På an igjen...

[Anonym bruker]

Etter å ha mistet 3 ganger i fjor så er det påan igjen nå. I går fikk jeg positiv test. Greier ikke helt å juble,men selvsagt lov å håpe på at denne gangen går det bra....

 

*Setter seg ned i sofaen i hjørnet og lurer på hvor langt på ferden jeg får komme denne gang*

[Mikkemafian]

Ååå jeg kjenner den følelsen!! Har ikke jublet ennå.. Har kommet meg til uke 7, har sett et bankende hjerte på utlralyd, men kommer ikke til å juble før den lille er trygt ute, tror jeg.... Lykke til med deg, håper du får god oppfølgning!!

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei Det er meg som sitter i sofaen. Jeg er aldri særlig flink til å holde meg anonym særlig lenge igrunnen

Jeg er fortsatt gravid, i min 6 uke nå...5+2 eller noe slikt. Så nå kommer uken hvor jeg har mistet før...Jeg får bare håpe og tro at siden 4 er lykketallet mitt, så er det spirens tur nå.

Takk for lykke til'en,trenger den

 

Lykke til du også

[Mikkemafian]

Ååå det bare må være vår tur denne gangen!!! Jeg ligger hele dagen med hodet i toalettskålen og håper at det er et godt tegn. Fikk fullstendig panikk en dag da jeg ikke kjente kvalmen.. Ble litt roligere da jeg hadde vært på ultralyd og alt så bra ut. Jeg har nå kommet forbi den tiden jeg mistet sist. Ikke noe blod, ikke noe smerter, så det er bra. Min første var en MA, så jeg vet jo at det fint går an å miste uten å merke det. Det er min største frykt nå. Var kommet til uke 10 + da det ble oppdaget. Så jeg skal tilbake på ultralyd i uke 10. Hvis det er bra da, så tror jeg kanskje det kan gå bra, men jeg sitter fremdeles på gjerdet og tenker, jeg er gravid nå, men hvem vet, kanskje jeg mister neste uke. Ikke at det gjør smerten noe mindre, akkurat, men det er likevel min beste forsvarsstrategi....

Det er vår tur denne gangen!!!!

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

hmmm,kanskje jeg burde ta ul? Tør liksom ikke se,jeg...Har vært så trist hver gang jeg har gått ut av det legekontoret de siste årene.....

 

Jeg også sitter på gjerdet. Vil jo være optimist og prøver. men hver gang jeg forteller det til noen,så sier jeg,"men det holder sikkert ikke så lenge".....Og,det er ikke den O store tingen å fortelle lenger...Nå er det liksom sånn...."Fjerde forsøk i magen nå...Men jeg kan sikkert ta en øl med dere om noen uker..."

 

Fryktelig å ha det slik.

Smiler tappert og sier "So far so good" til familien...Vil jo at de skal beholde troen ihvertfall...