For ett år siden i dag...

[AO3]

Fant vi ut at vi skulle bli foreldre. Det var en ganske spesiell Valentine's Day. I år er han fire måneder gammel, og ligger og pludrer og smiler!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vet du, det gjorde vi også Tok testen på morgenen rett før jeg skulle på jobben, og viste den til min kjære mens jeg hviiinte av glede; "Se her, her er min Valentines-gave til deg"!! Det føltes bare helt fantastisk, tror jeg nærmest lettet fra bakken og fløy til jobben, høyt oppe i lykkerushimmelen, hehe...LITT vanskelig å konsentrere seg på jobben akkurat den dagen ja;)

 

Og igår ble lille Valentines-gaven vår 4 mnd, og har blitt en så utrolig søt liten jente, at vi begge er totalt hodestups forelsket, hehe...

 

(fødte vi på samme dag, eller? Jeg fødte 13.10..)

[AO3]

Gutten vår ble født 12.10!

 

Jeg testet også på morgenen, fordi vi hadde planlagt et romantisk måltid med biff og rødvin... Jeg hadde ingen tro på at den skulle bli positiv, så jeg ble helt satt ut da det var to streker etter et par sekunder. Det var ikke noen svakt positiv test, nei!

 

For å si det slik så ble det ingen rødvin den kvelden, bare vann og indrefilet som ble skikkelig skosåle slik at den skulle bli gjennomstekt. Jeg klarte ikke si noe til samboeren min den morgenen, jeg... *hehe* Var for sjokkert! Jeg dro hjem tidlig fra jobben den dagen (jeg klarte jo uansett ikke å konsentere meg), og kjøpte en rosa og en blå babybody, som jeg pakket inn sammen med fire positive graviditetstester. *hehe* Det er nok en Valentine's Day-gave vi sjelden kommer til å glemme!

 

Artig det er flere av oss, da!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så gøy, vi var nesten samtidig vi da, med både test og fødsel.. husker deg jo godt fra BIM, men tror jeg gikk glipp av fødselshistorien din, midt oppi alt det nye...

 

Og, hehe; skosåle-biff og vann, festlig. Det ble en god del skosålekjøtt på oss også under svangerskapet ja, pga min litt overdrevne redsel for den berømte toxoen, huff...Tror nok ikke jeg kommer til å stresse så mye m det neste gang nei, for det var virkelig bortkasta energi...!

[AO3]

Nei, det er jeg ikke enig i... Det er en enkel forholdsregel å ta for å unngå en sykdom som kan være svært farlig for barnet ditt.

 

Fødselshistorien min var vel ikke så mye å hoppe i taket for, med to døgns sengeleie før fødsel, ks på 10cm etter to timers pressing og spinalhodepine etterpå. Men en frisk og fin og perfekt liten gutt, heldigvis.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe, ja selvfølgelig skal jeg være påpasselig når d gjelder toxo-smitte ved neste graviditet også, men jeg skal ikke være så sinnsykt bekymra og over-hysterisk som jeg var sist (for det ble litt for mye av d gode for å si det sånn, og tynget meg bare ned m masse unødvendige bekymringer...Alt m måte;)

 

Og det stemmer det, jeg husker du nevnte litt om den tøffe fødselen din på den fødselstråden her inne for en tid tilbake; det hørtes ikke noe særlig ut nei.. Er forferdelig trist kan jeg tenke meg, når ting ikke går som forventet, og at barseltiden din ble så tung..Men resultatet ble jo så bra, så da blir det jo verdt det:)

[AO3]

Ja, jeg er enig - man trenger ikke bekymre seg unødig når det er så enkle tiltak som skal til. Det er jo ikke slik at toxo-parasittene lurer bak hvert hushjørne. I det hele tatt tror jeg (håper jeg?) man kanskje er litt mindre bekymret når det er andre gang?

 

Når hadde du termin, forresten?

 

Fødselen og barseltiden var ikke noe særlig, men det er jo mange som har hatt det verre enn meg... Og jeg har en frisk og fin liten gutt, og er selv frisk og fin. Det er ikke alle som er like heldige! Nå gjelder det bare at det ikke blir samme greia neste gang. Det er egentlig hovedfokuset mitt akkurat nå, selv om jeg synes det er fryktelig trist at jeg ikke "klarte det". På den andre siden har jeg blitt veldig glad i arret mitt, faktisk, for det er sønnen min sitt arr! Det kommer jeg til å ha hele livet, og hver gang jeg ser det, vil jeg tenke på ham.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Toxo-hysteriet mitt ødela mer el mindre hele grillsesongen i sommer, så da går d jo litt for langt, hehe. I tillegg turde jeg ikke spise salat på baguetter, hamburgere osv som jeg kjøpte på cafe/ restaurant, for hvis man skal "følge boka" til punkt og prikke, skulle man jo vaske alt av grønnsaker ekstra nøye (og jeg vet jo at salater man får på slike ting blir jo ikke vasket, for det har de jo ikke tid el ork til..). Så det ble litt begrenset det hele...Skal prøve å ikke stresse like mye neste gang!

 

Jeg hadde termin 26.10, så fødte altså to uker før termin, etter god innsats i sengehalmen dagen før, hehe;) Var veldig lei, og ville bare få jenta ut, og det fikk jeg også gitt! Vet ikke om det var tilfeldig el om det var sexen som gjorde det, men vi hadde ikke hatt sex på flere mnd pga premature rier forrige gang vi prøvde oss, så det virka jo veldig som om det var en sammenheng..Men ikke vet jeg!

 

Men synes det er så trist å høre at du tenker at du ikke "klarte å føde", for jeg tenker som så at du gjorde jo alt du kunne, og du kunne jo ikke påvirket det verken den ene el andre veien. Det gikk som det måtte, fordi noe skjedde galt..Ingenting du kunne gjort annerledes, sånt skjer jo bare av seg selv! Tenk så heldige vi er her i Norge, som har MULIGHET til å få ks hvis ting skjærer seg, det burde jo ikke oppfattes som et nederlag, men mer som en fantastisk nødløsning som redder liv!! Og det er vel ikke slik at du må ta ks neste gang, eller? Ikke for trangt bekken og slike ting..?

[AO3]

Du stresset nok kanskje litt vel mye med den toxoen, ja. Du får prøve deg på en litt mer moderat tilnærming neste gang? Jeg følte egentlig ikke at det var noen spesielle begrensninger på meg, jeg - jeg fulgte kostholdsrådene, men det kostet meg så lite. Det er så mange som blir hysteriske, enten i den ene eller den andre retningen (dvs at de gir blaffen i alt som heter kostholdsråd), når det i virkeligheten er så lite som skal til.

 

Hehe, vi har virkelig fulgt hverandre veldig tett! Jeg hadde termin 24. oktober, men han kom 12 dager før. Artig!

 

Problemet er at jeg vet at du (og alle andre) har helt rett i det du skriver, men den fornuftige og faglige delen av meg blir helt overstyrt av følelsene, og de har jeg ikke kontroll over. Jeg har mistet selvtilliten fullstendig. Altså når det gjelder fødsler, heldigvis ikke for noen andre ting, da. Nå er jeg egentlig bare redd. Redd, redd, redd. Jeg skal faktisk til jordmor i morgen, må prøve å snakke meg ut av dette på en eller annen måte, selv om det nok kommer til å ende opp med enda en grinetime. *sukk* Jeg skal ta MR av bekken i juni, faktisk, men regner egentlig ikke med at bekkenet er problemet, det er jo sjelden at det er det. Jeg vurderer sterkt å grine meg til (om nødvendig) planlagt ks neste gang pga alt dette, men vi får se... Det er blant annet det jeg skal snakke med jordmor om. Hun kan selvsagt ikke gi meg noen lovnader, men jeg må bare lufte tankene og høre hva hun sier. En annen jordmor har faktisk foreslått planlagt ks som en løsning for meg tidligere, uten at jeg hadde nevnt noe om det først. Vi får se. Det er altfor tidlig å bestemme seg for noe som helst, men jeg vil nok sove bedre om natten hvis jeg vet at jeg vil få ks hvis jeg ikke makter noe annet. Man skal jo slippe å ødelegge et helt svangerskap fordi man er livredd for fødselen, synes jeg.

 

Men for all del, jeg er veldig takknemlig. Sannsynligvis hadde hverken jeg eller sønnen min levd i dag hvis vi hadde bodd i et u-land, og hvis vi hadde overlevd, hadde det antagelig vært med store skader på oss begge (hjerneskader/alvorlig infeksjon/fistel). Så vi er heldige i Norge!