Jeg har så veldig vondt i hjertet... sorgen er så stor nå...

[doffine]

Mistet min dyrebareste skatt i hele verden på mandag.

Var 10 uker på vei og trodde virkelig jeg skulle klare å bære fram skatten min, men dengagn ei.

 

Jeg sover ikke på nettene lenger, jeg ligger på sofaen og gråter... Har enda vondt i underlivet og blør en del enda. Jeg prøver å sove.. men da er jeg tilbake på ahus og ser trusa mi som var dyvåt av blod, og hører legens ord om at jeg aborterer.

Jeg klarer ikke se eller høre noe som har med bebiser å gjøre, selv på kontroll i dag så syns jeg ting var horribelt.... med å dele venterom med føde pol og de som ska ha føllingprøve..

Jeg vil så gjerne ha tilbake min lille skatt... Vil bære fram skatten min å bli mamma... Men skjebnen ville noe annet....

[Musemor med tre søte små]

Uff, stakkars, føler så utrolig med deg. Kondolerer så mye.

Det er viktig at du tar den tiden du trenger....

Ord blir fattige, vet ikke hva jeg skal si...

Syns også det var tungt å sitte sammen med gravid på venterommet på Ahus. Mistet også i uke 10

[J -76]

Så leit at du også skulle oppleve dette! Det er lov å være trist nå, håper du har god støtte rundt deg. Sender varme tanker, jeg opplevde det samme som deg for 6 uker siden, var i uke 11 :-( Jeg har begynt å få litt håp igjen, men det kan ta litt tid. God klem til deg

[Lillevenn33]

Ville bare gi deg en stor klem. Desverre er du ikke alene, vi er mange som har opplevd dette. Livet er ufattelig urettferdig. Det vil bli bedre med tid, og du vil få et barn en gang. Men akkurat nå er det helt naturlig å være lei deg, gi deg selv tid til å komme gjennom dette. Sender deg mange varme tanker.

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

En stor, varm klem til deg. Det er tøffe tak dette.

[VinterSol+2]

kjære deg.

 

jeg vet så alt for godt hvor tøft dette er.

tillat seg selv å være lei deg. snakk om følelsene dine. ikke la NOEN fortelle deg at du burde være over det på noe tidspunkt.

 

det er vondt og forferdelig å miste noen som en er så glad i. selvom denne personen er så bitte bitte bitte liten.

 

 

[doffine]

Tusen takk for fine ord og klemmer.

Jeg har hatt en del SA før, men aldri hatt så sorg som nå eller så smerter. Jeg orker ingenting... vil bare ligge på sofaen og ikke bruke hodet.. Men nå kommer jo disse flotte rådene. Er jo en uke siden jeg mista nå, og da tikker det inn på sms og mobil... "du må få på deg klæra å gå ut.. " Det nytter ikke å ligge å vri seg i medlidenhetm¨, ut å få luft å møte andre"..

Og i min sorg så har jeg ikke behov for dette. Jeg har mistet mitt aller mest dyrbare og mest ønsket i verden.. La meg få sørge ferdig. Jeg har ikke behov for råd på a,b c... Jeg vet hva jeg trenger for meg selv og ingen andre behøver å fortelle meg en shit....

 

Er glad jeg ikke er alene om denne sorgen... Glad for å ha noen i samme situasjon å snakke med.. Og at noen venner har kjempe gode sosiale antenner.. og lar meg gjøre som jeg vil...

Godt å få ut litt å litt hvertfall;)

[MK73]

Vil bare si at jeg skjønner så godt hvordan du har det! Jeg føler med deg, og sender deg varme tanker.

 

Vi ble endelig gravide etter 4,5 år, full utredning og 5 prøverørsforsøk. Så mistet vi tvillingene våre i uke 9 og 13. Jeg fikk meg en ordentlig trøkk. Mistet all motivasjon og tiltakslyst. Fikk søvnproblemer, var asosial.

 

Jeg mistet den siste tvillingen 17.desember og hadde utskraping dagen etter. Det er først nå jeg begynner å se lysere på ting igjen.

 

..så det blir bedre! Husk på det når det ser som mørkest ut, og snakk med kjæresten din slik at han skjønner hva du sliter med.

 

Klem fra meg