januar termin ble februarbaby(to uker over termin)

[celma]

Var på 2. overtidskontroll på Fredrikstad sykehus,,..da startet det endelig, etter at legen tøyde no skikkelig. Vi kom så vidt ut i bilen så kjendte jeg at det virkelig var noe på gang, vel hjemme 1 time senere fortsatte det med rier hvert 10 min. Begynnte å ta tiden utpå ettermidagen og så at jeg var nede i mellom åtte og fem min mellom, ringte sykehuset men fikk først beskjed om at riene varte for kort (var ca 30-40 sek lange), men etter at jeg forklarte at vi hadde en times kjørevei, og at vi allikevel hadde time til igangsetting dagen etter kunne vi bare komme. Var visst en hektisk kveld på føden så jeg fikk morfin å sove på til dagen etter.,..så kommer det som virket veldig skummelt og skremmende der og da men som endte veldig fint.

Satt i sengen med fosterreg. å spiste frokost, Jordmor kommer å sjekker registreringa og ber samboeren min rydde unna bager senger og matbrettet mitt, før hun løper ut å ringer på leger og anestesileger...Det må sies at de virkelig bare gjør allt for at mor og barn skal ha det bra, men det oppfattes veldig skummelt så tenk på det at de har kontroll selv om man selv mister den i en sånn situasjon. De måtte ta vannet og få fortgang på fødselen fordi babyen hadde så dårlig hjertefrekvens under riene mine. I mens gjorde de allt klart i tilfelle det måtte bli hastesnitt. Venefloner, kateter (som jeg var livredd som ikke gjorde noe vondt). De kjørte på med drypp, satte sånn registrering inn på hodet til babyen, og riene ble kraftigere og kraftigere. Etter flere timer der de forsøkte å få ting til å gå fortere, mens flere leger observerte babyen nøye stabiliserte babyens hjertefrekvens seg. Herfra gikk ting langt roligere for seg, jeg fikk etterhvert epidural da babyen lå så han trykket sinnsykt på noen nerver i ryggen (som å komme til himmelen) mens riene varte lengre og lengre. Det som skjedde med meg var at de hadde tirret å provosert frem en åpning på 6 cm og mente det kunne komme til å gå veldig fort, men livmormunnen reagerte etter hvert på den påkjenningen ved å trekke seg sammen igjen... så der holdt vi på i fire timer til før jg kunne begynne å presse. Gled dere til dere kan presse, smerten blir noe helt annet og du vet at det snart er over. Det er bare å ta i allt man kan, det hjalp og jeg kjennte virkelig babyen skli nedover. Det drøyde litt den siste tiden og babyen ble litt stressa, så legen satt bedøvelse nedentil og klippte (i tilfelle hun måtte bruke sugekopp)...men jeg ville IKKE at de skulle bruke sugekopp så jeg pressa dobelt så hardt tre fire ganger og da kom han helt av seg selv. Det kommer virkelig ubeskrivelige krefter de siste minuttene som folk har pratet om, og de er det bare og utnytte så kan man klare det utrolige. Jeg er så utrolig glag jeg klarte det selv, og at det ikke ble keisersnitt selv om jeg gråt etter det de tre første timene, ikke pga smerten men jeg var så redd for at babyen ikke hadde det bra. Men i ettertid skjønner jeg at om de virkelig hadde måttet det hadde de jo tatt han ut med keisrsnitt mye før i fødselen, og de følger NØYE med at det går bra. Man blir dødsredd, men må prøve å stole på legene og jordmødrene og på det de sier.

En lang historie prøvd å kortes ned....og som endte med vår prins liggende på brystet rett etter fødselen, den 6.2.09 kl 16.54. Helt vidunderlig følelse å tenke på at du har født barnet ditt, all smerte forsvannt da vi så han;) Han var 3660 og 52 lang, Helt perfekt;)

[Krepsen :)]

Gratulerer med lille gutten Godt at alt gikk bra til slutt