hvor strenge er dere med de små?

[mammamaiken]

Vi har ei jente på to år som er veldig bestemt og sta, men samtidig en nokså forsiktig sjel. Hun har begynt å prøve seg en del med å gjøre ting som vi benekter henne å gjøre (kaste mat på gulvet i protest, helle ut vann på golvet fra koppen, spytte på gulvet etc). Når hun likevel gjør det etter advarsler setter vi henne i trappa som en slags "time out". Men vi er litt usikre på om hun skjønner dette, da hun noen ganger vil sette seg i trappa uten at hun har gjort noe galt. Vi forsøker å fortelle henne hva hun har gjort galt slik at hun forstår hvorfor hun sitter der. Hun snakker bra og forstår stort sett alt vi sier. Men vi er altså veldig usikre på hvor strenge vi skal være med henne og om det er for tidlig med irettesettelse på denne måten- første barnet som dere skjønner:) takker for svar.

 

[*toppris*]

min gutt er 2,5, blir 3 i september.. når han tuller seg ved matbordet om fx å leke med maten (skal ikke leke med maten, dette vet han godt) da gir jeg han først grei beskjed og sier hva konsekvensen blir dersom han fortsetter...da får han ikke sitte med oss å spise. fortsetter han da drar jeg stolen hans 2m bort fra bordet og der får han sitte mens vi koser oss. begynner da å grine og jeg forklarer til han hvorfor han sitter der..spør om han skal slutte å tulle og svarer han ja får han sitte med oss... gjør dette to ganger hvis det fortsetter.. 3 gangen er det inn på rommet hans.. sier da at han får ikke komme ut før han skal være snill gutt, det tar da bare ett min eller to;) så ja, det å være streng hjelper i det lange løp... men er viktig at man forklarer hvorfor de blir "straffet" og ør man utøver dette skal man gi beskjed og si hva som skjer hvis ikke de hører etter og lyer...

[meg og jentene]

Vi har også en veldig viljesterk jente, og har testet grenser så lenge jeg kan huske... Er også to og et halvt nå. Jeg har ikke noe særlig tro på straff, ihvertfall føles det ikke riktig her i huset. Hun kan i perioder gjøre sin din jente, med å tulle med maten og mye annet. Hvis hun f.eks. kaster mat på gulvet og ikke vil spise, sier vi strengt hun kan gå fra bordet. Så får hun velge selv, sitte ordentlig ved bordet, eller gå fra bordet. Ikke noen annen "straff" enn at hun ikke få sitte der før hun oppfører seg pent. "Time out", er ikke det litt sånn skammekrok-gammeldags, + nymoderne Nanny911? Fungerer det? Sende på rommet har jeg ingen tro på, rommet sitt skal være et hyggelig sted å være, ikke et sted man må være som straff.

 

Ellers enig med deg at det er vanskelig å vite hvor streng man skal være. Er det f.eks. ok å klatre opp der man vil i leilighten? Selvfølgelig er det ikke greit dersom det er farlig, men hva med de stedene som ikke er farlig, som f.eks. hennes eget lille barnebord på rommet sitt?

[Gjest Lilac3]

Synes ikke det er greit å få lov å klatre opp på noen bord jeg.... Vet hun forskjell da, at det skal være greit med sitt eget bord men ikke fx stuebordet? Eller hjemme til andre folk?

 

Jeg er ganske streng med poden på 2, og her brukes det time out. Han ligger i sprinkelseng ennå, og setter han oppi der når han får time out. Fordi han ikke greier å komme seg ut derfra, og det fungerer bra det.

[meg og jentene]

Hva når han skal legge seg for kvelden da, hva synes han om å bli lagt oppi straffe-stedet?

[musketingen]

Straffer ikke!

Hvis han eks kaster maten på gulvet tar jeg maten fra han mens jeg sier hvorfor, så hyler han og jeg spør om han skal spise fint. Ja sier han og så er den seansen over...

 

Straffer aldir med rommet eller senga. Han er to år.

 

Husker vi en sjelden gang brukte rommet til eldsemann da han var tre, men bare sjeldent, og ikke i så og så mange minutter, bare til han hadde roet seg litt.

[Gjest Lilac3]

Virker ikke som om det gjør noe å bli lagt ned i "straffe-stedet", men han får ikke time out så ofte heller da. Uansett må jeg vel snart finne på noe annet...