Hoppe i høyet..?

[Anonym bruker]

Jeg har ett lite problem.. Jeg og samboeren min har hatt ett bra sexliv, men nå har det dabbet litt av:( Jeg har spurt ut samboeren min litt.. og det viser seg at han er redd for å herje med meg, og han er så bekymra for at noe skal skje med barnet.. Jeg prøver å roe han ned med at jeg sier fra om det blir ubehagelig og sånn.. men ser ikke ut til at jeg får helt piffen i han Jeg syns det er kjempeleit, og jeg lurer på om det er fler som har det sånn..? Vil jo ikke "presse" han om han syns det er ubehagelig heller.. Bør jeg kanskje ta han med til jordmor/lege, og prate om det der?

[Gjest]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg.. Har nok måtte innse at det blir kun kosen på meg fram til fødselen (termin 23 juni), da min samboer føler det på samme måte som din.. (

[Anonym bruker]

My mann - ny lykke ... !

 

Min forrige mann var slik dere beskriver

Det resulterte i at vi aldri fant tilbake til hverandre ... !

Jeg tror ikke dere bør presse mennene deres, men det er nok ikke dumt å ta en samtale med f.eks jordmor eller liknende.

Jeg angrer bittert på at ikke vi gjorde det !

Hos meg endte det med skilsmisse 5 - 6 år etterpå. Da hadde vi forsøkt å ha sex 8 -10 ganger i løpet av 5-6 år !!!

Jeg kan nå skilte med en fantastisk X-mann - og barn som har det godt ettersom mor og far aldri ble uvenner ! Vi ble BARE venner og i lengden holdt ikke det for noen av oss ... !

***Ta vare på kjærligheten og intimiteten dere imellom.***

Den kommer godt med i de første månedene etter at den lille har meldt sin ankomst Det er så vanskelig å finne veien tilbake midt oppi alt, når man har fokuset rettet mot sin største oppgave i livet; å være MOR

 

Jeg har heldigvis en ny mann nå, som ikke er redd for å "hoppe i høyet" med meg ... Jeg sier i fra når det blir ubehalgelig, men ellers "kjører" vi som før. Jeg er iallefall ikke redd for å miste mannen min denne gangen Føler meg elsket - og begjært (flott/sexy)

 

 

 

[Anonym bruker]

Tror dette er ganske vanlig.. Lurer litt på hvorfor det ikke sies noe om. Man leser opp og i mente om menn som synes kvinnen i deres liv blir så flott og attraktiv når hun er gravid, og dersom noen skulle få mindre lyst så sies det bare at "enkelte kan være redde for å skade barnet under sex"..

 

Hm, det er faktisk sånn at endel ikke synes store mager er spesielt sexy..uten at de vil såre kjæresten sin med å si det.

Det er jo så normalt at vi damer mister lysten..så da får vi vel finne oss i at mennene ikke har det så enkelt de heller..

 

 

[Anonym bruker]

Hadde det på samme vis en liten stund. Utrolig kjipt! Får en følelse av å ikke være bra nok osv...! Det som reddet sexlivet vårt var faktisk å snakke sammen. Spør han hva han tenker kan skade og hva han tenker kan være trygt. For oss hjalp det å sette ord på tingene og ta oss tid til å snakke om det. Det er så lett å bare si noen ord i forbifarten om slike ting fordi det er ubehagelig å prate om, i alle fall for menn. Også er det vanskelig å vite hva man skal si! Men når vi pratet ordetlig sammen og satte ord på hva vi tenkte og følte i denne forbindelsen, tok plutselig hele situasjonen en ny retning og hans frykt "krympet". Det har seg jo slik at det man bærer inni seg og ikke sier, gjerne vokser seg stort og voldsomt. Men når det får ord så blir det plutselig ikke så skummelt lenger. Det vi har gjort er å gradvis "øke på" hehe dvs. begynne litt forsiktig og bruke masse tid på forspill og oralsex, for så å la sex'en bli mer som den brukte å være etterhvert. Det føltes helt naturlig egentlig og jeg opplever at vår sex faktisk til tider er bedre nå! Har nok med et enda større fokus på nærhet å gjøre, eller kanskje et mer bevisst fokus på nærhet,

 

Håper noe av dette kan være til støtte for deg

[Anonym bruker]

Når har vi jo ett veldig intimt forhold likevel.. men når det kommer til samleie vil han ikke... Jeg har også på følelsen at prating løser mye, og at man gradvis kan komme tilbake. Jeg vil ikke bare tenke "jaja..det ordner seg med tid og stunder" jeg er jo selvfølgelig redd det for at det skal bli vanskelig å komme tilbake til som det var, etter fødsel.. Er nok lettere å løse når det enda er bare oss to.

Takker uansett for fine innlegg. Man tenker jo at når man sitter der at det sikker ikke er fler som har det sånn..er ikke så veldig mye fokus på akurat dette problemet rundt.

I dag er vel uansett den perfekte dagen å få tilbake litt hanky panky;)

Ha en fin valentindag alle sammen