Angrer SÅ!

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter på 13 og 9 år. Er 37 år. Er gift. Etter sistemann fikk jeg en fødselsdepresjon, men oppsøkte ikke noen pga. det. Har også hatt en depresjon etter den, går fortsatt på cipralex. Like før jul ble jeg gravid, ante ikke hva jeg skulle gjøre, fordi jeg var veldig redd for ny svangerskapsdepresjon, og at jeg ikke skulle klare å ta meg av barnet hvis jeg ble psykisk syk, pga turnusjobbing o.l. Brukte 4 uker på å bestemme meg, fikk time til medisinsk abort to ganger, men klarte ikke gjennomføre det. Fikk en blødning og ble redd for at jeg hadde mistet barnet, men UL viste at alt var fint. Babyen vinket til oss på skjermen, og vi så tydelig at det var et lite barn. For 3 uker siden tok jeg kirurgisk abort (12 uker på vei), og nå angrer jeg forferdelig!!! Gråter og får så dårlig samvittighet. Når datteren min på 9 koser med meg, får jeg tårer i øynene fordi jeg tenker at jeg valgte bort en som kunne vært som henne... Jeg tenker nå at jeg ville klart det helt fint, kunne fått meg annen jobb uten turnusjobbing o.l. Ser på babyutstyr og har lyst til å bli gravid igjen..... tror jeg. Vet at det sikkert er hormoner i kroppen min som gjør meg litt "rar". Kan noen gi meg noen råd? Hvor lenge sitter disse hormonene i kroppen? Er det de som får meg til å ha så lyst til å bli gravid igjen? Hvor lenge burde jeg isåfall vente med å prøve? Tanken om at jeg da vil få panikk igjen har også slått meg, hva da? Abort igjen? Jeg er så forvirret og angrende. Hva skal jeg gjøre? Er det mulig å bestille en time til samtale med en jordmor selv om jeg ikke er gravid? Vil få luftet dette med depresjoner og oppfølging før en eventuelt ny graviditet.

[Anonym bruker]

 

Jeg tok abort igår, og angrer så mye, jeg forstår deg så godt.

Jeg våknet før samboeren våknet og ventet på at ringeklokken hans skulle ringe.

(jeg er hjemme med ungen vår på 8.måneder)

Da spurte jeg ham om vi kunne ha en ny baby.

 

Jeg klarer ikke tenke på noe annet enn å bli gravid igjen..

 

Jeg tror jeg leste i papirene at man bør vente til etter neste mens.

Altså nå har jeg blødning etter aborten, så jeg må vente til jeg får neste mens og prøve etterpå.

Sikkert om 7 uker for min del..

 

[Gjest]

Jeg er også i samme kategori som dere, tok abort og angret. Graviditeten var planlagt, men jeg fikk panikk og alt jeg tenkte på var å fjerne det som var inni meg! Med meg kom ikke angeren før etter et år. Det som har hjulpet meg er å tenke på hvorfor gjorde jeg det? Det er jo alltid en grunn til at man tar abort.. Hold fast på den, og gi dere tid til å sørge litt over dette. Jeg tenkte mye, og kom frem til at det er ikke vits i å angre. Etter hvert så sank det inn at det var det rette for meg DER og DA. Man må komme seg videre i livet, det nytter ikke å tenke tilbake på det man så gjerne skulle gjort annerledes, man kan bli gal av sånt!

 

Håper dere kommer frem til en løsning, nytt barn eller ei, tenk dere veldig godt om. Det var en grunn til at dere utførte aborten...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

to abort jeg å for noen år siden. etter å ha fått snart barn nr 2 anger jeg kjempemasse!! skjønner ikke at jeg kunne gjøre det jeg gjorde..ble overtalt av legen som mente jeg var for ung! fader altså! men hva kan jeg gjøre,har grått og slitt med det men tenker at jeg ikke kan se tilabake,må se framover og kose meg med de jeg har.. skjønner at du angrer..men var sikkert en grunn til at du faktisk bestemte deg for det,en viktig grunn som du ikke må glemme..for etter at du såg babyen på ul er dte jo ekstra vanskelig.. lykke til videre.. høres følt ut men prøvå legge det bak deg og glemme det for det blir bare verre av å tenke på det..! *stor klem fra en som vet hvordan du har det*

[Anonym bruker]

Hei du, tror jeg har "pratet" litt med deg på et annet forum tidligere.

Jeg vil bare si at jeg skjønner følelsene dine veldig. Jeg hadde det omtrent på samme måten for snart et år siden. Jeg kjenner veldig igjen følelsene dine for barna dine ...at du tenker på det når du koser med datteren din. Jeg har heldigvis erfart at tiden leger....og har ikke like vonde tanker lenger nå...tenker at jeg selvfølgelig har lov å være glad i de barna jeg er så heldig å ha og at barna fortjener at jeg er glad i dem!

 

Jeg har hatt det mye vondt etter aborten jeg tok, dårlig samvittighet, og hva viss - skulle ikke gjort det! - angrer osv! Grunnen til at jeg tok abort var at mannen min absolutt ikke ønsket et barn til da, han syntes vi hadde nok og var for gamle + en helsemessig problemstilling. Jeg var usikker hele tiden og er det framdeles dvs usikker på om det var riktig. Jeg kan imidlertid si at jeg har det mye bedre med meg selv nå enn for noen måneder siden. Jeg er heller ikke lenger så sikker på at det riktige for oss er å lage et barn til, men jeg tenker fram og tilbake på det...har ikke klart å konkludere helt enda.

 

Jeg vil tror at det i alle fall er mulig å bestille time hos sosionom på sykehuset (sikkert jordmor også) etter en abort. Den muligheten hadde jeg, selv om jeg ikke brukte den. Amathea er også en mulighet, de tar etterpå samtaler i alle fall. Jeg har mest brukt mannen min jeg da...orker ikke å prate om det med noen andre nå i alle fall. det er ingen andre i omgangskretsen som vet det.

 

Jeg håper du kommer deg ovenpå igjen og kan leve godt med valget du gjorde og at den lille spiren blir en del av din historie...slik er det for meg nå. Men jeg har ikke samme erfaring som deg med ultralyd, jeg så ikke den lille spiren og hadde neppe sett mye for det var tidlig. De så ikke noe hjerteslag eller noe.

 

Tankene dine er i alle fall normale, har hørt flere har det slik...selv om vi altså valgte det selv!

 

 

 

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

Jeg har nå vært til samtale hos Amathea og det var kjempefint! Er fortsatt helt besatt på å bli gravid igjen, men før jeg eventuellt går til det steget skal jeg ha flere ting "klart". Den største grunnen til at jeg tok abort var at jeg fikk en depresjon etter forrige fødsel. Har analysert grunnen for dette og ser at vanskene startet allerede på barselavdelingen. Sov ikke NOE på 3 døgn, og gråt konstant, da jeg sa fra om dette til personalet sa de at det bare ver barseltårer og at det var noe alle hadde. Minsten klarte ikke å suge så jeg pumpet melk i 3 måneder. Da jeg tenker tilbake så ser jeg jo at personalet på barsel ikke hjalp meg med ammingen i det heletatt. Jeg har aldri vært typen til å si ifra når det er noe jeg ikke er fornøyd med, men denne gangen skal jeg stille krav! Damen på Amathea sa jeg kunne ta kontakt med jordmor for samtale allerede før jeg blir gravid og at jeg dessuten kunne dra på et annet sykehus enn der jeg var sist. Dette skal jeg gjøre og håper jeg kan få en barseltid jeg kan se tilbake på som koselig, ikke bare tårer, pumping og stress. Det er desverre det som sitter igjen fra forrige gang..........

[Anonym bruker]

Så kjempebra at du har hatt en fin samtale med Amathea da!

 

Jeg håper det ordner seg for dere og at dere får et barn til dersom det er det dere ønsker. Men tenk grundig gjennom det og diskuter med mannen din, så dere ikke gjør noe forhastet. Det var jo en grunn til at du valgte som du valgte....Men dersom du får god oppfølging denne gangen går det sikkert bedre enn sist. Men husk at man ikke har noen garanti for hvordan en baby er, jeg har bl a erfaring med et kolikk barn....Jeg tror man må være innstilt på å ta det som det kommer med et lite barn i huset.

 

Samme anonyme som over her...