vil så gjerne lufte litt tankene mine!

[polska]

Jeg klarer ikke å holde meg unna denne siden..... Har så mye glede av å føle felleskapetsenergi. Er ferdig med min andre ivf/mikroinjeksjon i feb. Dessverre neg. resultat etter innsetting av 2 egg. Har 2 egg i fryseren , men gruer meg til å begynne med dette.Er så vondt å mislykkes. Har vært hos gynekologen min forrige uke og fikk beskjed: glem alle hjelpemidler, det er lottogevinst å bli gravid...spesielt når man nærmer seg de førti... Tid det var det eneste som telte nå. Kjøre på med flere forsøk, ikke la tida renne fra oss. Uff! Tror det er lurt å ikke stresse, men da sa Han : ja, hva med afrikanske damer som må jobbe masse, ikke har de nok mat osv.Hva er egentlig stress i denne situasjonen. Kanskje det gjelder bare å prøve flere ganger for å øke sjansene for gevinsten, men så jæ..... slitsomt. Mitt andre forsøk tømte meg fullstendig for kreftene. Er full av begeistring for De som prøver virkelig mange ganger. Har en vennine som bare sa 2 ganger- nå skal vi lage barn.....det ble to barn til og med ønske om kjønn som gikk i oppfyllelse.Sukk! Er det flaks, skjebne? Hilser til alle.

[Musefusa ☆]

Hei polska

Skjønner hvordan du føler det. Det er en skikkelig nedtur hver gang det ikke funker. Man får liksom bekreftet at det er noe galt. Og når man begynner å komme opp i åra så har man ikke all verden av tid heller.

Lovte meg selv at denne gangen skulle jeg ikke involvere meg så mye som sist, for da blir nedturen så stor. Men klarer jo ikke å holde meg unna dette forumet, og leter etter tegn, sjekker hva som skjar når man har gått så og så langt osv. Og så har man innbilt svangerskap hver gang.

Jeg ruger nå på dag nr.10 og har som sist planlagt hvordan månedene fremover skal bli.

Har bestemt meg for at om det ikke går denne gangen heller så må jeg bare fortsette uansett om det er slitsomt. Har ikke tid til å ta pause.

 

Ikke gi opp håpet polska, vi skal klare det til slutt;)

[Rose69]

Kjære Polska!

 

Alle folk har sitt å stri med,tro du meg.Det ser jeg rundtomkring meg dagen lang,hele uka, hele året.Har hatt kreft i familien de siste årene, mista nettopp ei veninne i kreft for noen uker siden, og noen dager etterpå fikk jeg vite at en annen venninne nettopp hadde fjernet det ene brystet i kreft.Og hun vet ikke ennå om det er spredning, om hvor lenge hun får leve.

Et annet vennepar sliter med ekteskapsproblemer,ei venninne er nylig skilt for 2.gang med en ikke så snill mann...

 

...det jeg vil frem til at alle sliter med sitt på en eller annen måte.Og det er LOV å være sliten,kjære Polska.Og derfor synes jeg ikke din lege skal bruke argumentene sine mot deg.Det er klart det grusomt med de fattige i afrika,osv osv.Og jeg takker Gud for at jeg har det så godt som jeg har det.Jeg er faktisk utrolig takknemlig.

Men jeg synes dette var upasssende av legen din.Det er DITT liv og dine avgjørelser det gjelder.Og her skal legen din være støttende og forståelsesfull i akkurat DIN situasjon...ikke dytte deg lengre ned..hmm..tydelig at det er mange leger som ikke har denne menneskelige gaven.De har ikke kjent barnløshet på kroppen..da må du nemlig hit inn til oss,vennen! :-)

 

 

Ei venninne gikk til psykolog under forsøkene da det var en slitsomt og krevende periode med mange nedturer.Det kan hjelpe å klargjøre tankene.Vet ikke om dette kunne være noe for deg.

 

Jeg for min del hadde en skikkelig nedtur ved det første forsøket for 3 år siden.J var helt på bånn og utrolig skuffa.Men så tenkte jeg at jeg skulle gi det 3 muligheter så hadde j noe å strekke meg etter, et slags mål.

Gullet kom på det 3.forsøket :-)

 

Denne gangen har jeg "gitt" det 6 forsøk.R jo litt eldre nå...

Går d ikke blir d adopsjon tenker jeg.

Men det er min greie, vi er alle forskjellige.Det er umulig å gi riktig råd.

Og kanskje j detter av lasset før disse 6 forsøkene..umulig å si.

 

hmm...beklager .. dette ble litt langt..

 

Jeg ønsker deg uansett masse lykke til med dine tanker og refleksjoner over det du går gjennom.Jeg er sikker på at en dag vil du tasse rundt i ammetåka og med en sliten joggedress..som lykkelig mor :-)

 

 

Klem

 

 

[polska]

Tusen Takk for det fine innlegget Ditt. Blir snart 39, jeg også og vet at ting begynner å skje oss når vi har levd de årene vi har gjort. Det er mye vondt, ja det er mye ubegripelig vondt rundt oss. Jeg blir ihvertfall veldig redd. Har en gutt på 5 år og de siste årene har jeg levd i redsel for hva som kan hende meg. Jeg er så ubeskrivelig glad i gutten min og vil være her for ham. Det å prøve med prøverør gir på en måte en varme, håp,positivitet,alt det gode som man kan komme på. Det er kanskje derfor jeg vil ikke gi meg med det. Jeg ønsker også Deg alt det beste og håper Du får det barnet Du fortjener så mye. Klem.

[polska]

Tusen takk til Deg også for et fint svar!!! Det med innbilt svangerskap stemmer jo helt, ha,ha. Jeg skulle ønske at alle vi kunne få de kjæreste babyene våre. Vil heller ikke forsone meg med tankem om at Jeg begynner å bli gammel, fy!!! Føler meg jo ikke som snart 39! Det er mennesker rundt som drar oss ned på jorden....Lykke til med rugingen. Ikke gi Deg og tro på at det går bra.Klem.