på samme rom. Om man ikke kan holde på som om man er alene gjør oss ingenting, vi tilpasser oss for denne perioden. Vi får jo ikke denne tiden tilbake noen gang så.. Det kommer jo tidsnok at hun blir større og har eget rom tenker vi. Tror ikke jeg hadde klart å sove om hun hadde ligget på et annet rom jeg. Liker å kunne se henne og følge med at hun har det bra, hun er jo det viktigste jeg har!

 

Med det mener jeg ikke noe galt om hvordan dere føler for barnet deres, men synes at hvis du er usikker, så følg mammahjertet ditt.. Mitt sier meg at jeg vil ha henne nært meg!

 

Han typen som ikke vil ha sex fordi barnet ligger på samme rom - hva er problemet hans da?? Blir han uten sex en periode, går han vel med på det likevel tenker jeg!

[Gjest]

Det må jo bli opp til hver enkelt å avgjøre.

For vår del bli det nok det rette, men som jeg skrev: hvis det ikke fungerer enten for henne eller meg flytter hun jo inn til oss igjen

 

Som sagt er soverommet vårt kjempelite, det er såvidt det er plass til barnesengen - den står kloss i vår seng.

Alle tre sover kjempelett, så hvis vi skal ha sex etter vi er lagt oss må vi gjøre det uten å røre på oss ellers våkner snuppa av bevegelsene.

Hun våkner hvis sambo snorker (noen han gjør ofte), å da våkner jeg også. Bare hun trekker pusten tungt så våkner jeg...

Så for vår del er det riktig å prøve å legge henne på eget rom.

Betyr ikke jeg elsker henne noe mindre enn foreldre som har barna på sitt soverom lenge

[Gjest]

flytta førstemann over når han var 3 mnd.. det gikk veldig bra. Soverommet hans var da noen få meter fra våres.. og jeg hørte han før han slå inn på babycallen.. så den droppa jeg..

snuppa er 7 uker.. og blir nok inne hos oss en stund til..

 

Det var forresten veldig rart de to-tre første nettene da jeg la han over på eget rom.. følte meg liksom litt "slem".. men det gikk fort over.. og jeg sov jo mye bedre.

 

Men nå med snuppa så sover jeg faktisk veldig godt selv om hun er der..

[Maya_1]

Vår sover i vognbagen fordi det ikke er plass til sengen hennes på vårt soverom, så vi må også flytte henne på eget rom snart. Begrenset hvor lenge de kan sove i en liten bag eller kurv.

Vi ville ihvertfall vente til hun bikker 2 måneder her nå. Hun sover fint i sengen sin på dagen, og har ikke like stort kontaktbehov om kvelden/natten.

Eneste helsesøster hadde som argument for å sove på vårt rom var at mamma skulle slippe å stå opp for å amme om natten (som vi uansett ikke gjør), så for babyenes del gjør det ikke noe. Men kommer nok til å bli en babycall her, selv om rommet er rett over gangen.. Hvis ikke får ikke jeg sove

 

[annemor80]

Vi har hatt jenta vår på eget rom helt siden fødselen. Grunnet plassmangel først, men vi fortsatte med det når vi flyttet, siden det gikk så fint. Det hadde gått ut over søvnkvaliteten til både meg og henne å ha henne på samme rom, og mannen min er selvfølgelig strålende fornøyd siden han slipper å våkne i det hele tatt. Og så slipper vi å venne henne av med å sove på vårt rom senere, hører jo om folk som sliter helt vilt i flere år.

[WildPrincess]

Hopp i det og bruk heller babycallen for å roe deg selv ned i begynnelsen Her har snuppa ligget på eget rom fra hun var et par uker gammel. Ble flyttet overfordi hun var forkjøla og slet med pusten. På eget rom var det lettere å regurere tempraturen riktig.... og når hun ble frisk har hun bare blitt liggende. Ikke noe problem, hun sover stort sett hele natta og er bare noen få meter fra senga mi

 

Om et par uker så vil nok angsten være mer eller mindre borte Det kommer til å gå kjempe fint skal du se

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Krybbedødsforeningen anbefaler å ha barna på foreldrene sitt rom inntil de iallefall er 6 mnd.