Skjønner ikke helt dette med å "sykemelde seg"

[Anonym bruker]

Når jeg leser her så virker det som om det er en enkel sak å få sykemelding av legen. At legene ukritisk skriver ut sykemeldinger i hytt og pine. Er det riktig? Det blir klaget på gravide som utnytter systemet, men er virkelig systemet så lett å utnytte som det gis inntrykk av her? Jeg lurer også på hva legen skriver som diagnoser i sykemeldingene til de som bare vil være hjemme og kose seg?

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Det finnes alltid de som utnytter systemet, ikke bare gravide som får seg sykemelding fordi de bare vil være hjemme og kose seg...husk det.

Tror ikke legene er ukritiske, men det er jo bare sånn at man må ta pasientene som kommer på alvor, ingen leger vet jo for sikkert hvordan tilstanden er, uten å ha vært i pasientens kropp selv. De må vurdere ut i fra den informasjonen som blir gitt dem. Det vil bli feil om leger skulle begynne å betvile sine pasienters plager åpenlyst.

Derimot er det innført noe som heter avventende sykemelding som ble tatt i bruk 1.sept i fjor. Her stilles det større krav til arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeid før legen skriver ut sykemelding. Arbeidsgiver må bekrefte at tilrettelegging av arbeid ikke er mulig før legen sykemelder 100%, om ikke diagnosen er såpass hemmende at den i seg selv stiller sterkere.

 

Jeg vet om mange som er gravide og sykemeldt på grunn av f.eks. søvnmangel/utmattethet (diagnose), svangerskapsdepresjon (diagnose), høyt/lavt blodtrykk, bekkenløsning (diagnose), komplisert svangerskap (blødninger, kynnere etc).

Jeg tror psykiske plager i forbindelse med svangerskap og fødsel ikke er rett uvanlig når det kommer til helt eller delvis fravær fra jobben. Disse plagene bør tas på alvor på lik linje med fysiske plager som bekkenløsning etc.

Her kommer da arbeidets art inn i bildet som en viktig faktor selvfølgelig.

 

[Anonym bruker]

Det kan være ganske lett å få sykemelding. Selv hadde jeg store problemer fra dag 1. Gikk likevel på jobb den første stunden, men løp jo mere på do for å spy enn jeg fikk gjort jobben min. Jeg skulle til legen for å høre om det var noe kvalmenedsettende jeg kunne fått. Men uten spørsmål skrev legen ut en sykem. på en måned. Den gikk ut å jeg startet på jobb igjen. Opplevde noen ganger at jeg ikke lenger klarte å gå eller stå oppreist, gikk til legevakten men legen der sa, det er bare svangerskapet. Hadet bra. Dagen etter reiste jeg til legen, mente man måtte jo undersøke litt mere enn bare å se på meg. Han utlendingen jeg hadde på legevakten ville nesten ikke ta på magen i det hele tatt. Fikk en grundigere undersøkelse hos min egen lege dagen etter. Bekkenløsning. Ble da 60% sykemeldt. Var det så ille så tidlig måtte jeg ta det litt med ro. Fikk også nummeret til en spesialist på bekken. Ble gal av å gå så mye hjemme, da sykem gikk ut reiste jeg til legen igjen for oppfølging. Hun spurte rutinespørsmål og en ny sykem på 60% lå på bordet. Jeg ville jo ikke ha så mye skulle jeg hatt en ny. Men side bekkenproblemene nå var spredd seg enda mere og diverse andre ting hadde kommet tilbake, fikk jeg ikke liv å gå uten sykem. Diagnosen = Bekkenløsning. Legen skrev også som merknad at jeg kom ikke tilbake i full stilling iløpet av svangerskapet.

 

Det er drit kjedelig å gå hjemme dag ut og dag inn. Men har jeg ikke noe valg har jeg ikke det. Jeg har til tider problemer med å handle på butikken pga bekkenet. Jeg gleder meg til å dra på jobb, men vet også at dagen etter er jeg ute av drift. Da klarer jeg ingenting.

[Anonym bruker]

Jeg dro til legen etter å ha slitt meg ut på jobb. Kastet opp hver dag i 5 uker, og begynte å gråte av lettelse da legen spurte om jeg ville ha sykemelding. Jeg hadde akkurat snakket med sjefen min om at jeg skulle få tilrettelegging. Så jeg sa til legen at jeg ville prøve 50% med tilrettelegging. Jeg angret noen ganger på at jeg ikke gikk med på 100%, men jeg er en sånn type som har en tendens til å strekke meg for langt.

Etter 4 uker begynte kvalmen å bli bedre, men nå kjenner jeg det i bekkenet. Jeg er redd det bare kommer til å bli verre. Men jeg er også redd svangerskapet skal gå så tregt om jeg skal bli sykemeldt allerede nå (15 uker). Så jeg kommer vel til å drøye legetimen altfor lenge denne gangen også. >_<.

[Anonym bruker]

Gravid i uke 29. Har jobbet sålangt i 2 svangerskap. Fikk meg en stukk da kjæresten måtte bære meg i seng...Følelsen av å ikke klare seg, ikke strekke til, var heilt jævlig, i tillegg til sinnsyke smerter i foten. (I utgangspunktet tåler jeg ganske mye). Gikk til legen, tårene sprutet, vet ikke om det var hormoner eller hva det var, men han gav meg 100 %sm i ca 18 dager, jeg hadde tenkt 50 i to uker. (godt jeg lot legen bestemme for de neste 2 ukene kom til å vise seg til å være 2 jævlige uker med masse smerte, kontinuerlig....(i slutten av sykemeldingen fikk jeg fysioterapaut til å se på meg) Bekkenlåsning, Bekkenløsning, krampe, voksesmerte, stiv og støle muskler, Store åreknuter som verker, kraftig halsbrann. Jeg bare sier det...Hadde holdt med bare 1 ting. Hvordan skulle dette gå jeg hadde jo fremdeles 11 uker igjen av svangerskapet. Det ballet på seg, jeg ville bare dø...vondt å sitte, stå, gå og ligge, når skulle jeg ikke ha vondt? Heldigvis med små justeringer og fysioterapi ble det bedre. Jeg må si jeg følte meg som en som satt i rullestol og nettopp hadde lært og gå når jeg ble "delivis friske meldt"

 

Jeg har vel tidligere vært den som f.eks kunne ha skrevet hovedteksten "skjønner ikke helt dette med å være sykemeldt". Men nå forstår jeg mye mer. Slutt å snakk nedlatende om dem, vi kan ikke forstå hvordan de har det før vi opplever litt selv. Å ja, noen er flinke til å utnytte systemet, men hvem det er vil vi aldri få vite, så drit i det...Sånn er det bare. Synd for de ødlegger for oss som virkelig har det vondt...

 

[Anonym bruker]

Jeg har alltid tenkt jobbe jobbe jobbe. Skit i det...det viktigste er at du klarer å ta deg av barnet som kommer til verden. Hvordan skal du få det til med krykker, vanskelig gange og mye smerter? Jeg har alltid strukket meg langt for arbeidsplassen men nå er jeg voksen og funnet ut at en skal ikke presse seg evt jobbe forenhver pris...

 

DET ER INGEN SOM TAKKER DEG FOR DEN JOBBEN DU GJØR.

 

HUSK DET....

 

Men barnet takker deg for at du er en oppegående MOR!

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det er alltid lett for flere av oss å få sykmelding for ingenting.

Men flere av oss har vondt...å føle seg dårlig og svakk gjor oss dårligere og vi kan ikke fungere bra på jobb eller hjem.

Jeg er 41 år, nummer 4 på vei og ha begynte med tidlig bekkenløsning, med legen min trodde ikke på meg. Sendt meg på jobb. Jeg har prøvd med det er vaskelig og tungt.Arbeidsgiveren gå total støtte til meg og endelig jordmor anbefalte meg å ta minst 50% sykemelding videre. Byttet legen oxo. Var lei meg.

Vi valger ikke å være syk, det er noe som kan skjer med alle og med deg også!..Hven lurer systemet må skamme seg, men ikke vi. VI er syk og ferdig met det.

Lei mamma

[Anonym bruker]

HI her. Jeg mente ikke å være nedlatende i denne tråden, ikke i det hele tatt. Jeg er selv delvis sykemeldt pga svangerskapsplager. Men jeg støter alltid på uttrykket " å sykemelde seg". Det er legen som sykemelder, og det er på bakgrunn av en sykdom eller plage. Ikke sant? Denne tråden skrev jeg fordi jeg så i "det er ikke ok å sykemelde seg"-tråden at det var mye rare holdninger når det gjelder gravide og sykemeldinger. Det virker som at majoriteten tror at gravide blir sykemeldt (eller "sykemelder seg") fordi de vil kose seg hjemme. Jeg synes det er DRITKJEDELIG å være hjemme, men jobben gjør ikke noe godt for helsa mi akkurat nå, så da er det ikke noe alternativ.

[piamiss]

jeg vet så veldig godt hvordan det er det du beskriver! Er i akkurat samme situasjon selv. måtte bli 100% sykmeldt, da jeg jobber kveld og natt i hjemmesykepleien, og da er det enten eller... På dagtid er jeg hjemme med minstejenta på 1 år som ikke fikk bhg, og hun kan jeg jo ikke sykmelde meg fra... ikke akkurat å "lytte til bekkenet" å være hjemme med småbarn når man har bekkenløsning! men sånn er det... ikke helt ideelt. Er så lei av å måtte forklare hva bekkenløsning er, da man får følelsen av at andre tror man syter og "bare har litt vondt i rygg og stiv og støl i bekkenet". Bekkenløsning er IKKE syt, det er en grunn til at legene skriver ut sykmld. Rett og slett fordi kroppen ikke virker som den skal og det er MYE smerter i bevegelser som før var helt naturlige.(eks trille handlevogn på butikken). Til deg "anonym", håper du blir helt bra igjen etterpå! Man tenker jo at nå er man invalid for alltid når det er som verst...men som oftest går det over. Lykke til! Ps. sklilaken fra hjelpemiddelsentralen gjør underverker!!!! det anbefales! Hadde det i forrige sv.skap, må snart skaffe det denne gangen også..

[Frk.Marte]

Jeg tenkte på samme måten.. er nå 21 uker med vår første, og har hatt bekkenløsning siden uke 9 (diagnose).... Mitt "ønske" for svangerskapet var å kunne være like aktiv som før jeg ble gravid og leve som "normalt".. Det er ingen sykdom å være gravid, den er jeg helt med på, det er faktisk en normaltilstand, kroppen er laget for å bære barn til denne verden:) Tenk så fantastisk

MEN!! Når man ikke klarer å fungere normalt, når ALT gjør vondt uansett hvordan man vrir og vender på seg.... Og jeg tenker som så, skal jeg fungere 100% på jobb også være helt slått ut av smertene når jeg da kommer hjem? Nei, ingen stiller seg opp å takker for den jobben jeg gjør...og det er kun meg selv ( og sambo som må bære, kle på sokker og trøste) det går utover...

Nå har jeg vært 100% sykemeldt siden jul, da var det stopp både pga kvalme og bekkenet..herregud.. nå kan jeg ikke svømme lengre heller, fordi ryggen og nakken har sagt stopp.. Jeg har en superfantastisk fysio/manuellterapaut som står av både frustrasjon, sinne og tårer..og sakte men sikkert føler jeg at jeg får "kontroll" på smertene...Jeg ønsker mer enn NOE annet å være en oppegående mamma, og er så redd for dette er noe jeg (mest sannsynlig)kommer til å slite med en god stund etter fødselen...

[Anonym bruker]

at det går an og si noe så teit.fy og fy.

Om vi ikke ha det bra på jobben vi gravide så må man nok vekk der fra ellers går alt utover barnet vi bærer. Selv er jeg sykemeldt på grunn av komplikasjoner i svangerskapet + i tilleg til det problemer på jobben hvor jeg er ikke velkommen nå lengre engang ,der er det baksnakking, ingen som sier God Morgen nå lengre,og fordeling av arbeider hadde vi før alt på plass mens nå er det bare masse på meg fordi de vet at jeg skal ut i permisjon osv. Litt av en hønsegård jeg jobbet i.

Man kan ikke ta pause om ikke noen der komenterer om graviditeten og hvor stor jeg er uffffffff. litt av en helvete der oppe . Kvinner er det verste jeg har opplevd er og jobbe med spesielt når man er gravid. Så er man på en måte i veien for noen der oppe og de har lyst og bli kvitt deg for godt. Sykt men sant.