Er så i tvil...

[Anonym bruker]

Har 2 fødsler bak meg...

Den siste var ikke noe særlig. For stort barn som satt fast, osv.

Denne gangen får jeg lov til å ta keisersnitt om jeg vil.

 

Meeeen...

 

Jeg har kommet meg så raskt etter de vaginale fødslene, og er skikkelig redd for å bli "pleie"pasient ved et ks. Har tross alt 2 små barn hjemme fra før av som trenger mammaen sin...

Har også fått tilbud om å bli strippet fra uke 38, slik at dette barnet ikke blir så stort, og at jeg kommer igang litt raskere.

Har nå gått 29 uker av svangerskapet, og kjenner absolutt ingen glede over babyen i magen.. rett og slett fordi jeg er så redd!

 

Noen som har prøvd begge deler? Altså ks og vaginal?

[Anonym bruker]

Har ikke tatt ks, men har hatt en fødsel hvor barnet satt fast og jeg var utslitt.. Jeg synes kanskje de skulle sjekke på UL litt tidligere enn uke 38 hvor stort barnet ditt er og evt sette igang enda litt tidligere..

 

Vet med meg selv at jeg kun ville tatt KS dersom det medisinsk var det eneste forsvarlige.. Har vært med og sett begge deler og ikke tvil om at jeg ville valgt vaginal fødsel der det er mulig.. Både av hansyn til meg selv og fordi det er det beste for barnet:)

 

KS har ikke bare lengre rekonvalesenstid, men det er et stort inngrep og alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko..

[Anonym bruker]

Har vært på vekst-estimering i uke 28, og skal hver mnd frem til termin. Sist ble barnet beregnet til å være ca.4kg ved termin. Vet at om ungen viser seg å være rundt 4,4, får jeg ks uansett, fordi det var det forrige barnet mitt lå på...

[Anonym bruker]

Jeg tok akutt ks fordi jeg ikke fikk åpning. Det er jo en operasjon men det er veldig mye skremselpropaganda rundt dette med ks altså. Jeg var oppe og gikk samme dagen. På trilletur etter 5-6 dager og løftet så og si normalt etter en 3 ukers tid, hadde heller ikke mye vondt. Jeg tror nok ikke ks er noen lettere enn vaginalt, men tror jammen ikke det er så mye verre heller. Jeg hadde iallefall en fin opplevelse, til tross for mange lange timer med smerte og en utslitt kropp før ks ble tatt. Var flere på barsel som slet med å gå, sitte og gå på do. og noen var sengeliggende pga revning og det tror jeg ikke er å mye bedre !

 

Har snakket med flere som har tatt ks og de aller aller fleste hadde en fin opplevelse og kom seg fort igjen etterpå.

 

Lykke til med avgjørelsen:-)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Helt enig med deg. Jeg har ikke født selv, men tror det er mye skremselspropaganda ute og går, akkurat som det er mye skremselshistorier rundt vaginale fødsler. Hvis man setter seg ordentlig inn i det og leser om keisersnitt, så har ihvertfall jeg fått inntrykk av at det er sjelden det forekommer komplikasjoner. Og komplikasjoner forekommer også under vaginale fødsler. Det er steintøft for en beibi å skal fødes vaginalt, men det er ingen spesiell påkjennelse og bli hentet direkte ut fra magen.

 

De jeg kjenner som har tatt keisersnitt (og det er en del), har ikke hatt noen form for komplikasjoner og de har også vært oppe og gått ganske raskt. Derimot har de sluppet unna revnet underliv, følelelsesløs og sår endetarm. Det foretas mange mange kirurgiske inngrep hver dag i Norge og stort sett går det bra, spesielt hvis det er planlagt og man kan gjøre inngrepet grundig og ordentlig.

[Anonym bruker]

Sakset dette fra en side om ks.. Så ikke si at komplikasjonene er få...

 

 

20 prosent får komplikasjoner etter keisersnitt

 

Risikoen for komplikasjoner hos mor og barn øker mye ved keisersnitt, sammenlignet med en vaginal fødsel.

 

- Fra Norge vet vi at ca. 20 prosent av alle mødre som blir forløst ved keisersnitt, får komplikasjoner av en eller annen type. De fleste av komplikasjonene er mindre alvorlige, men det er ingen tvil om at alvorlige, dramatiske og livstruende komplikasjoner er langt vanligere ved keisersnitt enn hos dem som føder på vanlig måte (vaginal fødsel). Dette gjelder også barnet, sier Backe.

 

Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at barnet havner på nyfødt-intensiv avdeling ved planlagt keisersnitt, fremfor vaginal fødsel. Årsaken er som oftest forbigående lungeproblemer.

 

- Når barnet blir født på vanlig måte, er det veldig stresset når det blir født. Et høyt nivå med stresshormoner er sannsynligvis hensiktsmessig for å omstille seg til å leve utenfor livmoren. Barn som blir født ved keisersnitt, er mer uforberedt til den situasjonen. Dersom mor har hatt rier før keisersnittet, er dette en fordel. Da reduseres disse forskjellene, sier Backe.