Noen som har HUND og barn? :)

[Minilille]

Vi har så lyst på hund for tiden,og er nå litt på utkikk.. Noen som har noen raser å anbefale? Og noen steder de selges å anbefale? Har en gutt på snart 2 år.

 

Har vært på finn.no og sett litt..Tenker det godt kan være blandingshund, og gjerne noen mnd gammel, ikke så greit å få en valp på denne tiden av året, da må man nesten ha ferie for å bli kjent. Andre som har erfaring med å få hund som er oppdratt av andre i forkant? Eneste kriteriet er at den må være barnevennlig og litt grei størrelse (Ikke minimini).

[Anonym bruker]

hei hei!

 

Jeg har litt erfaring med hunder. Driver avl og utstilling og har selv to raser, en mops og en border collie. Tidligere erfaring med puddler og spanieler.

 

I forhold til barn må jeg si at mopsen vår er utrolig, den har et tøfft utseende, men er skikkelig god og kosete. Sønnen vår leker med henne hele tiden og ikke minst behandler han henne som en to åring gjør, ganske brutalt:) Men hun tålererer det meste! Der er jeg litt mer forsiktig med collien. Selv om hun er den mest lydige.

 

Det jeg syntes er viktig når man skal skaffe seg hund er ikke hvilke hund liker man best, men hvilke hund vil trives best i ditt liv. I forhold til hvor mye man jobber, barn/eventuelt hvor mange, tid til ute aktivitet, hvordan man bor (leilighet/blokk eller enebolig med plen). Collien vår er 12 år gammel så den avgjørelsen står ikke jeg for. Men mopsen valgte vi pga lite pelsstell, veldig barnevennlig, lite tur som skal til, ikke gneldrete, lite vakt instingt, glad i nye mennesker. Dette syntes jeg er viktig.

 

Med en border collie er det mye pelsstell, 2 timers ute aktivitet hver dag, ikke minst er det stor fare for mentale problemer, da denne rasen er så intelligent at de trenger store utfordinger for å trives.

 

Ser du gjerne kan ta en ungdoms hund. Dette ville ikke jeg anbefalt når du har barn. Det er ofte en fordel å kjenne dyret fra ung alder og lære det opp selv.

 

Angående dette med størrelse, så sies det at Cavailier King Charles spaniel er veldig mye hund i litt mindre format. Jeg syntes den har grei størrelse og er en rase jeg ville vurdert selv!

 

Til slutt vil jeg nevne at det å ha hund er dyrt, hvertfall hvis sykdom. Anbefaler forsikring, www.agria.no

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

En ting til, når du finner rasen du vil ha, gå gjennom valpeformidlingen den den rasen sin klubb! Det er veldig mye svindel ute og går når det gjelder hundekjøp. Kjøp ikke i utlandet. Danmark er forresten et rabies land så der er det vanskelig uansett.

[Anonym bruker]

Hei hei;)

 

Det er ikke noe problem å ha hund og barn sammen. Det faktisk bedre å få barn først, og hund etterpå slik at man kan slippe eventuell sjalusi, men her kom det i omvendt rekkefølge. Vi fikk hund først, og barnet kom et år etterpå.

 

Når vi skulle finne oss den riktige rasen, måtte vi se på hva slags behov hundene hadde, og hva vi kan tilby hunden. Vi satte barnevennlighet høyt på listen, deretter mosjon osv. (jack russel er en liten spretten hund, men sies å ikke være særlig glad i barn, det finnes sikkert unntak, men jeg ville ikke valgt den hunden) Også som vedlegget sies, heller ikke border collie. Den trenger altfor mye stimulans, og det kan være til tider vanskelig med små barn. Selv har vi en boxer. Det er en heeerlig hund, den er leken livet ut, elsker barn, elsker familien sin og gjør alt for å gjøre oss glad. Den er trygg og stabil mentalt, glad i mennesker, turer og ikke turer. De har en utrolig stor personlighet, som er til glede for alle rundt. Men den må oppdras med litt stram hånd. En boxer er i 30 kg klassen.

 

En litt mindre sjarmør er fransk bulldog. Denne rasen har mye av samme gemytt som boxeren. Vi skal til sommeren ha en bulle. Så da har vi to hunder og en datter på 1 1/2 år. Mange kan vel ha fordommer mot det, og selvfølgelig skal man aldri stole blindt på hund og barn. Jeg går aldri i fra dem om de er i samme rom, men det er en gave til barn og ha dyr i huset. De lærer seg også å ta vare på andre, om de får oppgaver med å være med å fore, gå tur, stelle osv.

 

Ellers skrev noen om cavalier king charles spaniel. Det er fantastisk flott hund med barn i huset. Jeg og min søster fikk det i gave når jeg var rundt 7 år. Og makan til tolmodighet. Jeg satte hunden i kurven på sykkelen min og syklet rundt, jeg kledde han ut i alle slags klær, og han var med på de utroligste turene. Den er en hengiven, rolig og veldig barnevennlig hund. Og den er passe stor.

 

Et lite tips vi fikk, var å bruke tid på hunden som valp ved å ta mye på potene, rulle den rundt på ryggen, leke litt med ørene osv. Slik som ofte barn gjør, slik at de blir vant med litt håndtering. Men med barn i huset fra før av, vokser den opp med dette som det mest naturlige elementet. Dere kommer aldri til å angre, men bare vær sikker på at dere får rett rase..

 

Gå inn på www.canis.no. Der finner dere informasjon om all verdens hunder, samt oppdrettere på den rasen dere ønsker. Lykke til!

[Serial mom]

Vi har også Boxer, og må få understreke at den er ganske så energiske og livlige, spesielt i ung alder. Er det din første hund, må du legge ned ganske mye arbeid i å sette deg inn i oppdragelse av hunder, for en Boxer trenger det! Når det er sagt, er Boxer herlige hunder, har en helt fantastisk personlighet og veldig sosiale. De er kjent for å gå veldig godt sammen med bnarn, men vill kanskje sette en aldersgrense der, for de er relativt klumsete og sprelske, og det kombinert med at de kan veie tett oppunder 40 kilo(de største hannene), så kan det gå hardt for seg under lek!

 

Vår Boxer er en gammel kar, 12,5 år, så han er ganske slapp, men kan fortsatt rase fra seg! Selv om de generelt liker barn godt, så er han ikke så voldsomt begeistra for jenta vår på snart 15 mnd. Han knurrer på henne iblandt, og hun er ikke stor nok til å skjønne at han helst vil være ifred. Jeg må passe veldig på dem, er ikke alltid han har lyst på en klem eller ei dukke denga i hodet, hehe.

Når det er spisetid for vesla er hun derimot verdens beste, siden det alltid drypper på klokkeren!

 

Jeg synes det har vært litt tungvint med en liten unge og en hund, så når gamlegutt sier takk for seg, så blir det noen år til neste gang.

Det blir veldig mye hår og gris, og spesielt før vesla lærte seg å gå, så måtte jeg enten vaske og støvsuge gulvene hver dag, eller godta at hun alt av klær ikke så ut selv etter bare 2 minutter på gulvet.

Så er det dette med at de må passes på hele tiden, og i perioder plager hun han hele tida, og i og med at han knurrer, så tror jeg nok at han kunne bitt henne om jeg ikke passa på hele tida, og et er ikke så hyggelig å tenke på. Man kan aldri stole på dyr, uansett hvor snille de er, og du kan aldri vite hvordan hunden du skaffer deg reagerer. Da kan du ikke bare likegodt gi vekk hunden igjen.

 

Jeg overtok hunden som omplasseringshund(han var veloppdragen og vant til en liten gutt, men de skulle flytte utenlands) da han var 6 år, og jeg hadde han noen år før jeg fikk barn, og har i de årene sett at han har ikke reagert så veldig positivt på barn vi har møtt ute o.l

 

Tenk deg godt om, det er krevende, men selvfølgelig også veldig koselig. Barn har godt av å vokse opp med dyr og lære seg å ta seg av dem og håndtere dem, men det er ikke alltid det blir som man hadde tenkt!

 

 

Lykke til med valget!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde også lyst på en boxer før vi kjøpte mopsen vår, så jeg lånte meg en....Og det er jeg glad for, min håndmalte trapp seg f... ikke ut! Den er oppskrapt fra bunn til topp. Ikke minst var de turene med den boxseren som en flygetur for meg...Så jeg valgte en annen hund....

 

Jeg vil vektlegge at boxeren er en hund som trenger en veldig fast hånd!!! Jeg ser ofte på utstilling og hunde treff at boxer eiere sliter med oppdragelsen. Det er en hund som er et barn hele livet! Jeg er ingen ekspert, men dette ser jeg hele tiden.....

 

Men det er selvfølgelig veldig fine hunder! og snille! Kan ikke bare være negativ:)

[Serial mom]

Og ikke før jeg hadde skrevet det og trykka sendt, så gikk bikkja i ansiktt på velsa og glefsa. Hun stod å spiste ved bordet her og ga han et par biter, og vet ikke helt hva som skjedde, men antar han ikke likte at hun putta biten i sin egen munn istedet. Heldigvis gikk det bra, han har store kjaker og knapt noen tenner, så han "bomma", mulig han bare skulle ta biten, men det så ikke ut som det var vennligsinna.

 

Er helt skjelven her, er dette jeg har vært redd for så lenge. Vesla ble kjemperedd og hylgråt. Håper kansje hun holder seg litt unna han nå.

Ser et bittelite kloremerke, men tør ikke si om det var der fra før eller om han sneia henne:-(

 

Dette har aldri skjedd før, og jeg satt en halv meter unna. Hun gir han alltid av sin mat, og han har aldri reagert slik. Er ikke alltid lett å holde barn og dyr unna hverandre, kan jo ikke stenge han inne på eget rom heller, han er en del av familien han også.

[Anonym bruker]

Hei! vi har ikke barn, men har en liten valp på 4 mnd nå! Og er vant med barn allerede.. vi har en god blandingshund som er golden retriver, border collie, og lapphund! Kjempe flott hund, og har stor respekt for barn! Har en gutt som er 9 år, og er kjempe redd for hund.. valpen merker at han er redd og sleiker han litt på hånden. ellers trekker han seg unna:-) men vi har hatt hunden vår på valpekurs å, så d kan anbefales på det sterkeste når dere har barn:)

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Vi har en rottweiler på snart 4 år som er 43 kg. Hun fikk vi før vi fikk barn, vi har nå 2 små barn.En jente på snart 3 år og en gutt på 1,5 år.

 

Dette går veldig fint, i begynnelsen da eldste ble født var hunden vår så sur på meg.hehe.jeg fikk ikke ta på henne på sikkert 14 dager.hehe.

 

De går kjempr fint sammen, hun ligger og slapper av eller spiser på beinet sitt innimellom alle klosser og unger som leker. Hun reiser seg og går bort når hun får nok. Så lenge hun ikke gjør det men blir liggende da ungene koser og herjer med henne får dem lov til det. Men dem får ikke lov å sitte oppå henne og hoppe.hehe.

 

Når hunden vår reiser seg og går bort er det vår jobb som foreldre og se at ungene ikke føler etter henne og herjer mer med henne. Hun har da ved å gå vist første tegn på at nå er det nok.

 

Vi merker på ungene at det å ha dyr er en utrolig fin ting, vi må nå passe på dem at dem ikke går bort til andre hunder når eigeren ikke er tilstedet.Glad jeg har barn som ikke er redd hunder men heller helt omvendt. Datteren vår hyl griner hvis hun ikke får lov å hilse på en hund.

 

En rottweiler er en utrolig fin familie hund, dem er veldig tolmodighet, robust og tåler mye. Det eneste er at dem er utrolig sta, så dere som eigere må ha en fast holdning og være streng til tider.De prøver å tøye grenser mye,men det går mere på trekking i bånd ved tur, at hun åler seg inn på kjøkkenet når vi spiser selv om hun vet at hun ikke har lov.osv.ikke noe med ungene.

 

Min unger kan ta ting utav munnen hennes uten at hun gjør noe.Hun stjeler ikke utav hendene eller tar mat som ligger rett vedsiden av selv om jeg ser på lang avstand at hun har sååå lyst på. Hun må gi labb når datteren vår skal gi henne mat.

 

Så jeg kan anbefale rottweiler, men det er en stor hund og tar mye plass i bilen når vi skal på 3 uker sommerferie:)hehe.

[Anonym bruker]

Elli-karamelli! Jeg ble sjokkert over det du skrev, så skummelt! Jeg er ikke en hundehater altså, tvert i mot oppvokst med hunder og elsker hunder. Men jeg må bare si at hadde det skjedd som du beskrev der, at hunden glefsa mot ansiktet til barnet mitt så hadde jeg kvælt bikkja på stedet!!!

Satt litt på spissen selvfølgelig.....jeg hadde ikke kvalt hunden. Men jeg hadde så definitivt stengt den inne på et annet rom så den ikke kunne komme i kontakt med barnet inntil jeg hadde fått den avlivet! Neste gang går det kanskje ikke like bra. Man kan elske hunden sin, men i det den viser aggressivitet mot noen i familien, særlig mot barna er det SLUTT!!!!!!!!!!!

[Rebekka og tre vidundere]

Vi fikk først to barn, så hund da de var 6 og 9 år gamle. Det gikk kjempefint. Det er en flatcoatet retriver. Den er ganske stor, men veldig glad og snill. Da hunden var nesten to år, fikk vi et barn til. Det gikk og veldig bra. Hunden var bare nysgjerrig på babyen og prøvde å sleike ham. Måtte selvsagt passe godt på.

 

Nå har minstegutten vår blitt ett år. Nå er det litt mer pes. Han elsker å gå bort til hunden. Ofte har han leker i hånden som han "slår" med. Jeg er alltid veldig forsiktig, så når han gjør slikt, flytter jeg ham bort fra hunden. Som oftest flytter hunden seg selv når den ikke "gidder" å bli offer for ettåringen. Hunden er veldig snill, men et udyr når det gjelder mat. Hvis hun (hunden) har bein eller spiser maten sin, kan vi ikke ha lillegutten på gulvet. Hun knurrer og er absolutt i stand til å bite (hun bet meg- et lite advarselbitt- i hånden en gang jeg var brå og skulle ta fra henne noe mat) Hun er altså hysterisk opptatt av maten sin. Dette synes jeg er det eneste "skumle" med å ha hund (gjelder denne rasen og andre retrivere) Når lillegutt får skiver, ligger hunden på gulvet under og spiser alle smulene som faller ned. Det hender til og med at gutten vår rekker ut armen med mat for å "dele" litt med hunden.

 

Men... jeg synes valpetiden var stress. Mye tiss og bæsj, oppe om natten, terping av regler. Jeg ville ventet med hund til gutten deres ble eldre. Fra fem år eller noe sånt. Tror det blir skikkelig stress med 2 åring og hund. Og som en annen skriver, det er lurt å få hunden som valp.

 

Jeg må understreke at vi koser oss masse med hunden. Er stort sett på tur hver dag og den gir mye glede til hele familien.

[Anonym bruker]

Vi fikk hund da minstejenta var 5 måneder gammel (hun er nå 1,5), har også en eldre gutt (10).

Det var en valp, stor blandingshund. Grunnen til at vi valgte å få valpen da var fordi jeg var hjemme og vi tenkte det var lurt å venne valpen til gradvis å være alene. Det var MYE mer arbeid enn jeg hadde trodd, selv om det også er mye kos. Vi fikk en hund som var ekstrem med valpebiting. Det gikk for det meste ut over oss og størstemann, leker, tepper, møbler men av en eller grunn har hunden bestandig behandlet lillejenta som glass omtrent, men man må KONSTANT passe på.

Det ble mye styr med tissetrening samtidig som det var vanskelig å dra babyen ut og inn. Heldigvis har vi en stor inngjerdet uteplass som jeg kunne slippe hunden ut på når været var bra.

Det gikk greit å få luftet hunden og gå med vogn samtidig, det er litt verre med en 2-åring som vil gå selv regner jeg med. Da må man nesten sørge for å sette av tid til å ta med bare hunden ut. Husk at hunden må ha mosjon hver dag, hvis en av dere er mye borte på kveldene sånn at den andre er alene med barnet så kan dette bli vanskelig.

Røyteperioden i fjor vår falt sammen med at lillejenta skulle lære å krype, hun så konstant ut som en hårdott! :-) Ellers så ble hunden vår fort stueren egentlig, tror det var fordi vi brukte mye tid på dette i starten, ofte ut osv.

I tillegg til at man må oppdra hunden så må man også lære barna at hunden ikke skal slås, klypes, lugges osv. Man må få hunden til å forstå at barna står "over" den på rangstigen og være streng på at den ikke får stjele mat fra ungene eller ta ting som de leker med.

Heldigvis er vår hund tålmodigheten selv når hun er inne sammen med barna. Hun går bort hvis det blir for ille og har aldri gjort noen utfall mot ungene. Hun elsker å ligge sammen med dem på sofaen, vil se på når de bader, ligger utenfor soverommet og "vokter" hvis lillejenta gråter og er i det hele tatt rørende forsiktig med henne.

MEN når vi er ute på tur sammen så kan hun bli ganske vill, hoppe ungene overende, snappe luer og votter, knurre hvis de prøver å ta pinner fra henne etc. Dette sliter vi litt med, det er litt som å ha 2 forskjellige hunder. Hvis vi ikke får bukt med denne voldsomme adferden ute så må vi vurdere om vi kan ha henne, så vi jobber med saken.

Men alt i alt så har både vi og ungene glede av hunden og jeg tror unger har godt av å vokse opp med dyr. Da lærer de å respektere dyr og ikke behandle dem som leketøy.

Jeg vil også anbefale å få en valp, selv om det er masse arbeid.

[Minilille]

Takk, her var det mange gode råd. Da er det vel bare å bite i det sure eplet og innse at vi må vente til vi har tid til å få valp.. Flere som har anbefalt det, og samboer er veldig innstilt på at han vil ha valp fordi han vil trene den opp selv. Har vurdert boxer fordi jeg syns de er nydelig, litt størrelse, og barnevennlig. Sambo er i allefall typen som kan oppdra en hund somtrenger en streng disiplin.. Er vel værre med meg..

 

Hadde hund tidligere med en samboer som hadde ei lita jente (han hadde hunden først). Det var en blanding med bordie collie i seg, så kan gjerne tenke meg litt bordie collie i, men som dere sier, ren bordie collie krever mye og er jo veldig viltre! Vi går mye turer, så den må ikke være lat, men på samme tid ikke for vilter.

 

Hvordan gjør dere det når dere er på jobb? Godtar hunden å være hjemme alene en hel dag? Akkurat det syns jeg er litt sårt, men vet jo at andre er det, så håper det går greit. Har dere de i bur i begynnelsen (når de er små)?

[Anonym bruker]

Må rette litt på deg HI, border colliene er ikke viltre, derimot skal du få litt av en jobb med en boxer:) Jeg har border colli, og hun er verdens snilleste og lydigste, men de trenger å bruke intelligensen sin. Jeg kjøper så kalte intelligens leker på dyrebutikken til henne. Det får tiden til å gå når jeg er på jobb.

 

Hvis det er litt røfft utseende du er ute etter på hunde kan du se på:

Mops, engelsk mastiif( nydelig og rolig), engelsk/ fransk bulldog,

 

Og det tar ikke så mye tid med hund, men det er dyrt....

[Amaroq]

Hei! :-) (Ble ett langt innlegg det her...)

 

Ser at du vil ha en hund i grei størrelse, så kanskje en schæfer blir litt stor? Uansett så tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvordan det går med barn og hund her hos oss :-)

 

Sønnen min er født i midten av januar 2008 og schæfertispa vi har er født akkurat 2 uker etterpå. Vi var og henta henne da hun var 8 uker.

 

Vi har alltid hatt hund i familien (forskjellige raser), og jeg har alltid ønska å skaffe meg egen. Tidspunktet for anskaffelsen kunne kanskje vært bedre, men egentlig har det ikke vært noe problem. (Men det var mange skeptikere; "Dumt å skaffe seg hundevalp når sønnen din er så liten", "det vil bli sjalusi" etc, etc).

 

I vårt tilfelle har det i hvertfall gått veldig bra! Hunden har fått være med inn på badet når vi har skiftet bleie og stelt sønnen vår, sett på at han får mat, blitt med på turer med vogna, kort sagt blitt inkludert i det vi har holdt på med.

 

Nå er de begge rundt året og det er utrolig koselig å se dem sammen. Ved matbordet sitter hun ved siden av stolen hans og venter trofast på at ting skal falle ned (eller han strekker ut hånda og gir henne ett eller annet). De siste dagene har jeg sett at han setter seg ned ved siden av henne, tar tak i en av ørene hennes og stryker seg i ansiktet med det.

 

Hun er hund med mye energi og litt klossete, så han har blitt dyttet overrenne av kroppen eller halen hennes noen ganger (og da blir han mer sur enn redd virker det som), men som oftest er hun veldig forsiktig.

 

Jeg har hele tiden prøvd å roe ned begge to når de er i nærheten av hverandre. Lære han at han skal stryke pelsen hennes og ikke lugge, og at det gjør vondt hvis han drar henne i ørene. Og det ser ut som om de har blitt veldig gode venner! (Hvis han koser med henne vil hun veldig gjerne slikke han i ansiktet, men det prøver vi å unngå selv om han da ler som bare det...)

 

Men, selv om jeg er glad i og stoler på bikkja, lar jeg aldri de være helt alene. Man vet aldri. Han kan være litt brå og hvis han blir trøtt så hender det at han lugger i ren frustrasjon og da hadde det ikke vært noe rart hvis hun hadde sagt ifra (og sånne situasjoner prøver jeg å unngå).

 

Jeg vokste opp med hund selv og når jeg tenker etter så er det egentlig rart jeg ikke ble bitt. Jeg gikk bort til hunder som stod utenfor butikker og sånne ting ville jeg aldri finne på å gjøre i dag. Så litt av utfordringen for sønnen min blir å lære han til å ikke gjøre sånne ting (og heller ikke kikke hunder rett inn i øynene, la henne spise i fred og ikke ta på maten hennes - selv om hun ikke gjør noe av det etc.)

 

Men det jeg vil fram til er i hvertfall at for vår del har det gått og går veldig bra med barn og hund, og jeg tror at de har/får ett veldig spesielt forhold som vil gi dem mye!

 

Så lykke til! (Men bruk litt tid, snakk med folk og hør på erfaringer, snakk gjerne med raseklubbene, ikke alle hunderaser egner seg like godt). :-)

 

 

 

 

 

[MadamMim]

Hei!

 

Til dere som etterlyser tips om en middels stor rase (mindre enn Schäfer og Boxer o.l.) som er barnevennlig & robust:

 

Staffordshire Bull Terrier!

 

Der har du en barnevennlig, mellomstor og lettstelt hund. Har selv en hannhund av denne rase som nå er 9 år gammel, og han er helt utrolig med våre to barn, som begge har kommet til verden etter at vi skaffet oss hunden.

 

Ser at Fransk Bulldog også er nevnt, og det er jo litt i samme retningen vil jeg tro.

 

Vår hund er litt stor for rasen, så han er 45cm høy i skulderhøyde og veier 20 kg. En hanhund etter "utstillings-normer" skal ikke overskride 40 cm og 17 kg. står det i div. hundeleksika.

 

Uansett: En Staffordshire Bull Terrier er mye hund i lite format, leken & robust og krever sånn passe med aktivitet og stell.

Ikke spesielt gneldrete, og er heller ikke utstyrt med noe utpreget vaktinstinkt (iallefall ikke vår!).

 

;-)

[Serial mom]

Anonym:

 

Ble redd selv, men han knurret ikke eller noe, og det gjør han alltid om han føler seg uttrygg eller skal beskytte maten sin. Jeg så ikke helt hva som skjedde de 2 sekundene før, men han har på sine eldre dager blitt litt glups, og klumsete som han er, så kan det i enkelte tilfeller være at han er for kjapp med å gape og litt for ivrig, tror det var det som skjedde her. Vesla har nemlig begynt med å dele ut ting, men så angre seg og istedet putte det i sin munn, så jeg mistenker han bare for å prøvd å sikre seg godbiten med leverpostei, og så kom han for nært. Gikk helt fint, men skjønner at det så stygt ut! Passer alltid veldig godt på de to sammen, så hadde ikke trodd at dette skulle skje.(og som sagt, tror ikke det var med vilje) Uansett, han er 12,5 år og har antagelig ikke mange månedene igjen, så jeg plasserer han ikke bort eller noe, men er enda mer på vakt nå. Vesla er ikke redd han, hun deler fortsatt ut kos og godbiter, og han er blid og fornøyd.

 

Men, som jeg sa, jeg anbefaler ikke andre å skaffe seg bikkje når de har veldig små barn, og jeg skal heller ikke ha ny på en del år når gamlegutten takker for seg...