har to barn med adhd,kan jeg også ha det da??

[verpe-hønå*m/4jenter]

Vi er midt i utredning av dattern vår på 6 år. Fått midlertidig adhd diagnose. Teamet som jobber med henne mente at jeg burde ta kontakt med fastlegen min for å få en utredning av meg selv....Ble litt satt ut da ja.....men jo mer jeg leser jo mer kjenner jeg at tingene stemmer for meg..Jeg er i grunnen ganske rolig av meg, og skyr konflikter.Men jeg må ha kontroll på alt. Alt fra husvask,klesvask,bretting av klær osv osv. Blir ikke dette gjort ordentlig da går det i ball for meg. Jeg har mye på gang samtidig, og skriver lister på alt som skal gjøres. Jeg kan feks gå ut på vaskerommet for å sette på en maskin med klær, men på vei ut dit kommer jeg gjerne på at jeg skulle ha vannet blomstene, og slik går dagen min,fra det ene til det andre....jeg klarer aldrig å sitte stille,må ha noe å gjøre hele tiden.Får heller ikke til å sove, for da spinner det rundt i hode på meg om hva jeg skal huske på til neste dag osv.

 

jeg føler også at jeg ikke strekker til i jobben min lenger. Er mye sykemeldt pga at jeg er så sliten,trøtt og lei.Jeg henger ikke med i svingene mer rett og slett.Bruker all min tid og energi på de to som har adhd. Føler meg lat som ikke har lyst til å gå på jobb,og innbilder meg at mine kollegaer sier det samme....

Jeg blir lett deprimert,og fort stressa.

 

.Bør jeg gå å få en utredning???

 

 

[Anonym bruker]

Du høres ut som meg, og jeg er på vei inn i utredning:)

 

Psykologen som utredet min sønn(alvorlig grad av ADHD), spurte meg og har pusjet litt på meg for å få meg til legen. Men jeg er litt treg der, for det kreves at jeg skriver en liten "avhandling" om meg selv, noe som krever tankevirksomhet og at jeg setter meg ned med det. Og så må jeg bestille legetime, og få min mor til å krysse ut på et skjema(om da jeg var liten). Det ligger i tankene mine hele tiden, men jeg kommer liksom ikke i gang med det......

[Anonym bruker]

Du høres ut som meg på endel områder,og jeg har fått ADD-diagnose. Hadde ALDRI tenkt den tanken før sønnen min var utredet og jeg leste masse om emnet- da kom jeg inn på jentevarianten (uoppmerksom type) som passer veldig bra på meg. Jeg er akkurat sånn som deg ang husarbeid,jeg klarer aldri å fullføre èn ting før jeg kommer på masse andre ting som må gjøres underveis;) Men jeg mister oversikten tilslutt,og enten sklir tingene ut helt,eller jeg har supersystem,og blir da også kjempestressa og irritert hvis noen kommer og roter til systemene mine!

Men jeg har vært sykmeldt nå i 4mnd fra jobben min som sykepleier på en veldig hektisk og krevende avdeling. Det ble nok for mye for meg,og jeg jobber nå med å lære meg å stresse mindre- og det er ikke bare lett. Jeg finner stadig på nye ting å gjøre,og klarer først å roe ned når det er så

sent at jeg nesten stuper i seng. Jeg er veldig enten-eller på alt mulig i livet,og får oppheng på ting i perioder. Har ikke mye utholdenhet og liten tålmodighet,og mister lett tråden. Også liten selvtillit,og føler meg mindreverdig i feks jobbsituasjon der det kreves mye av meg,da blir jeg stressa og usikker,så jeg presterer vel "under evne" kanskje- eller jeg bruker masse krefter på å holde oversikten og klare å strukturere meg osv.

Så har jeg jo også en sønn med diagnosen,og han bruker jeg mye krefter på å prøve å "styre"- og det er jo slett ikke lett.

Jeg føler at min diagnose er en velsignelse- det sto svart på hvitt hva jeg sliter med,men også at jeg ikke har noe slags psykisk lidelse ellers,og svært høy intelligens. Så jeg har absolutt ressurser,men nå kan jeg faktisk søke attføring og kanskje få dekket en helt ny utdanning som er mer i tråd med "den jeg er"- og jeg er veldig analytisk og filosoferende,elsker å hjelpe mennesker med å feks belyse ting i livet på en ny måte- eller se ting fra flere ulike vinkler,og skape en større forståelse. Jeg er veldig "alternativt tenkende",og ville kanskje aldri fått muligheten til å ta et studie innen en slags alternativ behandling,hvis jeg ikke fikk denne diagnosen;) Så for meg ble det med èn gang en "mening" med dette. Jeg og sønnen min er begge høyt sensitive,dvs vi er veldig vare for hvordan andre rundt oss har det. Og jeg tenker nok ganske annerledes på tingene enn de fleste andre jeg kjenner- og dette har vært en belastning for meg,for jeg har aldri følt meg som en del av "gjengen" noe sted egentlig,selv om jeg alltid har hatt venner og vært inkludert. Men jeg har problemer med nære forhold,og det er vel generelt litt samspillproblemer i familien min,så jeg ser litt på søstrene mine og moren min osv nå,og synes jeg kan se litt "ADHD/ADD-trekk" hos flere nå jeg først ser etter.

Vel,jeg bruker nå tiden min som sykmeldt på å "finne inn til meg selv" igjen,etter å ha løpt fra meg selv i lengre tid. Jeg må lære meg å kjenne etter på følelser og egen behov,og så vil jeg prøve å finne en ny arbeidsretning som er roligere,som ikke har turnus (altså mer struktur),og som gir meg anledning til å jobbe mer selvstendig med mennesker,men uten alt ansvaret for feks egen praksis. Jeg tror jeg skal finne en bra løsning tilslutt,og det utrolige er at jeg opplever mye støtte rundt meg etter jeg først ble sykmeldt- både fra lege,NAV osv- ingen pusher meg til å finne noe å gjøre,så det virker som de nesten forstår bedre enn meg selv at jeg virkelig har behov for en pause og en mulighet til å reorientere meg. Selve diagnosen av både meg selv og sønnen min satte igang en voldsom prosess i meg ,hvor jeg føler alt i livet må revurderes- synes på meg selv som mor,på hvordan jeg har fungert sosialt i livet,valgene jeg har tatt osv. Det er ikke bare bare. Men jeg er positiv (stort sett),og tror det er en mening med alt sammen i livet,så det ender nok bra:)

 

Oi,nå skrev jeg visst mye her,vel lykke til med din egen evt utredning da- det er en ganske spennende prosess. Og hvis du er interessert i alternative vinklinger på "fenomenet" ADHD/ADD- kan du også lese om indigobarn/krystallbarn på nettet, og ang behandlinger er temaet proteinintoleranse interessant;) Jeg har nemlig vært veldig ambivalent til medisineringen av sønnen min,og har tatt han med til Balderklinikken hvor det er påvist intoleranse for hvete,havre,rug,egg,melk og banan! Så vi skal prøve ut kostholdsendringer nå,siden dette for mange har gitt god effekt på ADHD-symptomer. Også gir jeg han store doser Eye-Q,hvilket også skal være bra for konsentrasjon bl.a.

Vel,lykke til!

[Anonym bruker]

hihi, må si jeg kjente meg igjen her gitt:))

 

JA få en utredning på deg selv:) jeg har nettopp fått diagnosen adhd.

 

 

[Mend@]

Sikkert veldig bra at du også blir utredet, tror man som foreldre bør det ettersom man også har flere barn med samme diagnose. Jeg har 3 barn med Tourettes syndrom, 1 er ferdig utredet og har adhd i tillegg..og jeg må jo si at for hvert ark jeg fyller ut med ungene så går det mer og mer opp for meg hvor mye jeg har av det selv. Jeg har pratet med legen min, så etter at ungene er ferdig utredet, så skal jeg også det. Har alltid følt at jeg liksom aldri har landet...veldig urolig på mange områder.