Kan noen gi meg lyst?? (På et barn til)

[mirakelkvinnen]

Jeg har ei jente som blir 3 år i mars. Ingen (faktisk) har mast om nestemann, det er derimot jeg selv som i halvannet år har vært bestemt på at nå i vår/sommer var tiden inne for forøkelse. Men nå har jeg plutselig fått kalde føtter!! Jeg har absolutt ikke den samme iveren nå som jeg hadde da jeg ville bli gravid med nr.1.

Jenta mi var supersnill fra første dag, joda hun viste tidlig tegn til å være sta og trassig som begge foreldrene, men har alltid sovet godt om nettene, og ikke minst har hun vært ufattelig tålmodig når det gjelder bilkjøring. Vi har familie på hver side av landet, og kjører 54 mil en vei flere ganger i året. Fryktelig teit å ta sånne ting i betraktning når jeg vurderer nr.2, men jeg må innrømme at når jeg ser for meg livet med 2 barn så må det være utrolig mye mer utfordrende enn med 1. Jeg tenker til og med på ting som at jeg er livredd for omgangssyke, og at jeg vil gå gravid mens jeg sannsynligvis er mye mer syk og sliten enn med nr.1. Jeg tenker på teite ting som at jeg ikke vil få gitt nr.1 like mye kjærlighet og oppfølging som jeg gjør nå.

Jeg ønsker veldig sterkt at vesla skal få søsken, og jeg vet at jeg som person er flink til å bekymre meg unødvendig mye! Så jeg ønsker ikke at noen skal si at "du bør vente, du er ikke klar", men heller gi meg mange gode grunner og egne erfaringer om det å ha flere barn.

Det kan jo også nevnes at jenta mi er midt i 2-års trassen, og at jeg er litt utkjørt om dagen.

 

Sukk...

[MadamMim]

Hei du!

 

Jeg måtte nikke gjenkjennende flere ganger da jeg leste innlegget ditt, og derfor fikk jeg lyst til å skrive noen ord til deg. Ikke om hva du bør eller ikke bør gjøre, men om egne erfaringer.

 

Jeg har i dag en sønn på 5,5 år, og ei datter som snart fyller ett år.

Som du ser så er det litt aldersforskjell her, nesten 5 år (sønnen blir 6 år tidlig på sommeren). Og det er en grunn til det, nemlig at jeg var veldig usikker på om jeg orket og ville ha et barn nr. 2.

 

Deler av meg ønsket virkelig et søsken til guttungen, mens andre deler av meg igjen ikke orket tanken på et nytt svangerskap, den slitsomme spedbarnstida som følger med nattevåk, amming i tide & utide, tenner som kommer, sykdommer som står i kø like etter barnehagestart, etc.

 

Mannen min hadde hele tida lyst på et barn til, men han er en snill og klok fyr og maste ikke på meg. Heldigvis! For da hadde jeg nok gått helt i "vranglås"...

 

Ettersom tida gikk, og guttungen ble eldre og mere selvhjulpen på mange områder, gikk jeg gradvis mer over til å være positiv til å prøve å få et barn til. Jeg hadde fortsatt mine kvaler, men de blekna noe etterhvert som tida gikk.

 

Så rett etter at sønnen fylte 4 år, ble jeg gravid! Hadde et forholdsvis slitsomt svangerskap med kvalme & tretthet, men heldigvis var jo guttungen da 4 år og som sagt forholdsvis grei å ha med å gjøre.

 

Nå fyller lillesøster snart ett år, og jeg ser tilbake på en barsel- og småbarnstid som var nesten bare positiv! Jeg er veldig glad for at jeg tilslutt bestemte meg for å få et barn til, for denne siste gangen koste jeg meg mye mer med babyen og var mye roligere og sikker på alt enn med første mann. Jeg synes ikke det har vært så mye mer slitsomt å ha to barn enn ett, muligens fordi eldstemann er fem år og ikke f.eks. to.

 

Storebror er selvsagt verdens stolteste, og det er rørende å se hvor glad han er i søstra si og hvor stor glede de har av hverandre - aldersforskjellen til tross.

 

Vel, det var mine erfaringer om temaet - håper det hjalp deg litt...??

Noen gode råd skulle jeg vel kanskje ikke komme med, men hvis jeg kan snike med ett på slutten allikevel, så må det bli som følger: Drøy noen måneder til da vel, og se om du er mere klar for å starte på prosjekt lillesøster/bror da!

 

:-)

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg egentlig veldig godt igjen i mye av det du sier, bortsett fra at vi hadde lyst på nr 2 men fikk det ikke til... Tok lang tid før vi fikk nr 1 og nr 2 var like vanskelig. Assistert befruktning fungerte heller ikke, selv om de fikk ut 19 egg av meg... Da det var gått mer enn 3 år siden nr 1, så begynte lysten på å få nr 2 å avta veldig. Småbarnsperioden var over og der fristet svært lite å begynne på nytt igjen. "Friheten" til oss voksne var på full fart tilbake og jeg hadde mindre og mindre lyst til å sette seg "tilbake i tid" og starte på nytt igjen. Sa til meg selv at vi skulle gi den natrulige metoden noen forsøk til, ellers ville det ikke blir noen flere barn. Og jammen ble jeg ikke plutselig gravid :-)

Jeg angrer ikke et sekund. Begge barna våre har vært snille, og det var ikke et like stort ork å begynne på'n igjen som jeg hadde fryktet. Synes egentlig ikke det var noe slitsomt med nr 2, for elste jenta på 4,5 er veldig stolt og flink storesøster. Hun underholder lillebror og er egentlig en stor avlastning for meg :-)

Storesøster har en enorm glede av lillebor og motsatt, og jeg tror fremtidens ferier blir litt anderledes og bedre enn når vi bare hadde henne. Blir jo litt kjedelig for enebarn i perioder tenker jeg. Spesielt når jeg ser den gleden de har av hverandre :-) Første mann får ikke lenger like mye oppmerksomhet, men det tror jeg hun har godt av. Litt sjalu var hun i starten, men gått over nå. Viktig å ta seg tid til den eldste når minsten sover eller ligger på gulvet og pludrer med seg selv.Hun får jo også oppmerksomhet fra ham, så alt i alt får hun nok ikke noe mindre oppmerksomhet.

Og nå er jeg plutselig gravid med nr 3 uten engang å ha fått tilbake mensen etter forrige gang! Snakk om å sitte på første forsøk, vi som har slitt sånn tidliger!!!

 

Kjør på! Trassen varer en periode. Når nr 2 får sine trassperioder, så kanskje storesøster kan hjelpe til litt tenker jeg :-)

[mirakelkvinnen]

Takk, det var hyggelig lesning :-)

Jeg har forsåvidt god tid på meg. Jeg hadde nok bare planlagt dette litt for mye i forkant, for eksempel at nr.2 skal komme til verden mellom februar og mai (nr.1 kom i mars, mht til skolealder synes jeg det er fint å fylle år på vårparten/tidlig sommer). Men tross alt er det ikke verdens viktigste sak, så lenge barnet er velkomment, og det tror jeg jo det kommer til å være uansett :-)

Jeg sluttet med p-pilla nylig, for å få igang syklusen. Det kan jo ta alt fra en til seks måneder. Jeg har en følelse av at jeg snart har eggeløsninger som før, og jeg ble raskt gravid forrige gang. Derfor er det nå kondom som gjelder. Må jo si at det er en liten romantikk-dødare, selv om selve produktet er genialt for den yngre garden. Lukter ikke særlig godt, og jeg klør litt av den også. Men den må vi jo da holde oss til helt til vi virkelig er klare. Stakkars samboern min, han kan risikere å måtte ta på seg denne plastdingsen ganske lenge, hehe...

 

Jeg hører om flere som sier at de slapper av mer med nr2, da har man jo tross alt erfaring fra før. Jeg gleder meg også til å se hvordan jenta mi blir som storesøster. Jøss, det var to positive tanker :-)

 

Takk for oppmuntringen fra deg, håper det er flere som forteller om sine erfaringer (men baaaare de positive - neida ;-) )

[mirakelkvinnen]

Tuuuusen takk, dette var inspirerende lesning!

Og så utrolig at du plutselig ble gravid med nr.3, det er bare å gratulere! :-)

 

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

Tusen takk for denne tråden.

Jeg har en gutt på snart 4, og vi har slitt veldig for å få nummer 2. Som dere ser av nicket så ble vi gravide igjen etterhvert, men så gikk det galt. Dette har fått meg til å tenke om vi egentlig bør prøve å få en til. Motivasjonen min har vært stor til å begynne med, da jeg selv er attpåklatt og egentlig vokst opp som enebarn, og derfor har jeg villet at sønnen min skulle få et søsken. Grunnen til at jeg har tvilt litt nå, er at jeg synes at aldersforskjellen blir så stor. Og jeg har faktiskt tenkt at kanskje de ikke vil få så mye glede av hverandre, siden de nok ikke vil bli lekekamerater. Jeg innser det nå at det er litt tåpelig å tenke slik, det går vel an å ha glede av hverandre på andre måter......Heller nok mot at vi prøver på en til så snart vi kan - ja....jeg kjenner at jeg gleder meg litt...Håper spiren sitter kjapt denne gangen!!! Og igjen - takk for tråden.

[♥ Snøblomst ♥]

Hei hei! Jeg har en gutt som fyller tre år i mars og har først nå de siste månedene følt meg klar til nestemann. Jeg har tenkt mye på om vi vil klare å følge opp to barn. Vi har begge to krevende jobber og jeg har i tillegg deltidstudie som tar tid og krefter.

Det som var avgjørende for meg var tanken på at vi ønsker å være en større familie. Jeg tenker da på fremtidige ferier, høytids- og andre feiringer og selvsagt hverdagen. Jeg tror at det vil være verdifullt for gutten vår å få en søster eller bror som vil være der for ham og motsatt. Dette gjelder jo når dem blir voksne også og vi evt. går bort også.

 

En annen ting er at ikke alt alltid går som planlagt. Det kan jo ta lang tid å få nestemann om vi er så heldige at vi faktisk kan få flere barn. Det er jo ingen som vet... Vi fikk gutten vår på første forsøk, men det er jo absolutt ingen sikkerhet for at det blir slik med neste.

 

Husk også på at du har hele 9 mnd å bli klar på, da er også ditt første barn nesten et år eldre enn nå )

 

 

Lykke til med avgjørelsen din!

[mirakelkvinnen]

Det har du rett i, det vil jo være minst et år til det kommer et nytt familiemedlem. Det som er litt spesiellt nå er at når jeg var klar for å "lage" det første barnet så var det sånn at det kilte i magen når jeg tenkte på det, jeg gledet meg nesten som en liten unge til å finne ut hvordan det skulle være å gå gravid (jeg er sinnsykt nysgjerrig). Svangerskapet gikk fint, men fødselen var lang og forferdelig vond. Jeg har rett og slett ikke den samme gode kilingen i magen nå. Men jeg har faktisk blitt helt overbevist, takket være disse innleggene fra dere, om at det blir helt feil å IKKE få en til.

Jeg tror og håper at kilingen vil komme snart, den har gjort antydning til det i dag :-)

[♥ Snøblomst ♥]

Hei igjen!

 

Det er jo helt naturlig at nysgjerrigheten pirrer litt mindre andre gangen enn første. Første gangen var jo absolutt alt fra første stund helt nytt. Nå er jeg som du ser i andre prøveperiode og det begynte å kile skikkelig i magen her da jeg skulle lese av testen i første prøveperiode ) Det som er likt som første gang er jo at vi skal få bli kjent med et helt nytt menneske )

 

 

Lykke til!

[Trampe79]

Jeg måtte også smile gjenkjennende til mange av de litt "teite" bekymringene som oppstår når man tenker på å få nr to... Nå skal det sies at jeg var fast bestemt på å få et barn til. Jeg selv har to søsken og er umåtelig glad i dem..Jeg unner selvsagt gutten min den samme følelsen! men selv om jeg altså "ville" ha en til, kunne jeg ikke fri meg fra tanken om hvordan dette kom til å gå. Kvalm og elendig og dødstrøtt i svangerskap nr 1, skulle det liksom gå med en vilter gutt på to år i tillegg?? har jeg nok kjærlighet i hjertet til begge to? Tenkt hvis nr 2 får kolikk? Gud, tenk om jeg får tvillinger? ogsåvidere, ogsåvidere... Men vet du hva? jeg ble gravid, alt gikk bra (kvalme og tretthet til tross!). Fødselen gikk som en KULE. Nå har jeg en svært stolt storebror på 3 og en liten prinsesse på 4,5 mnd. For min del har denne spedbarnstiden blitt mye mindre kaotisk og mye mer magisk. jeg prøvde å forberede meg på denne altoppslukende boblen som jeg levde i når førstemann kom til verden, der det var kaos og bekymringer hele tiden. men her nyter jeg hver eneste dag. Mye større selvtillit som mamma hjelper veldig på. Og man har vært gjennom det meste av bekymringene en gang før og har litt bedre gangsyn. Anbefales!!!

[Anonym bruker]

Jeg har en som snart blir fire år og en på snart 4 mnd - og jeg må si at dette anbefales virkelig. Jeg ønsket også å få søsken, men bekymret meg for hvordan det skulle bli - gledet meg ikke så mye til å gå igjennom ny graviditet med en treåring. Det var litt slitsomt å være gravid, og mindre spennende - om du forstår hva jeg mener. Men gleden av å være to - stoltheten til storebror, hvordan lillebror lyser opp når størstemann kommer hjem fra barnehagen. Det er ubetalelig. Størstemann har vokst utrolig med å bli storebror, og vi har knapt hatt søskensjalusi. Fordelen med å ha litt mellomrom er at du ikke har to bleiebarn samtidig - at størstemann kan hjelpe til - glede seg osv. I permisjonstiden er du jo også mer fleksibel og har mer tid til den eldste.